Gå til innhold

1 En salme av David.

Herren er min hyrde,
jeg mangler ikke noe.

Asnakech Fanta (foto: Hans J. Sagrusten)

Foto: Asnakech Fanta (foto: Hans J. Sagrusten)

– Folk blir helt forandret

10. juli 2015. Hans J. Sagrusten

Asnakech er selv hivpositiv, men hjelper tusenvis av andre som frivillig medarbeider i Bibelselskapet. Med sin livsglede er hun et forbilde for andre som lever med hiv.

Asnakech Fanta (44) gikk kurset «Hvor er den barmhjertige samaritan i dag?» da hun selv var blitt hivpositiv for ti år siden. Nå har hun selv vært frivillig medarbeider i prosjektet i ni år.

– Jeg var heldig som hadde en familie som forsto meg og hadde omsorg for meg. Jeg kunne fortelle det både til mannen min og naboene mine.

Asnakech har to voksne jenter. Hun er i dag separert fra mannen sin.

– Når deltakerne kommer på sitt første kurs, har de mange feiloppfatninger. De vet for lite om muligheten for å få medisiner og tror at de kommer til å dø snart. De har lite håp for framtida.

– Men etter tre dager er de helt forandret. Snart kommer de tilbake med venner som har de samme problemene, de samme feiloppfatningene.

– Hva skjedde med deg selv på kurset?

– Jeg kjente at dette var det rette stedet for meg. Jeg fikk svar på spørsmålene som jeg hadde, både de følelsesmessige og de åndelige.

Bare det siste halvannet året har Asnakech vært med og arrangert 30 kurs. Hvilke spørsmål er det deltakerne kommer med?

– De fleste spør: Er jeg en større synder enn andre, fordi jeg har fått dette viruset? Men etter den første dagen på kurset har de fullstendig endret syn på seg selv.

– Det gir meg glede hver dag å se mennesker bli forandret og få et nytt liv.

Asnakech vokste opp i den ortodokse kirken, men tilhører i dag en evangelisk kirke.

– Jeg hadde hørt fortellingen om den barmhjertige samaritan som barn, men etter å ha hørt den på dette kurset, ble den helt ny for meg. I denne sammenhengen blir teksten veldig kraftfull og givende.

– Se for eksempel på slutten av fortellingen: Folk tror at de bare har ansvar for sin egen familie. Men her ser de en mann som hjelper en fra en annen stamme. Budskapet er at alle trenger vår hjelp.

På kursene kommer det mange som har holdt seg borte fra kirken.

– Jeg har sett mange vende tilbake til kirken. De tror at de vil bli avvist, og derfor holder de seg hjemme. Men når de har vært på kurset, begynner mange å gå i kirken igjen.

– Hva sier du til dem?

– Jeg sier: Dette er ikke slutten på livet. Gå tilbake til kirken din, og de vil ta imot deg! Jeg har hørt mange vitnesbyrd fra folk som har kommet tilbake.

– De får også et nytt forhold til Bibelen. Jeg har sett mange som har lest fortellingen om den barmhjertige samaritan på kurset, og som blir inspirert til å lese mer i Bibelen.

– Mange leser fortellingen om samaritanen på nytt og på nytt. Denne historien blir som en bru over til Bibelen for dem!

– Hva tenker hun, når hun ser tilbake på de siste ni årene?

– Når jeg ser tilbake, har det skjedd store endringer. Det store problemet er fremdeles å bli akseptert i samfunnet. Sist uke ble jeg oppringt av en familie; en ung jente hadde låst seg inn på rommet sitt. Hun hadde fått hiv og ville ikke snakke med noen.

– Jeg dro dit og delte mine egne erfaringer. Hun forsto at det gikk an å bli som meg, å leve et godt liv og arbeide. Hun ville ikke høre på familien sin, men tok imot råd fra meg. Nå er jeg et forbilde for henne, og hun har forstått at hun også kan gjøre noe for å hjelpe andre.