Gå til innhold

10 Men de var trassige
og gjorde hans hellige Ånd sorg.
Så ble han en fiende for dem,
han kjempet selv imot dem.

Foto:

Bibelgaven i Ecuador - del 5: Møte med oversettelsesteamet i Canjar

06. august 2013.

For to år siden ble det innviet en ny bibeloversettelse i Canjar på lokalspråket quichua. Dette er det samme språket som inkaene i Peru snakket og som ble brukt fra de nordlige delene av Chile til de sørlige delene av Colombia.

I løpet av de 500 årene som er gått siden den gangen, har språket endret seg som følge av den spanske erobringen. Det har vært nødvendig å oversette Bibelen til en rekke av de ulike variantene av språket, siden de ikke lenger kan forstå hverandre.

Vi tok en prat med dem: Hva har den nye oversettelsen betydd? «De som i dag er over 45 år, kan ofte ikke lese og skrive», sier Oliva, som har et særskilt ansvar for leseopplæring. «Det er ikke viktig bare for å kunne lese Bibelen. Det er f.eks. vanskeligere for dem som ikke kan lese, å lære nye sanger. De som er yngre har lært å lese, men ikke på quichua. Derfor har også de behov for leseopplæring». «I baptistkirken har vi satt i gang et tiltak for å bruke de nye tekstene», sier Manuel. «Vi bruker dem på søndagsskolen, og vi synger mange vers på quichua i gudstjenesten».

«Når jeg spør Segundo Palchisaca om hva det betyr for ham å delta i oversettelsesarbeidet, er svaret mer komplisert. «Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne», sier han. «For oss indianere (han bruker ordet «indio» som er et belastet ord) var det forbudt å lese Bibelen. Ja selv å ta på den var en synd. Vi ble fortalt hva vi skulle tro på. For meg var det derfor en lang kamp å finne sannheten. To ganger leste jeg hele Bibelen på spansk, og der fant jeg de svarene jeg lette etter, men de var forskjellige fra dem jeg hadde blitt fortalt. Det sto for eksempel ingen ting i Skriften om den makten presten mente at han hadde. Jeg begynte derfor å stille mange spørsmål, så mange spørsmål at noen til slutt ville angripe meg. Men Gud beskyttet meg».

«Guds Ord er vidunderlig» sier Remigio. «Min mor, som nå er 75, sier hun ofte har mye mer igjen for å lytte til Bibelen enn å lytte til en preken fra en pastor. Det er mange som sier at de nå forstår hva evangeliet handler om. Ungdommen er ikke så flinke til å bruke quichua – de vil heller snakke spansk. Men quichua er vårt språk og vår kultur».

«Evangeliet har forandret Canjar på en positiv måte. Det har gjort oss stolte å få Bibelen på vårt eget språk. Vi trenger ikke lenger å la oss undertrykke slik vi har blitt det i mange hundre år».