Gå til innhold

36 En av fariseerne innbød Jesus til å spise hos seg, og han gikk inn i fariseerens hus og tok plass ved bordet.

Fra kurset «Hvor er den barmhjertige samaritan i dag?» i Dire Dawa. (Foto: Hans J. Sagrusten)

Foto: Fra kurset «Hvor er den barmhjertige samaritan i dag?» i Dire Dawa. (Foto: Hans J. Sagrusten)

En bibeltekst som forandrer livet

10. juli 2015. Ann-Catherine Kvistad og Hans J. Sagrusten

Fortellingen om den barmhjertige samaritan forandrer livet til tusenvis av mennesker i Afrika. Kurset «Hvor er den barmhjertige samaritan i dag?» hjelper kirkene å møte hiv-epidemien på en god måte, og de hivpositive å forsone seg med seg selv - og med Gud.

Vi er i Dire Dawa, Etiopias nest største by, og får møte 30 hivpositive som er på sitt første kurs. De har tatt et stort skritt ved å komme hit. Noen av dem har lenge skjult for familien at de er smittet. Andre har holdt seg borte fra kirken. Og alle har tenkt tanken: Dette må være en straff fra Gud.

De har nettopp dramatisert fortellingen om den barmhjertige samaritan. Nå sitter de og snakker sammen i grupper. Samtalen er intens; det er lett å merke at det de snakker om, er viktig for dem.

De får høre at de hivpositive ikke skal stenges ute, men inkluderes og vises omsorg. Det er sterkt å se ansiktsuttrykkene deres. Noen får et nytt syn på seg selv i møte med bibelteksten: Han som falt blant røvere, var ikke en større synder enn andre; han var et menneske som trengte en neste.

«Er hiv en straff fra Gud?» lyder et av de første spørsmålene i kursheftet. «Er hivpositive større syndere enn andre?» er et annet.

Det er lett å se at spørsmålene engasjerer. For disse tankene har de møtt, både i familien og i kirken. De har dessuten kvernet i deres eget hode, helt siden de fikk vite om smitten. De har kjent på skammen og stigmatiseringen, og på fristelsen til å isolere seg fra både familien, menigheten og Gud.

Gruppe etter gruppe kommer fram, henger opp arket med svarene sine og forteller hva de har snakket om:

– Hiv er ikke en straff fra Gud, det er et virus som alle andre.
– De som er smittet, er heller ikke større syndere enn andre, for alle mennesker har jo syndet.

Blant medarbeiderne på kurset er det både leger, sykepleiere og prester. En lege underviser om hvordan ektefeller kan fortsette å leve sammen, selv om den ene er smittet. Deltakerne har mange spørsmål: Hvordan kan de unngå å smitte andre? Hvordan skal medisinene tas, og hvilke bivirkninger har de?

– Dere må takke ja til medisinene fra myndighetene! Selv om dere får bivirkninger, er det viktig å fortsette, sier legen.

Kursheftet er praktisk: Det viser ikke bare hvordan en kan unngå å bli smittet; det viser også hvordan en som er smittet, kan unngå å føre viruset videre - og det oppfordrer alle til å teste seg. Heftet legger vekt på trofasthet og avholdenhet, men tar også opp de mange følelsesmessige og åndelige spørsmålene som kommer når en blir smittet.

Et hovedpoeng med kurset er å fjerne stigmatiseringen som de hivpositive opplever. Deltakerne forteller at de ofte har følt den samme isolasjonen som han som hadde falt blant røvere; alle gikk forbi ham. Men den barmhjertige samaritanen tok seg av ham, uten å bry seg om hvem han var. «Hvor er den barmhjertige samaritan i dag?» spør arbeidsheftet. Og svaret fra deltakerne er:

– Vi kan alle være en barmhjertig samaritan for hverandre.

Disse kursene har gjennom flere år vist at de virker. Gjennom vår støtte får tusenvis av mennesker et møte med en bibeltekst som hjelper dem tilbake til familien sin, til kirken - og til Gud.