Gå til innhold

8 En gang var dere selv mørke, men nå – i Herren – er dere lys. Lev da som lysets barn!

Ranjini (til høyre) er leder i en av Bibelselskapets butikker i Gulfen. Hun har med seg bibler og deler ut til kvinnene som møtes til bibelstudium i arbeidsleirene.

Foto: Ranjini (til høyre) er leder i en av Bibelselskapets butikker i Gulfen. Hun har med seg bibler og deler ut til kvinnene som møtes til bibelstudium i arbeidsleirene.

På arbeidsleir i Gulfen

14. april 2015. Anne Kristin Aasmundtveit. Foto: Joyce van de Veen

Hun fikk ikke med seg bryllupet til datteren sin, heller ikke fødselen til barnebarnet sitt. Lakshmi (30) er en av de mange millioner fremmedarbeidere som lever i fattige kår i de rike landene i Gulfen.

Vi kommer inn i mørke gater, i noe som ligner et industriområde. Et stykke bortenfor raser nye, fine biler avgårde på en åttefelts motorvei. Men det er en annen verden. Den tilhører de pengesterke. Her i arbeidsleirene bor de som har påtatt seg ansvaret for å brødfø familien sin i hjemlandet.

De jobber tolv timer hver dag, og de fleste har lang vei til og fra jobb. De gjør jobbene som de pengesterke ikke tar - de tar vaskejobbene, kjører drosjene, arbeider i restaurantene, tar seg av bygningsarbeidene, bilreparasjonene ... De står opp klokka fire for å være på jobb klokka sju, og med en jobb som slutter klokka sju om kvelden, er de tilbake i ni-tiden for å få seg middagsmat og litt søvn.

De har fridag en gang i uka, eller annenhver, hvis forholdene er ordnet - aldri, hvis de ikke er ordnet. De har mulighet for å besøke hjemlandet en gang annethvert år. Menn og kvinner bor strengt adskilt i arbeidsleirene, selv de som er gift. Man er heldig om man får fri på likt, for å dra på besøk til hjemlandet.

– Jeg fikk ikke med meg bryllupet til datteren min, sier Lakshmi, en høy pike med kastemerke i pannen.
– Jeg fikk ikke med meg fødselen til det første barnebarnet mitt heller.

– Barnebarn? Hvor gammel er du?

Hun holder det store sjalet sitt for munnen og fniser. De andre jentene på rommet fniser med. Hun vet ikke hvor gammel hun er, men tror det er et sted rundt tretti.

– Jeg gikk to år på skole. Så begynte jeg å arbeide for å tjene penger. Jeg har vært her i Dubai i sju år nå. Mannen min er i India med barna - og barnebarna.

Hun bor på et lite rom på omtrent 3 x 3 meter, som hun deler med fire andre. Tre køyesenger er det plass til, ingen skap. Alt de eier, må de ha på sengen.

Men disse unge jentene med hinduistisk bakgrunn er blitt kristne i Dubai. De går på møter som holdes en gang i uka på rommet tvers over «gata». Rundt 20 kvinner samles til møte, og kona til pastoren er forkynner.

– Jeg ber alltid til Gud før jeg går ut, sier Lakshmi. Det gjør de andre jentene på rommet også. Og jeg får alltid bønnesvar.
– Hvilken Gud ber du til?
– Vel, Gud, og andre guder, for sikkerhets skyld …
– Har du hørt om Jesus?
– Ja, noe.
– Vet du at han døde for dine synder?
Nei, det har hun ikke fått med seg.
– Hvordan kan du vite hvilken gud som har svart deg hvis du ber til mange guder?

Nei, det kunne hun kanskje ikke vite.

Slike som Lakshmi trenger opplæring i troen og hjelp til å lese eller høre Bibelen selv. Pastor James og kona hans Suneetha, som besøker arbeidsleirene ukentlig, kommer selv fra hinduistisk bakgrunn. Han forteller om utfordringene med å lære opp nye kristne med en ikke-kristen bakgrunn:

– Vi må avlære dem det de kan, for så å bygge dem opp. De blander religionene. Det finnes så mye overtro blant dem!

Bibelkunnskap er nøkkelen for disse nye kristne i Gulfen. Gjennom en gave til bibelarbeidet i Gulfen kan norske bibelvenner være med og hjelpe mennesker som Lakshmi og de andre fremmedarbeiderne i et av verdens rikeste land.

«Vi må lære opp en og en, slik at de ikke blander kristendommen med sin gamle tro. Vi vil hjelpe dem å forstå at Bibelen ikke er en lykkeamulett, og at Gud ikke bare er en de ber til for at livet skal gå bra, men en de kan vende seg til fordi han har frelst dem.»

Ranjini er leder for en av Bibelselskapets butikker i Gulfen. Hun kommer med gratis bibler til fattige kvinner i arbeidsleirene. Noen har nettopp lært å lese og får sin første bibel; andre har slitte bibler og blir glade for å få en ny.