Gå til innhold

39 Noen dager senere dro Maria av sted og skyndte seg opp i fjellbygdene, til den byen i Juda

<strong>Bibeldagen 2014:</strong>&nbsp;&laquo;En million bibler til Cuba&raquo;.&nbsp;Foto: Dag Kj&aelig;r Smemo<br /> <a href="~/link.aspx?_id=4B3361152A39469A955B9B99016038DB&amp;_z=z" target="_blank">Last ned Word-dokumenter og bilder i h&oslash;y oppl&oslash;sning</a> (egnet til trykk).

Foto: Bibeldagen 2014: «En million bibler til Cuba». Foto: Dag Kjær Smemo
Last ned Word-dokumenter og bilder i høy oppløsning (egnet til trykk).

- Guds Ord forandrar livet ditt

07. januar 2014. Tekst: Hans J. Sagrusten / Foto: Dag Kjær Smemo

Kyrkjene på Cuba legg stor vekt på utdanning. Tusenvis av unge får opplæring i Bibelen. Men det er vanskeleg å få tak i nok biblar. Bibeldagen 2014 vil gje fleire studentar sin eigen studiebibel.

Vi er på veg til misjonærseminaret til pinsevenene aust på Cuba, «Centro de Entrenamiento Misionero». I dag er det avslutting for 56 studentar som har vore her på eit månadskurs. Bak i bilen har vi den verdfulle gåva dei skal få saman med vitnemålet sitt: Splitter nye studiebiblar. Generalsekretær Alain Montano i Bibelselskapet veit kor stor gleda blir når dei får denne gåva.

Oppe på åsen kjem det til synes ei vakker samling av hus. Det eine huset har ikkje lenger noko tak; det forsvann med orkanen «Sandy». Vi ser madrassar som ligg tett i tett i den eine enden av huset, der taket framleis ligg på. Dei mannlege studentane har sove her inne under kurset.

Fire av studentane er frå Venezuela, Brasil og Mexico, resten er cubanarar. Oda Mirtha Rodriguez (39) fortel om sin veg til kristen tru:

- Eg voks ikkje opp i ein kristen familie, men lærte Jesus å kjenne som 19-åring og overgav meg til han. Eg fekk min fyrste bibel då eg vart kristen.
- Forskjellen på Bibelen og andre bøker er at Guds Ord forandrar livet ditt.

Mange av studentane er i 30- og 40-åra og gjer alt teneste i den lokale kyrkja si. Daysi Rodriguez Marting seier:

- Eg hadde heller aldri høyrt om Jesus. Det sterkaste eg har opplevd, er då eg vart kristen, 25 år gammal. Felles for mange av oss er at det ikkje fanst biblar då vi var unge. Ingen av oss hadde lese i Bibelen før vi vart kristne i ungdomen.

Studentane ber biblane opp til kyrkja, der avsluttinga skal vera. Det er flest kvinner på misjonærkurset, og åtte av dei går inn i flaggborg. Flagga til Cuba, Venezuela, Brasil og Mexico blir borne inn, saman med fire andre flagg frå Latin-Amerika. Studentane svinger flagga og går rundt i kyrkjerommet, medan alle syng ein song som nemner eit land i kvart vers: Cuba for Kristus – Brasil for Kristus – Venezuela for Kristus – Mexico for Kristus – og til slutt: Verda for Kristus.

Etter at studentane har fått vitnemålet sitt, får generalsekretær Alain Montano ordet. Han spør studentane: «Treng de biblar?» Svaret kjem unisont, som med éin munn: «JA!» Så bed Alain studentane om å koma fram. Gleda er stor når dei får det dei alle ønskjer seg: Ein studiebibel i stort format.

Så er det tid for avskil. Studentane klemmer kvarandre og feller tårer. Biblane blir pakka ned i bagasjen, og så køyrer ei oksekjerre bagasjen ned den humpete vegen til hovudvegen. Eit nytt kull misjonsstudentar er klare for si teneste, utrusta med det viktigaste: Ein ny bibel frå Bibelselskapet.

Men samtidig som vi vinkar farvel til Oda Mirtha og dei andre studentane, veit vi at dette var eit unnatak: Dei fleste som studerer Bibelen på Cuba, får ikkje tak i ein fin studiebibel. Når skal alle dei andre få sin eigen studiebibel?

Bokmål:

- Guds Ord forandrer livet ditt

Kirkene på Cuba legger stor vekt på utdannelse. Tusenvis av unge får opplæring i Bibelen. Men det er vanskelig å få tak i nok bibler. Bibeldagen 2014 vil gi flere studenter sin egen studiebibel.

Vi er på vei til misjonærseminaret til pinsevennene øst på Cuba, «Centro de Entrenamiento Misionero». I dag er det avslutning for 56 studenter som har vært her på et månedskurs. Bak i bilen har vi den verdifulle gaven de skal få sammen med vitnemålet sitt: Splitter nye studiebibler. Generalsekretær Alain Montano i Bibelselskapet vet hvor stor gleden blir når de får denne gaven.

Oppe på åsen kommer det til syne en vakker samling av hus. Det ene huset har ikke lenger noe tak; det forsvant med orkanen «Sandy». Vi ser madrasser som ligger tett i tett i den ene enden av huset, hvor taket fremdeles ligger på. De mannlige studentene har sovet her inne under kurset.

Fire av studentene er fra Venezuela, Brasil og Mexico, resten er cubanere. Oda Mirtha Rodriguez (39) forteller om sin vei til kristen tro:

- Jeg vokste ikke opp i en kristen familie, men lærte Jesus å kjenne som 19-åring og overgav meg til ham. Jeg fikk min første bibel da jeg ble kristen.
- Forskjellen på Bibelen og andre bøker er at Guds Ord forandrer livet ditt.

Mange av studentene er i 30- og 40-årene og gjør alt tjeneste i den lokale kirken sin. Daysi Rodriguez Marting sier:

- Jeg hadde heller aldri hørt om Jesus. Det sterkeste jeg har opplevd, er da jeg ble kristen, 25 år gammel. Felles for mange av oss er at det ikke fantes bibler da vi var unge. Ingen av oss hadde lest i Bibelen før vi ble kristne i ungdommen.

Studentene bærer biblene opp til kirken, der avslutningen skal være. Det er flest kvinner på misjonærkurset, og åtte av dem går inn i flaggborg. Flaggene til Cuba, Venezuela, Brasil og Mexico blir båret inn, sammen med fire andre flagg fra Latin-Amerika. Studentene svinger flaggene og går rundt i kirkerommet, mens alle synger en sang som nevner et land i hvert vers: Cuba for Kristus – Brasil for Kristus – Venezuela for Kristus – Mexico for Kristus – og til slutt: Verden for Kristus.

Etter at studentene har fått vitnemålet sitt, får generalsekretær Alain Montano ordet. Han spør studentene: «Trenger dere bibler?» Svaret kommer unisont, som med én munn: «JA!» Så ber Alain studentene om å komme fram. Gleden er stor når de får det som alle ønsker seg: En studiebibel i stort format.

Så er det tid for avskjed. Studentene klemmer hverandre og feller tårer. Biblene blir pakket ned i bagasjen, og så kjører ei oksekjerre bagasjen ned den humpete veien til hovedveien. Et nytt kull misjonsstudenter er klare til tjeneste, utrustet med det viktigste: En ny bibel fra Bibelselskapet.

Men samtidig som vi vinker farvel til Oda Mirtha og de andre studentene, vet vi at dette var et unntak: De fleste som studerer Bibelen på Cuba, får ikke tak i en fin studiebibel. Når skal alle de andre få sin egen studiebibel?