Gå til innhold

15 En av gjestene som hørte dette, sa til ham: «Salig er den som får sitte til bords i Guds rike.»

Skoer foran husmenigheten.

Foto: Skoer foran husmenigheten.

Bibelgaven i Kasakhstan - del 3:
Menigheten i tiende etasje

22. august 2013.

– Nærmere himmelen kommer du ikke, sier de og ønsker oss velkommen til søndagsmøte i den lille husmenigheten i en boligblokk i Astana.

– Beklager at heisen ikke er ferdig! Vi har gått trappene opp til i 10. etasje. Den unge familien bor i en høyblokk med 1200 leiligheter i Kasakhstans nye hovedstad Astana. Blokka skulle ha vært ferdig for seks år siden, men neste år er den ferdig – tror de. Først må bare garasjeanlegget bli ferdig; det trengs når det kan bli førti minusgrader om vinteren og førti plussgrader om sommeren.

Det er vanlig med husmenigheter i Kasakhstan, spesielt blant ungdommer. Mange av de nye kristne har ikke noe forhold til de tradisjonelle kirkene. De vil heller samles uformelt, hjemme hos hverandre. Møtene går på omgang. De fleste har plass til 10-15 personer, når de rydder unna møblene og sitter på gulvet.

– Vi bruker russiske bibler, i den Sentralasiatiske oversettelsen. Den passer godt for oss, sier Malik, en av de tre eldstebrødrene i menigheten.

– Mange av oss har muslimsk bakgrunn. Vi kjenner oss igjen i denne bibelutgaven, for her kalles Jesus Isha, det navnet som muslimene bruker på Jesus.

De fleste i menigheten har kommet til tro gjennom kristent studentarbeid. I dag kommer det 12-15 på søndagsmøtet. De er alle i 20- og 30-årene. Møtene består av lovsang, bibelundervisning og bønn i mindre grupper. De har også stelt i stand litt mat; frukt, brød, kake og te. Måltidet er en viktig del av fellesskapet.


- Bibelen ble viktig for meg

– Vennene mine snakket så varmt om Bibelen, sier Olga (31). Hun er gift med Malik, en av eldstebrødrene i den lille husmenigheten, og forteller om sin vei til kristen tro.

Olga fra husmenigheten

– Jeg har ateistisk bakgrunn. Men jeg ble kjent med noen kristne som var så hjertelige, og de gjorde inntrykk på meg. De fortalte at Gud elsker alle mennesker, også meg. De sa at Guds kjærlighet er annerledes enn vår: Våre foreldre dør, men Gud er alltid der for oss.

– En dag stilte en foreleser på universitetet et spørsmål: «Hvorfor lever vi? Spørsmålet ga meg en lengsel etter å finne meningen med livet. Jeg oppsøkte først ulike kirker, uten å finne svar. Så ble jeg med på et møte hos noen kristne venner. Der opplevde jeg en positiv stemning som førte meg videre i letingen etter mening med livet.

– Etter et halvt år skulle noen av de kristne vennene mine flytte. Da tenkte jeg: Hvem skal jeg nå spørre om det jeg lurer på? Jeg måtte ta et valg før de reiste. Et vers i Johannes’ Åpenbaring hjalp meg: «Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, vil jeg gå inn…» (Joh Åp 3,20) Jeg åpnet døren og følte at Gud kom inn i livet mitt.

– Så møtte jeg Malik. Han var blitt kristen før meg, og han sendte meg oppmuntringer om å gripe troen. Han ga meg også en bibel som ble viktig for meg. Senere har jeg fått flere bibler. Det er flott å kunne lese Guds ord i flere oversettelser for å kunne forstå Ordet enda bedre.