Gå til innhold

39 Noen dager senere dro Maria av sted og skyndte seg opp i fjellbygdene, til den byen i Juda

Lida Kim (midten) sammen med medlemmer av staben og styret i Bibelselskapet i Usbekistan.

Foto: Lida Kim (midten) sammen med medlemmer av staben og styret i Bibelselskapet i Usbekistan.

– Biblene får vi fra Bibelselskapet

12. mai 2015. Tekst: Bernt G. Olsen. Foto: Bibelselskapet i Usbekistan

Lida Kim bor i Tashkent i Usbekistan og har tidligere arbeidet i Bibelselskapet. De kristne har mange begrensninger, sier hun. Men bibler vet de hvor de får tak i.

– Som kristen vet jeg hva som er hensikten med livet mitt, sier Lida.

– Jeg vet hva jeg skal bruke det til, fordi Jesus elsker meg.

– «Du er så glad, Lida», sier mange til meg. Det er fordi jeg er fri og har tro på meg selv. Derfor er jeg ikke redd. Gud har gitt meg et oppdrag.

– For meg, som er russer, er det ikke noe problem å være kristen i Usbekistan i dag. Men for mine søstre fra andre folkeslag kan det være direkte farlig. Når de blir kristne, kommer de i konflikt med både familien og samfunnet.

Lida regner seg som russisk, for det er hennes morsmål, men hun er en av de mange i Usbekistan med koreansk bakgrunn. I tiden rundt Andre verdenskrig flyttet Stalin rundt på store folkegrupper i Europa og Asia. Mange koreanere kom til Usbekistan og andre land i Sentral-Asia, og etter hvert mistet de språket sitt. Derfor kaller hun seg russisk.

– Jeg kan fortelle andre om Jesus uten at det får konsekvenser, sier hun.

– Men vi kan ikke forsøke å få noen til å skifte religion.

– Noen av mine medsøstre sier de aldri ville ha våget å lese Bibelen på bussen, slik jeg gjør. Det er farlig, sier de.

Lida er ikke redd. Men hun vet at det finnes begrensninger.

– Det er ikke lov å ha mer enn to bibler i et hjem. Det er heller ikke lov å laste ned Bibelen på mobiltelefonen, slik som mange gjør. Også annen kristen litteratur er begrenset.

– Men for oss som leser russisk er det enkelt å få tak i bibler - de får vi fra Bibelselskapet!