Gå til innhold

13 En av de eldste tok da ordet og spurte meg: «Disse som er kledd i hvite kapper, hvem er de, og hvor kommer de fra?»

Foto:

Såmannen i den offentlige skolen

14. mai 2014.

Igor bruker mye av sin tid som frivillig lærer i kristen etikk på videregående skoler i Kiev-området, med støtte fra Baptistunionen.

- De siste syv årene har jeg undervist i kristen etikk på ti skoler. De fleste elevene kommer fra fattige familier.

- Ofte kommer det spørsmål som dreier samtalen over mot livssyn og personlige ting. Vi snakker om både livet og troen. Jeg ser på meg selv som en såmann. Og dette skjer i en offentlig skole i det tidligere kommunistiske og ateistiske Ukraina, sier Igor med et smil.

- På en skole ga de meg den vanskeligste klassen, bare for å teste meg. Først var elevene ganske aggressive. Men etter ti minutter hadde vi god kontakt. Timen varte i en og en halv time! Flere fra skolens ledelse var innom for å sjekke hvordan det gikk, og de spurte meg etterpå: «Hvordan klarer du dette?» – Det er Gud som gjør det, sa jeg.

- I en jenteklasse måtte jeg kjempe i 15 minutter før de roet seg ned. Da kom de med sine problemer, vanskeligheter og tårer,og vi fikk en svært meningsfylt time sammen. Skolen så at dette fungerte og ga meg flere klasser.

Igor mener at selv de vanskeligste ungdommene innerst inne er gode, men at de må møtes med kjærlighet.

- De vil elske og bli elsket, sier Igor, som ser gode resultater av undervisningen.

- De ser min kjærlighet, og de ser Guds kjærlighet gjennom meg, og da åpner de hjertene sine, De fleste har ikke kristen bakgrunn;for mange av dem er jeg den første kristne de har snakket med.

Han forteller at han ser forandringer i livet til mange av dem. Det er belønning nok for strevet når han kan se at de forandrer livsstil. Flere er blitt kristne etter undervisningen, noen etter kort tid, andre etter hvert.

Igor ser store muligheter for Guds Ord blant de unge i Ukraina. Bare i Kiev er det 70 skoler av dette slaget, og de fleste ønsker seg frivillige som Igor, som kan undervise i bibelsk etikk. Men det er langt fra nok frivillige medarbeidere.

- Når jeg blir godt kjent med de unge, hender det at jeg spør: «Skal jeg be og velsigne dere?» Da får jeg som oftest et positivt svar.

- Hvordan reagerer skolens ledelse på undervisningen?

- Stort sett veldig positivt. De ser at de unge følger ivrig med og at det skjer endringer hos mange av dem, både i holdninger og adferd.

– Ofte får jeg gode samtaler også med de ansatte. På en av skolene kom viserektor inn mens jeg underviste. Senere kom hun for å samtale mer om livet og troen. Hun var en ekte søkende, og vi hadde mange fine samtaler. Etter en tid ble hun en kristen, selv om hun har vanskelig for å bekjenne troen offentlig.

Igor kommer fra en ateistisk familie, men begynte å gå i kirken da en troende familie inviterte ham, Igor så at de hadde noe han selv ikke hadde. De brydde seg om andre, mens Igor følte at han hadde nok med seg og sitt. Julen 2004 bekjente han sin kristne tro for første gang.

- Etter et år ble jeg kalt av Gud til den tjenesten jeg har nå. Min kone støtter meg i tjenesten på skolene. Barna våre er voksne, men de har ennå ikke tatt imot Jesus.

– Livet er veldig annerledes nå. Før levde jeg bare for meg og mitt. Nå vil jeg tjene Gud og mine medmennesker.