Gå til innhold

9 En gang de hadde spist og drukket i Sjilo, reiste Hanna seg og trådte fram for Herrens ansikt. Ved dørstolpen til Herrens tempel satt presten Eli på stolen sin.

<strong>Bibeldagen 2014:</strong>&nbsp;&laquo;En million bibler til Cuba&raquo;.&nbsp;Foto: Dag Kj&aelig;r Smemo<br /> <a href="~/link.aspx?_id=4B3361152A39469A955B9B99016038DB&amp;_z=z" target="_blank">Last ned Word-dokumenter og bilder i h&oslash;y oppl&oslash;sning</a> (egnet til trykk).

Foto: Bibeldagen 2014: «En million bibler til Cuba». Foto: Dag Kjær Smemo
Last ned Word-dokumenter og bilder i høy oppløsning (egnet til trykk).

«Folk spør om å få låne Bibelen min for å skrive av bibelvers»

09. januar 2014. Tekst: Hans J. Sagrusten / Foto: Dag Kjær Smemo

Metodistkirken i Santiago de Cuba, 1. mars 2013:

Metodistkirken i Santiago de Cuba er gammel og ærverdig. Den ble stiftet for 112 år siden, mens metodistkirken nasjonalt er hele 130 år. Kontorene ligger i et hvitt hus i to etasjer med utvendige trapper. Inne er det velstelt og fint. Men ved siden av kontorene ligger et totalt rasert kirkerom. På høye stillaser er det lagt et provisorisk tak av rustne bølgeblikkplater. Med alle de små spikerhullene er det som å se opp i en mørk stjernehimmel.

I et lite siderom er det stuet bort musikkinstrumenter og annet inventar, blant annet et velbrukt lite flygel. Flere bygningsarbeidere er i gang med å mure opp en ny vegg. Men dette er ingen vanlig ombygging. Her ble alt rasert av orkanen «Sandy» høsten 2012. Nå river de ned restene av den gamle kirken og bygger en ny.

To ivrige kvinner tar imot oss. Som i så mange andre kirker på Cuba, er det kvinnene som holder hjulene i gang her.

- Her er det folk hele dagen. Vi åpner dørene klokka seks om morgenen. En kvinne i forsamlingen går her og rydder og vasker, og hun lager mat til folk som kommer innom.

Dette møter vi i mange kirker på Cuba. Det virker som om alle kirker har en slik kvinne som tar imot folk og skaper et sosialt møtested for hele nabolaget. Vi som kommer fra Norge, tenker på alle kirkerommene våre som står stengt gjennom uka, mens mange mennesker i nabolaget er ensomme.

- Det er omkring 225 mennesker som kommer til gudstjeneste her, sier Sonia Domecq (53), som er sekretæren til pastoren.

De to kvinnene er ikke helt enige om hvor mange medlemmer de har, men Sonia mener det er 335. Kirken ligger sentralt plassert, og det kommer mange fra nabolaget i løpet av dagen. Det kommer spesielt mange barn hit. Den eldste av de to kvinnene, Mirta Crispin Romero (61) har vært søndagsskolelærer i mange år:

- Vi har åtte grupper i søndagsskolen her, med i alt 67 barn. Mange av barna i nabolaget kommer hit på søndagsskole, andre er barnebarn til de eldre medlemmene og kommer sammen med besteforeldrene sine.

Det er også 30 bibelstudiegrupper i forsamlingen.

- Det er ikke nok bibler til alle i bibelgruppene. Det er vanskelig. Vi har ikke engang bibler vi kan låne ut til de som vil bli medlemmer. Vi har ikke fått tak i nye bibler på lenge.

Vi spør hvordan en kan ha bibelstudiegrupper med så få bibler.

- Bibelgruppelederen leser høyt fra Bibelen. Så kan folk stille spørsmål og snakke sammen om teksten de har hørt. Bibelen blir sendt rundt i gruppa, så folk kan slå opp og lese selv.

Sonia er leder for to av bibelstudiegruppene. - Folk ber ofte om å få låne Bibelen min, slik

at de kan skrive av bibelvers vi har snakket om. Sonia forteller at de vil gi folk som ikke har sin egen bibel, et sted hvor de kan lese og studere: - Vi vil lage et bibelsk ressurssenter i kirken her, hvor folk kan komme for å studere Bibelen. Den eldste av de to kvinnene forteller om barnebarnet som heter Luis:

- Jeg har et barnebarn på 11 år som er så ivrig. Han sier: «Jeg vil bli pastor, jeg vil bli pastor – har du en bibel til meg?» Men jeg har ingen bibel å gi ham.

Gleden er stor når de får de biblene som Alain, generalsekretæren i Bibelkommisjonen på Cuba, har tatt med seg. De to smiler og følger oss ut på gata, gjennom det ødelagte kirkerommet sitt. Nå skal noen nye i forsamlingen få sin egen bibel.


Nynorsk:

«Folk spør om å få låne Bibelen min for å skrive av bibelvers»

Metodistkyrkja i Santiago de Cuba, 1. mars 2013:

Metodistkyrkja i Santiago de Cuba er gamal og ærverdig. Ho vart stifta for 112 år sidan, medan metodistkyrkja nasjonalt er heile 130 år. Kontora ligg i ei kvitt hus i to etasjar med utvendige trapper. Inne er det velstelt og fint. Men ved sida av kontora ligg eit totalt rasert kyrkjerom. På høge stillas er det lagt eit provisorisk tak av rustne bølgjeblikkplater. Med alle dei små spikarhola er det som å sjå opp i ein mørk stjernehimmel.

I eit lite siderom er det stua bort musikkinstrument og anna interiør, blant anna eit velbrukt lite flygel. Fleire byningsarbeidarar er i gang med å mure opp ein ny vegg. Men dette er inga vanleg ombygging. Her vart alt rasert av orkanen «Sandy» i oktober 2012. No riv dei ned restane av den gamle kyrkja og byggjer ei ny.

To ivrige kvinner tek imot oss. Som i så mange andre kyrkjer på Cuba, er det kvinnene som held hjula i gang her.

- Her er det folk heile dagen. Vi opnar dørene klokka seks om morgonen. Ei kvinne i forsamlinga går her og ryddar og vaskar, og ho lagar litt mat til folk som kjem innom.

Dette møter vi i mange kyrkjer på Cuba. Det verkar som om alle kyrkjer har ei slik kvinne som tek imot folk og skaper ein sosial møtestad for heile nabolaget. Vi som kjem frå Noreg, tenkjer på alle kyrkjeromma våre som står stengt gjennom veka, medan mange menneske i nabolaget er einsame.

- Det er om lag 225 menneske som kjem til gudsteneste her, seier Sonia Domecq (53), som er sekretæren til pastoren.

Dei to kvinnene er ikkje heilt samde om kor mange medlemer dei har, men Sonia meiner det er 335. Kyrkja ligg sentralt plassert, og det kjem mange frå nabolaget i løpet av dagen. Det kjem spesielt mange born hit. Den eldste av kvinnene har vore sundagsskulelærar i mange år:

- Vi har åtte grupper i sundagsskulen her, med i alt 67 born. Mange av borna i nabolaget kjem hit på sundagsskule, andre er barneborn til dei eldre medlemene og kjem i lag med besteforeldra sine.

Det er også 30 bibelstudiegrupper i forsamlinga.

- Det er ikkje nok biblar til alle i bibelgruppene. Det er vanskeleg. Vi har ikkje eingong biblar vi kan låne ut til dei som vil bli medlemer. Vi har ikkje fått tak i nye biblar på lenge. Vi spør korleis ein kan ha bibelstudiegrupper, når folk har så få biblar.

- Bibelgruppeleiaren les høgt frå Bibelen. Så kan folk stille spørsmål og snakke saman om teksta dei har høyrt. Bibelen blir sendt rundt i gruppa så folk kan slå opp og lesa sjølve. Sonia (53) er leiar for to av bibelstudiegruppene.

- Folk bed ofte om å få låne Bibelen min, slik at dei kan skrive av bibelvers vi har snakka om.

Sonia fortel at dei vil gje folk som ikkje har sin eigen bibel, ein stad der dei kan lesa og studere:

- Vi vil lage eit bibelsk ressurssenter i kyrkja her, der folk kan koma for å studere Bibelen nærare.

Den eldste av dei to kvinnene fortel om barnebarnet som heiter Luis:

- Eg har eit barnebarn på 11 år som er så ivrig. han seier: «Eg vil bli pastor, eg vil bli pastor – har du ein bibel til meg?» Men eg har ingen bibel å gje han.

Gleda er stor når dei tek imot dei biblane som Alain, generalsekretæren i Bibelkommisjonen på Cuba, har teke med seg. Dei to smiler og følgjer oss ut på gata att, gjennom det øydelagte kyrkjerommet sitt. No skal nokre nye i forsamlinga få sin eigen bibel.