Gå til innhold

41 Da Jesus kom nærmere og så byen, gråt han over den

Foto:

Kirken mellom øst og vest

14. mai 2014.

Ukraina har vært i nyhetene nesten hver eneste dag de siste månedene. Først hørte vi om indre konflikt i landet, så om striden med Russland.

Allerede i Sovjettiden var kirkene større i Ukraina enn ellers i Sovjetunionen. I dag finner vi verdens største ortodokse kirke her, og Europas største pinse-, baptist- og adventistkirker.

Selv om det er et mindretall som har en aktiv kristen tro, har kirken spilt en viktig rolle i dannelsen av den nye staten Ukraina. Landets første president dannet tidlig et kirkeråd, et tverreligiøst forum hvor også en imam og en rabbiner deltar.

Utgangspunktet var en ateistisk stat, hvor all religion skulle undertrykkes. Da det på 2000-tallet ble gitt tillatelse til å undervise i skolene om kristen tro og etikk, var dette revolusjonerende. Men da president Janukovitsj kom til makten, gikk skolen tilbake til en mer ateistisk undervisning. Dette fikk kirkene til å reagere. Ved siden av en utbredt korrupsjon og stadig krenkelse av menneskerettigheter, ble det protestert kraftig mot dette.

Kirkene spilte en betydelig rolle i protestene, men har hele tiden kjempet for en fredelig løsning og for å unngå vold. Dette forsøkte de også å si til den nå avsatte presidenten, før blodsutgytelsen i Kiev.

Bibelselskapet har blitt et naturlig samlingspunkt for kirkene, midt i den vanskelige konflikten. Fader Vasily, nestleder i styret for Bibelselskapet, kunne midt under de mest dramatiske hendelsene fortelle om et uendelig behov for bibler og nytestamenter og om kirker som er åpne døgnet rundt, fordi så mange mennesker søker sjelesorg.

På den store Maidanplassen i Kiev hvor mennesker har samlet seg i månedsvis, har det blitt sendt rundt brett med smørbrød og nytestamenter. Det er gripende å se eldre mennesker som for første gang sitter med et nytestamente og leser intenst i det.For mange av dem er det en helt ny åpenbaring. Bibelen gir dem et håp som strekker seg langt utover det de håper å oppnå nå.

At kirken og kristen tro har fått en viktig plass i det ukrainske samfunn, skyldes ikke minst de over åtte millioner biblene som vi har fått være med å sende inn i Ukraina etter kommunismens fall. «De har endret vårt land og folk» sier Bibelselskapets styreleder Gregoriy Komendant.

Et synlig tegn på dette er de daglige, felleskirkelige bønnemøtene over hele Ukraina. Mange som aldri har bedt en bønn før,bøyer hodet eller kneler på offentlige plasser. Påsken førte flere mennesker til kirken enn noen gang før i moderne tid.

I 20 år har Bibelselskapene i Norge og Ukraina vært nære allierte. De siste 10 årene har vi hatt en egen samarbeidsavtale.Derfor ber vi spesielt om at Gud skal skape fred i dette landet, forsone de som er i strid med hverandre og skape ny vekst for kirkene. Den grunnleggende endringen i Ukraina må komme innenfra. Får Guds Ord påvirke menneskene, kan det virkelig skje en dyp endring.

Konflikten om Krim-halvøya og i Øst- Ukraina har skapt frykt, og mange trenger noen å snakke med. På Maidanplassen organiserer kirkene samtaler med profesjonelle veiledere. Hele tiden er det mennesker som søker hjelp her. I sør har kirken også gitt mye praktisk hjelp til de ukrainske soldatene, og den har fått slå opp sine bønnetelt sammen med dem. Tusenvis av nytestamenter har blitt delt ut, og det er stort behov for flere.