Gå til innhold

5 
I de dager da Herodes var konge i Judea, var det en prest i Abias vaktskift som het Sakarja. Hans kone var også av Arons ætt og het Elisabet.

- Det er nå historiens dør er åpen. Døra har vært åpen i 30 år, men vi vet ikke når den kan begynne å lukkes igjen. Vi må bruke den store muligheten som Gud har gitt oss, mens samfunnet er i endring. Vi har denne åpningen til å nå så mange som mulig med Guds Ord. Kua Wee Seng (58). (Foto: Dag K. Smemo)

Foto: - Det er nå historiens dør er åpen. Døra har vært åpen i 30 år, men vi vet ikke når den kan begynne å lukkes igjen. Vi må bruke den store muligheten som Gud har gitt oss, mens samfunnet er i endring. Vi har denne åpningen til å nå så mange som mulig med Guds Ord. Kua Wee Seng (58). (Foto: Dag K. Smemo)

- Det haster med å gi folk Guds Ord

04. desember 2014. Hans J. Sagrusten | Foto: Dag K. Smemo

Kina er i en tid med store endringer. Nå er dørene åpne for å nå det kinesiske folket med Guds Ord. Denne åpenheten er en gyllen mulighet.

I dette nummeret av «Bibelgaven» kan vi fortelle fra en reise i Hunan-provinsen. Det var her Det Norske Misjonsselskap startet sitt arbeid i 1904. I byen Yi Yang står fremdeles huset der de norske misjonærene bodde. Det tok lang tid før de så resultater av arbeidet sitt. Men da de måtte forlate Kina i 1950, fantes det en kristen kirke også i Hunan. At Guds Ord allerede var sådd der, ble avgjørende for den store kirkeveksten i vår tid.

Kirken ble nesten knekket gjennom Kulturrevolusjonen i årene 1966-1976. Rundt 1980 var det bare 30 000 kristne igjen i hele provinsen. Men da de igjen fikk feire påskedag i 1981, kunne den gamle evangelisten Deng samle noen kristne til gudstjeneste i den gamle misjonærboligen. Den norske misjonæren Ernst Harbakk var til stede, forteller Bernt G. Olsen. Evangelisten sa med beveget stemme:

– I dag har den kinesiske kirken stått opp fra de døde med Herren Jesus Kristus.

I dag er det 700 000 kristne i Hunan. Det kornet som ble sådd av norske og finske misjonærer tidlig på 1900-tallet,og som ble trampet ned under Kulturrevolusjonen, har blitt til en rikelig høst, mange ganger det som ble sådd.

Det er flere mennesker enn i hele Storbritannia i denne ene provinsen. Fremdeles er det bare 1 prosent kristne blant Hunans 70 millioner innbyggere; Hunan er en av provinsene med færrest kristne. Men kirken fokuserer ikke bare på vekst.

Kua Wee Seng (58) er ansatt i De forente bibelselskaper og arbeider med fokus på Kina. Han er med på reisen.

– Misjonslederen Hudson Taylor III sa en gang: «Gud har ikke kalt oss til å telle sauene, men til å gi dem mat», sier han.
– Bare Gud vet hvor mange kristne det er i Kina. I 1950 var det bare 800 000 kristne i hele landet. I dag varierer anslagene fra 50 til nærmere 100 millioner.

Han forteller hvilke vilkår kirkene i Kina arbeider under i dag:

– Det er tillatt å dele troen med andre. Men ifølge myndighetene er det «ikke ønskelig» at dette skjer i det offentlige rom, som på gata eller i en skole. Hvis det derimot skjer i hjemmet eller i en kirke, er det i orden.

– Det er altså vanskelig å drive evangelisering i Kina. Men fra en person til en annen kan troen deles – og det er slik kirken i Kina vokser i dag, sier Wee Seng.

De siste 30 årene har vært preget av sterk vekkelse. Kua Wee Seng er opptatt av å holde vekkelsen levende.

– Vi vet ikke om vekkelsesflammen vil brenne like sterkt i årene som kommer. Hvis den skal fortsette å brenne, må vi gi den skikkelig brennstoff, som er Guds Ord.

Wee Seng er opptatt av å bruke mulighetene i dagens situasjon.

– Jeg føler at det haster. Det er to ting som skjer nå i dag: Den sterke kirkeveksten har begynt å avta noe. Samtidig går det kinesiske samfunnet gjennom store forandringer. Men vi vet at når et samfunn endrer seg, er folk mer åpne for nye tanker og ideer.

– Det er nå historiens dør er åpen. Døra har vært åpen i 30 år, men vi vet ikke når den kan begynne å lukkes igjen. Vi må bruke den store muligheten som Gud har gitt oss, mens samfunnet er i endring. Vi har denne åpningen til å nå så mange som mulig med Guds Ord.