Gå til innhold

1 En salme av David.

Herren er min hyrde,
jeg mangler ikke noe.

Familien til Volodymyr Shkolnyok

Foto: Familien til Volodymyr Shkolnyok

Volodymyr Shkolnyoks vitnesbyrd

12. august 2012.

Volodymyr er fra en liten landsby 20 km fra Lviv, vest i Ukraina. Han forteller: Jeg er nå 45 år gammel. Jeg vokste opp i en helt tradisjonell familie med to foreldre og en eldre bror. Vi var ikke rike, men vi gikk aldri sultne til sengs. En gang i året gikk vi i kirken. Det var til påske. Jeg trodde den gangen at det var nok for å kalle seg en kristen. På fritiden var jeg opptatt av sport, spesielt fotball. Drømmen var å bli en profesjonell fotballspiller.

Volodymyr Shkolnyok

Da jeg var 15 år, ville jeg løsrive meg fra foreldrekontroll og strenge regler. Mitt liv tok en ny retning, der fotballen ble byttet ut med et røft og utsvevende liv. Jenter, narkotika og nye venner fikk bestemme hverdagen.

Da jeg var 18 år vervet jeg meg til den sovjetiske armé. Jeg giftet meg og fikk en sønn. Livet så lovende ut i noen år. Men ekteskapet havarerte etter kort tid, og sønnen min som da bare var 4 år gammel, skulle det gå mange år før jeg fikk se igjen. Jeg tok opp igjen mitt gamle liv der narkotika og stjeling preget dagene. Jeg ble tatt og satt i fengsel flere ganger. Til slutt trodde jeg at jeg ikke lenger kunne komme ut av denne onde sirkelen. Jeg var deprimert og langt nede.

Men en dag skjedde det noe. Det kom noen på besøk i fengselet. De fortalte om et helt annet slags liv – et liv med Gud, et liv fylt med glede. De fortalte om hva Jesus kan gjøre med mennesker og om en forvandlende kraft. De ga meg et nytestamente da de gikk. Jeg hadde ikke tenkt å lese i det, men tenkte at papiret i det minste kunne brukes til sigarettpapir. Men ”noe” trakk meg mot boka, og jeg begynte å lese.

Kona til Volodymyr

Takk for Bibelen! Denne skinnutgaven har jeg ønsket meg i to år.

Ordet virket, og der på fengselscella falt jeg på kne og ba Gud om å få et nytt liv. I 2001 ble jeg født på ny. Jeg som hadde røykt i 20 år, sluttet på et øyeblikk. Jeg som hadde bannet så det lyste, fikk umiddelbart et rent språk. I 2002 kom jeg ut av fengselet. Det første jeg ba om var å bli døpt. Kort tid etter ga Gud meg en ny ledsager, en fantastisk kone. I dag, 10 år senere, er jeg en fri mann, men jeg er helt avhengig av Gud. Ved Guds inngripen i mitt liv ble jeg en diakon, en misjonær, en fengselsprest og en far til seks.

Mine foreldre som nesten hadde gitt meg opp, har fått sønnen sin igjen. Etter mange år har jeg også fått kontakt med min sønn fra første ekteskap. Han har også kommet til tro.