Gå til innhold

13 De bar små barn til ham for at han skulle røre ved dem, men disiplene viste dem bort.

En gruppe med kvinnelige fremmedarbeidere møtes til bibelundervisning i Gulfen.

Foto: En gruppe med kvinnelige fremmedarbeidere møtes til bibelundervisning i Gulfen.

Fri en halv dag i året

14. april 2015.

Hun har fri en halv dag i året. Den bruker hun til å gå til kirken for å få tak i en bibel. Bli med til Gulfen og møt de mange fremmedarbeiderne som jobber året rundt, men som villig deler sin kristne tro.

Det er julaften i en kirke i Kuwait. Til vanlig er kirkene fulle, men nå til jul er de fullstendig sprengt. Etter gudstjenesten kommer en kvinne bort til en av pastorene og spør om hun kan få en bibel. Til daglig jobber hun som hushjelp i et privat hjem.

– Dessverre, sier pastoren, vi har ingen igjen
– Men kom tilbake neste uke, så skal jeg skaffe deg en.
– Da må det bli neste år, pastor - jeg har bare fri en halv dag i året, på julaften.

Denne hjerteskjærende hendelsen er ikke uvanlig. Mange hushjelper og landarbeidere tvinges til å arbeide 365 dager i året, selv om det er et brudd på landets lover. Ikke rart at pastoren skaffet henne en bibel med det samme!

Bibelselskapet i Gulfen arbeider i en rekke av statene rundt den persiske gulf, som De Forente arabiske emirater, Kuwait, Qatar osv. Unntakene er Iran og Saudi-Arabia, som ikke tillater kristen aktivitet i noen form.

Disse oljerike statene har lenge hatt et større behov for arbeidskraft enn det deres egne innbyggere kan dekke. Derfor importerer de store mengder med arbeidere som lever i landene på tidsbestemte kontrakter. Opptil 90 prosent av arbeidsstokken i disse landene er importert. Mange av dem som kommer, er kristne fra Filippinene, India og Sri Lanka.

Noen steder er det satt av egne kirkeområder for dem, slik at kristne innvandrere får muligheten til å ha et kristent fellesskap. Utgangspunktet er gjerne en engelskspråklig menighet, men det finnes eksempler på at slike kirkeområder gir husrom til over 90 ulike menigheter med forskjellig språk, kirketilhørighet og etnisk bakgrunn.

Fra fredag til søndag er det hektisk aktivitet, fra tidlig morgen til sent på natt, i disse kirkeområdene, siden menighetene må dele tiden mellom seg. Den siste gudstjenesten starter gjerne klokken to om morgenen.

Det som er mest overraskende å se for oss som kommer fra Vesten, er at mange av menighetene består av mennesker som ikke var kristne da de kom til Gulfen. De var hinduer, muslimer eller kom fra en annen religiøs bakgrunn. I de kristne menighetene finner de både fellesskap og varme, og der finner de fram til en kristen tro. Tusenvis av fremmedarbeidere blir kristne, og mange av disse er et levende vitnesbyrd for landets egne innbyggere.

Det er vanlig at arabiske familier har en hushjelp. Disse har krav på en fridag i uken, og mange av dem bruker fridagen sin i et kristent fellesskap. Dit inviterer de også sine medsøstre, og slik kommer stadig nye mennesker til tro.

Kunnskapen om kristen tro er ofte lav eller helt fraværende blant disse nye kristne, og derfor er det så viktig at de får en bibel, slik at de selv kan lese og forstå budskapet.

Disse kristne kvinnene, med sin enkle og tillitsfulle tro, har ofte ansvar for barna i familien. Er det da underlig at de også deler sin tro med den oppvoksende generasjon? En pastor sa det slik:
– Jeg tror ikke noe styre i noen misjonsorganisasjon kunne tenkt ut en bedre misjonsstrategi enn det vi nå ser skjer i Gulfen.

Gulfen

Omkring 45 millioner mennesker har sitt hjemland på den arabiske halvøya. Men her arbeider millioner av mennesker fra mange ulike land. Mellom 50 og 80 prosent av dem som bor her, er fremmedarbeidere. Gulfen består av sju ulike land: Kuwait, Bahrain, Saudi Arabia, Qatar, Oman, De forente arabiske emirater og Jemen.