Gå til innhold

1 Nettopp da kom disiplene og spurte Jesus: «Hvem er den største i himmelriket?»

Telefonnummer - bestilling av julekort

I disse dager vil mange finne et vedlegg til Agenda 3:16, Ennå er det håp, Vårt Land, Dagen, Norge IDAG og Korsets Seier fra Bibelselskapets misjonsarbeid Bibelgaven. I dette vedlegget ligger et bestillingskort for flotte julekort. Dessverre har det sneket seg inn feil i telefonnummer på dette bestillingskortet. Riktig telefonnummer er 47 97 64 70.
Fengselet

Foto: Fengselet

Bibelstudier i fengselet

11. januar 2013.

«Jeg ser hvordan fangene forandres», sier direktør Sovanna i forbedringsanstalt nr 3 i Tropaing Phlong i Kambodsja. Dette er et fengsel med 1500 innsatte. De fleste har lange dommer for drap eller narkotikasmugling. Her sitter fanger med dommer på opp til 80 år, som i noen tilfeller kan reduseres til 20 år hvis kongen gir amnesti. Sovanna er ikke selv kristen, men han er meget fornøyd med resultatet av det kristne fengselsarbeidet.

«Jeg har sett hvordan bibelstudiene gir bedre ro, disiplin og orden. Da de kom, var de tomme i hjertet, det var det som brakte dem hit. Men nå vet de forskjell på godt og ondt, og de har funnet noe som gir livet mening», sier fengselsdirektøren.

Det er pastor Kakkada Tuon fra baptistkirken som startet dette arbeidet for snart to år siden. Han har tidligere drevet arbeid i fengsler i Phnom Penh by, men Tropaing Phlong ligger vel 200 km fra hovedstaden, bare noen få km fra grensen til Vietnam.

«Jeg begynte å arbeide her fordi fangene nesten aldri får besøk av noen», forteller han. «Fengselet ligger langt unna byen, og det tar lang tid og koster mye å komme på besøk. For et år siden hadde vi dåp for første gang, og den dagen ble 250 av dem døpt. Vi brakte inn en stor tank til å døpe dem i».

«Mange i dette fengselet er friere enn mange utenfor», sier Kakkada. «Dette er mennesker som har bekjent sin synd og kan begynne på nytt. De er ivrige bibellesere, og de har lært at Jesus Kristus setter dem fri. De fleste kommer fra en buddhistisk bakgrunn, og i den religionen har man ingen håp om å bli satt fri.

Når folk fra kirken kommer på besøk, har de med seg litt ris, brød, kanskje en tannbørste og litt såpe. Det er mangel på det meste i fengselet.

For oss har det vært lettere å komme inn her enn i andre fengsler. Jeg måtte helt til topps på nasjonalt nivå for å få tillatelse til å arbeide i dette fengselet, men siden det har jeg kunnet avtale alt direkte med direktør Sovanna. Verken han eller noen av hans ansatte i fengselet har bedt om gaver for å slippe oss til – det er ikke vanlig hos oss.»

Kakkada fortsetter: «Vi ber og drømmer om å bygge et senter der vi kan lære opp de som løslates fra fengselet, slik at de lettere kan tilpasse seg samfunnet. De trenger hjelp når de slippes ut. De fleste innsatte er ugifte, og de kan bli en stor ressurs for kirkene når de løslates fra fengselet.»

Over 500 av fangene får leseopplæring, og de utdannes innen mange praktiske håndverk, i mekanikk, elektronikk, musikk og kunst. Noen får også arbeide på markene som tilhører fengselet, men bare når det nærmer seg løslatelse.