Gå til innhold

11 Kort tid etter ga Jesus seg på vei til en by som heter Nain. Disiplene og en stor folkemengde dro sammen med ham.

Lida Kim (midten) sammen med medlemmer av staben og styret i Bibelselskapet i Usbekistan.

Foto: Lida Kim (midten) sammen med medlemmer av staben og styret i Bibelselskapet i Usbekistan.

– Biblene får vi fra Bibelselskapet

12. mai 2015. Tekst: Bernt G. Olsen. Foto: Bibelselskapet i Usbekistan

Lida Kim bor i Tashkent i Usbekistan og har tidligere arbeidet i Bibelselskapet. De kristne har mange begrensninger, sier hun. Men bibler vet de hvor de får tak i.

– Som kristen vet jeg hva som er hensikten med livet mitt, sier Lida.

– Jeg vet hva jeg skal bruke det til, fordi Jesus elsker meg.

– «Du er så glad, Lida», sier mange til meg. Det er fordi jeg er fri og har tro på meg selv. Derfor er jeg ikke redd. Gud har gitt meg et oppdrag.

– For meg, som er russer, er det ikke noe problem å være kristen i Usbekistan i dag. Men for mine søstre fra andre folkeslag kan det være direkte farlig. Når de blir kristne, kommer de i konflikt med både familien og samfunnet.

Lida regner seg som russisk, for det er hennes morsmål, men hun er en av de mange i Usbekistan med koreansk bakgrunn. I tiden rundt Andre verdenskrig flyttet Stalin rundt på store folkegrupper i Europa og Asia. Mange koreanere kom til Usbekistan og andre land i Sentral-Asia, og etter hvert mistet de språket sitt. Derfor kaller hun seg russisk.

– Jeg kan fortelle andre om Jesus uten at det får konsekvenser, sier hun.

– Men vi kan ikke forsøke å få noen til å skifte religion.

– Noen av mine medsøstre sier de aldri ville ha våget å lese Bibelen på bussen, slik jeg gjør. Det er farlig, sier de.

Lida er ikke redd. Men hun vet at det finnes begrensninger.

– Det er ikke lov å ha mer enn to bibler i et hjem. Det er heller ikke lov å laste ned Bibelen på mobiltelefonen, slik som mange gjør. Også annen kristen litteratur er begrenset.

– Men for oss som leser russisk er det enkelt å få tak i bibler - de får vi fra Bibelselskapet!