Gå til innhold

46 Da sa Maria:

Amarech er hivpositiv og deltar på kurset «Hvor er den barmhjertige samaritan i dag?» (foto: Hans J. Sagrusten)

Foto: Amarech er hivpositiv og deltar på kurset «Hvor er den barmhjertige samaritan i dag?» (foto: Hans J. Sagrusten)

– Jeg har fått fred og indre ro

10. juli 2015. Ann-Catherine Kvistad og Hans J. Sagrusten

«Jeg skammet meg veldig over å være hivpositiv» sier Amarech. Hun skjulte det lenge for familien sin. Men i dag kan hun være åpen: «Det var godt å slippe å leve på en løgn.»

Amarech er 32 år gammel. Hun ser eldre ut, men det kommer av medisinene hun tar, sier hun. Under kurset «Hvor er den barmhjertige samaritan i dag?» som Bibelselskapet holder i Dire Dawa, har vi lagt merke til henne: I flere minutter har hun sittet og lest i kursheftet, helt oppslukt av innholdet. Det er lett å se at hun er opptatt av det som står der.

Kursheftet er skrevet med tanke på mennesker som er berørt av hiv. Det åpner med fortellingen om den barmhjertige samaritan, og spørsmålene tar opp elementer fra fortellingen: Var han som ble overfalt av røvere, en større synder enn andre? Var det en straff fra Gud at han lå der skadet?

Kurset overfører disse spørsmålene til de hivpositives situasjon. Mange av dem har tenkt nettopp disse tankene, men kurset hjelper dem til å endre syn på seg selv.

– Det er tre år siden jeg fikk vite at jeg var hivpositiv, sier Amarech.

– Jeg følte meg ikke bra, og da jeg var hos legen, tok han meg til side og fortalte meg at jeg var hivpositiv.

– Hvordan reagerte du da du fikk vite det?

– Jeg ble først sjokkert, men siden tenkte jeg: «Jeg kan klare å leve med dette».

– Er det upassende å spørre om hvordan du ble smittet?

– Nei, det går fint. På den tiden hadde jeg en kjæreste - vi var sammen lenge, og vi utviklet etter hvert også et seksuelt forhold. Det var slik jeg ble smittet.

De er ikke sammen i dag. Nå bor hun sammen med broren og søsteren sin.

– Jeg var veldig redd for at broren og søsteren min skulle oppdage at jeg var hivpositiv, og jeg skjulte det lenge. Jeg skammet meg veldig. I over to år skjulte jeg det for dem.

– Men da jeg begynte å ta medisiner, ble søsteren min mistenksom: «Hvorfor tar du medisiner?» spurte hun meg. Og da jeg endelig fortalte dem at jeg var hivpositiv, følte jeg meg straks veldig lettet. Det var godt å slippe å leve på en løgn.

– Hvordan er det å være med på dette kurset?

– Dette kurset gir svar på alle spørsmålene mine. Det er fint at både de medisinske spørsmålene og de som handler om forholdet til Gud, blir tatt opp i et og samme kurs. For jeg tror sterkt på Gud; jeg takker ham og ber til ham.

– Vi så at du leste så ivrig i kursheftet. Hva synes du om det?

– Det er fint at heftet bygger på bibelske verdier. For Bibelen kan gi både psykisk og følelsesmessig støtte. Jeg er selv evangelisk kristen, jeg leser i Bibelen og forteller andre at de kan stole på Gud. Gjennom Bibelen har jeg fått fred og indre ro.

– Har du barn selv?

– Nei, men siden jeg bor sammen med søsteren min, får jeg være mye sammen med tantebarna mine, sier hun og smiler varmt.

Vi sitter igjen med sterke inntrykk etter møtet med Amarech. Hun er en modig og ydmyk kvinne som har vært gjennom vanskelig tider.

Nå ser hun framover, og hun ønsker å finne en god vei videre i livet. Kurset «Hvor er den barmhjertige samaritan i dag?» er et viktig skritt på den veien.