Gå til innhold

41 Da Jesus kom nærmere og så byen, gråt han over den

- Takk for biblene dere har gitt oss

14. mai 2014.

Dag Kjær Smemo har besøkt Bibelselskapets arbeid i Ukraina. Bli med på besøk i et stort ungdomsfengsel,der flere enn 200 tenåringer kommer for å høre om Bibelen.

En gruppe lokale kristne besøker fengselet regelmessig. De fleste er selv tidligere innsatte som fikk et nytt liv i fengselet. De vitner og forteller om Jesus.De hjelper også til med praktiske ting. Nå har de kjøpt inn materialer for å reparere taket i en av sovebygningene. Vannet renner inn,og vinteren nærmer seg. Fengselsledelsen har tillit til den kristne gruppen,som hjelper dem både åndelig og praktisk.

I dag er det en spesiell dag i fengselet,det er besøk fra bibelselskapene i Norge og i Ukraina. Bibelselskapets bil er fylt med bibler,nytestamenter og bibeldeler.Den lokale kristne gruppen og Bibelselskapets folk slippes inn i fengselet,tre og tre. Pass kontrolleres og samles inn,ingen mobiltelefoner tillates,alle bibelkasser sjekkes før gjestene slippes inn.

Av 250 innsatte i alderen 14-18 årkommer mer enn 200 marsjerende for å høre på gjestene. De kommer i grupper. Det er lett å se hvem som er ledere i flokken,de sitter foran og passer på sin gruppe.Et blikk eller en bevegelse er nok til å holde orden på medfangene. Sjelden har vi møtt en så lydhør forsamling. De lytter til gjestenes vitnesbyrd og innlegg,og klapper ivrig etter hvert innlegg.

Mot slutten spør Bibelselskapets mann om det er noen som vil ha en bibel.De har med seg en bibel spesielt utviklet for ungdom.Omtrent halvparten av ungdommene rekker en hånd i været.Noen litt forsiktig,andre svært så ivrig.Alle som ønsker det,får en bibel,og enda er det noen til overs til et senere besøk.Andre får nytestamenter eller bibeldeler.

På første rad er det en eldre ungdomsom klart merker seg ut som en leder i gruppen. Han følger alvorlig med på det som gjestene forteller.Han er den første som klapper etter alle innlegg,og han passer på at ingen lager bråk. På høyre hånd har han en tatovering, et stort kors.Etter møtet får vi noen ord med ham.

– Jeg heter Nikolay, men kalles gjerne for Kola.Om to måneder slipper jeg ut av fengslet. Mor gleder seg veldig til jeg kommer hjem igjen,sier han mens han smiler.

Han forteller at han har vært kristen hele livet. Familien er kristen,og han har vært medhjelper for presten.Men dårlige venner førte til lovbrudd og to års fengselsstraff. Nå vil han starte på nytt.Drømmen er å bli doktor,han har allerede tatt videregående – nå håper han å kunne starte studier.

– Hvorfor har du denne tatoveringen,spør vi.

– Den fikk jeg laget da jeg ble satt i fengsel, den er en beskyttelse. Jeg har en tatovering på den andre armen også,sier han og bretter opp genseren.

– Jeg ønsket Guds beskyttelse også mens jeg var i fengselet.Og Gud har hjulpet meg disse årene.Vi er en liten gruppe kristne som samles i et rom som ledelsen har gitt oss som kapell og bønnerom.

– Takk for biblene dere har gitt oss! Jeg gleder meg til å lese i denne utgaven;den har mye hjelpestoff som gjør det lettere å forstå det jeg leser.

Sier Kola og gir oss et kraftig håndtrykk og et takknemlig smil.