Gå til innhold

1 Til korlederen. Med strengespill. Etter «Den åttende». En salme av David.

Warren Reeve (venstre) og K.R. Paton er pastorer i Lighthouse.

Foto: Warren Reeve (venstre) og K.R. Paton er pastorer i Lighthouse.

– Verden står på vår dørterskel

14. april 2015.

Ingen misjonsstrateg kunne ha planlagt det som nå skjer i Gulfen. Midt i samfunn der tradisjonelt kristent arbeid er vanskelig, bor det i dag tusener av kristne fremmedarbeidere.

Warren Reeve er pastor i Den nasjonale evangeliske kirke i Kuwait (Lighthouse), som er en paraplyorganisasjon for 85 menigheter. Vi spør ham hvordan man kan være en misjonerende kirke i et muslimsk land.

– Jesus kaller oss til å gå ut og gjøre alle folkeslag til disipler. Men her i Kuwait står «alle folkeslag» på dørterskelen vår.

– Vi trenger ikke dra ut til hele jorden - hele jorden er kommet til oss! Verden er her. Vi har sett en enorm vekst på de siste fire årene.

– Menighetene vokser ikke organisatorisk, men organisk. De er som små celler. Dette er et enormt misjonsprosjekt, og ingen utenlandsk plan eller strategi kunne ha beregnet dette bedre. Det er Gud!

– Hvordan fungerer dette i praksis?

– Se på dette landet - hvem er de fremste vitnene her? Det er drosjesjåførene, kokkene, hushjelpene og rengjøringshjelpene, svarer han og spør videre:

– Hvem er ressurspersonen rundt om i hjemmene? Det er hushjelpene. De blir spurt til råds om alt, også trosspørsmål. Ingen av oss vet hvem som er kristen i hjertet. Det finnes mange skjulte troende.

– Hva er den største utfordringen deres?

– At vi mangler plass. Menighetene vokser organisk og vi blir flere. Det er ikke fysisk plass til alle på kirkeområdet. Noen møtes derfor i hjemmene eller i offentlige bygninger under dekket av å være noe annet enn en gudstjeneste.

Menighetene med fremmedarbeidere er mange, og de er misjonerende. Pastorene deres er selv arbeidere til vanlig, og som alle andre har de rundt 12 timers arbeidsdag. På kveldstid tar de seg av menigheten.

Girma Abide er pastor i en sju år gammel etiopisk evangelisk kirke. Her er det samlet folk med ulik bakgrunn og kirketilhørighet.

– Gud har kalt oss til å arbeide med dem som lider. Vi besøker spesielt kvinner i fengsel, på mentalsykehus og på steder de har flyktet til, sier han. Det er ikke lov å ta fra folk passet, men mange arbeidsgivere gjør det likevel.

– Hvis de forsøker å rømme fra vanskelige forhold, blir de tatt. En del er utsatt for vold. Og noen har inngått utrolige kontrakter, de kan jobbe inntil 16 timer i døgnet uten fridager. En del blir gale av det. Disse besøker vi.

Bibelselskapet i Gulfen skaffer bibler på en rekke ulike språk, til de mange fremmedarbeiderne som kommer fra mange ulike land i Asia. Det er sterk etterspørsel etter bibler, forteller Abide:

– Flere av lederne våre mangler bibler på sitt eget språk. Men vi gir dem undervisning.

Susantha og Sulari Karunarathne tilhører kirken Assembly of God. De er fra Sri Lanka.

– Vi kom hit på grunn av tjenesten vår. Vi ser at mange arbeidere her i Kuwait sliter. Mange har problemer på grunn av jobbene, eller problemer med å få visa. Vi forteller dem at Jesus kan løse problemene deres.

I menigheten deres er de rundt 130 mennesker, og 90 prosent av dem har buddhistisk bakgrunn. De tilbyr et tre ukers bibelkurs for dem som kommer til tro. De samler smågrupper i midten av uka for å ha bønnemøte, og går med stor frimodighet ut for å forkynne.

De forteller at de ser tydelig forandring i menneskers liv når de kommer til tro.

Det er et før og et etter. Det er en sterk tørst etter Gud, sier de.

Bibelutsalg

Bibelselskapet driver bibelutsalg i flere av landene i Gulfen, der en kan kjøpe bibler og bibeldeler. Utsalgene ligger i tilknytning til et kirkeområde som er tildelt av myndighetene. Bibelselskapet tilbyr Bibelen til kristne fremmedarbeidere på en rekke ulike språk, og det er sterk etterspørsel etter bibler blant dem.