Gå til innhold

1 En mann som het Lasarus, var blitt syk. Han var fra Betania, landsbyen der Maria og hennes søster Marta bodde.

Karlingash Tokmuratora

Foto: Karlingash Tokmuratora

Veien til tro gikk gjennom sønnen med Downs syndrom

22. august 2011.

«Moren min forandret seg helt da hun ble kristen,» sier Karlingash Tokmuratora på godt engelsk. Hun er en kortvokst, moden kvinne med sentralasiatiske trekk, rolig og selvtrygg. Til vanlig underviser hun i
engelsk og er tolk fra kasakhisk til engelsk.

«Selv er jeg universitetsutdannet. Moren min har bare folkeskole, sju års skolegang, og gjennom min oppvekst leste hun nesten ikke en bok. Men da hun ble kristen, kom hun med forklaringer og svar på ting jeg ikke visste om. Hun studerte Bibelen på egen hånd; det forandret henne helt. Og det gjorde inntrykk på meg.»

Dette skjedde i 1991. To år tidligere hadde Karlingash født en sønn med Downs syndrom. Sønnen og moren skulle bli Guds vei til Karlingash' hjerte.

Forkynnelse i bilder
«Flere år tidligere besøkte jeg min bror i St Petersburg. Der gikk vi på Eremitasjen, det var mange religiøse motiver, og det slo meg at alle malte på den samme historien. Her var Flukten til Egypt og Barnedrapene i Betlehem, og jeg tenkte: Hvor er det tatt fra? Da jeg så bildene av Jesus med tornekronen, skremte det meg, men jeg fikk også lyst til å lese i Bibelen.»

Langsomt vendepunkt
Det hadde ikke blitt noe av med det første. Men da sønnen med Downs syndrom ble født og hun var langt nede, sa moren at hun måtte be om tilgivelse. Og etter noen år, da hun og sønnen var med moren til kirken, spurte moren om hun ikke ville ta med seg sønnen fram til forbønn og velsignelse. Det ble et langsomt vendepunkt.

Moren startet en liten kasakhisk-talende menighet og Karlingash tolket for to amerikanere som gikk der en tid. Hun lyttet til talene for å gi innholdet videre, og gradvis begynte hun å bruke ordet «vi».

Mange sjanser
Men livet falt ikke på plass. Mannen ble sjalu på kirken, han var født muslim, nå dro han fra henne og de to små barna deres. «Gud tok ham til side en stund så jeg fikk vokse i tro,» sier hun. Hun prøvde å bli skilt for å få økonomisk støtte, men det kom stadig ting i veien. Etter 2- 3 år kom han tilbake og ba om tilgivelse. Etter et par år ble han kristen.

«Sønnen min døde på sin 18-årsdag. Men sammen med min mor, og med bildene fra Eremitasjen var han en god veiviser til Gud.»