Gå til innhold

8 Da sa Boas til Rut: «Hør, min datter! Gå ikke for å sanke aks på noen annen åker. Gå ikke herfra, men hold deg til tjenestejentene mine.

Prest Hanoi

Foto: Prest Hanoi

Den katolske kirke i Hanoi

11. januar 2013.

’Det er ikke lett å være kirke under et kommunistisk styre’, sier en av de katolske prestene i Hanoi. ’Regimet liker dårlig at vi kritiserer dem.

Menneskerettigheter, ytringsfrihet og religiøse rettigheter. Det er kanskje grunnen til at kirken er full hver eneste helg. Vi er ikke redd for å gi uttrykk for våre meninger’, legger pateren til.

Han fortsetter: ’I en ettpartistat som Vietnam er dette klart provoserende, og det har vært et spent forhold mellom Den katolske kirke og myndighetene gjennom mange år, etter den kommunistiske maktovertakelsen som for Nord-Vietnam skjedde i 1954.

Hver eneste helg er det rundt 10 000 mennesker i kirken, og vi har 6-7 messer’, forteller han. ’Vi er opptatt av sosial rettferdighet og reagerer når menneskerettigheter brytes. De fattige opplever at vi står på deres side. Det er derfor at også så mange ikke-kristne kommer til kirken’.

Pateren er glad for den nye Bibelen som er utgitt i samarbeid med Bibelselskapet. ’Alle vi som arbeider her, er glad i Bibelen’, sier han. ’Vi har fokus på forkynnelse og undervisning. Og ved hver gudstjeneste deles det ut et ark med dagens tekst som alle kan ta med seg hjem’.

Selv om pateren er regimekritisk, sier han at de troende fritt kan komme til gudstjeneste. Det er ingen som blander seg inn, kanskje bare med noen få unntak hvis det er troende som har høye posisjoner i samfunnet. Men Den katolske kirken i Nord-Vietnam er vesentlig mindre enn den tilsvarende kirken i Sør-Vietnam.

’Vietnameserne og andre i sørøst Asia er religiøse mennesker’, sier pateren. ’Men kommunistene lærte oss at det ikke fantes noen tro. Men nå har de mistet troen på sin egen ideologi. Og uten tro – har livet ingen mening’, avslutter han.