Gå til innhold

11 Jeg er den gode gjeteren. Den gode gjeteren gir livet sitt for sauene.

Den hellige Kyrillos og den hellige Methodios

Foto: Den hellige Kyrillos og den hellige Methodios

Den hellige Kyrillos og den hellige Methodios – Bibelen på kirkeslavisk

02. august 2012.

Slaver-apostlene eller slaver-misjonærene er de ofte blitt kalt brødrene Kyrillos og Methodios. De var bysantiske munker som levde på 800-tallet.

Etter oppfordring av fyrsten av Mähren sendte keiseren av Bysants brødrene til fyrstens land for å undervise folket der i den kristne tro på deres eget språk. I 863 kom de til Morava og der oversatte de nesten hele Bibelen til gammelslavisk eller kirkeslavisk. Den bulgarske, slaviske dialekten som brødrene selv brukte, ble forstått av slaverne så vel i Mähren, som i de andre slaviske landene der denne bibeloversettelsen etter hvert trengte inn. Og det er denne bulgarske dialekten som i dag ofte blir kalt kirkeslavisk, fordi den er beholdt som kirkespråk hos de slaverne som ble kristnet fra Bysants. Det var denne bibeloversettelsen fra Kyrillos’ og Methodios’ hånd som trengte inn i Russland.

Allerede før de dro av gårde hadde Kyrillos utarbeidet et eget alfabet, som var bygget på det greske alfabetet. Men alfabetet hadde et tillegg på 10 bokstaver for særpregede slaviske lyder som var ukjente på gresk. Det kyrilliske alfabetet har derfor hele 38 bokstaver, og hver bokstav har også en tallverdi. I 2011 brukte 252 millioner mennesker i Europa og Asia dette alfabetet, deriblant Russland, Ukraina, Bulgaria og Serbia. Av ikke-slaviske språk kan nevnes bl.a. kasakh og tatar.

Det kyrilliske alfabetet blir også kalt azbuka. Navnet kommer av de to første bokstavene i det kyrilliske alfabetet, på samme måte som vi har fått vårt ord alfabet fra de to første bokstavene i det greske alfabetet, alfa og beta.

Kirkeslavisk var lenge i bruk som vanlig skriftspråk blant de ortodokse slaverne. Fra 1700-tallet ble kirkeslavisk avløst av de nasjonale språkene, men det er fremdeles bevart som liturgisk språk i de slavisk- ortodokse kirkene. På mange måter har kirkeslavisk spilt en lignende rolle for Øst-Europas språk og kultur som latinen har i Vest-Europa.

I januar 2007 ble Bulgaria med i EU, og kyrillisk ble derved EUs tredje offisielle alfabet, etter det latinske og det greske.

Et eksempel: den slaviske formen -grad (russisk -gorod) ordet for ‘by’ i navn som Leningrad og Stalingrad.