Gå til innhold

1 Mange har forsøkt å gi en fremstilling av det som er blitt oppfylt blant oss,

– Jeg hadde aldri før hørt at Gud ville tilgi all min synd, sier Barno.

Foto: – Jeg hadde aldri før hørt at Gud ville tilgi all min synd, sier Barno.

– Fikk høre at Gud elsker meg

12. januar 2017. Tekst: Bernt G. Olsen | Foto: Yurii Petrenko

Familien ble rasende over at Barno (36) leste i Bibelen. Men i kirken fikk hun høre at Gud elsket henne og ville tilgi all hennes synd. Noe slikt hadde hun aldri hørt før.

I en småby utenfor Osj i Kirgisistan, med en overveiende muslimsk befolkning, møter vi kristne fra flere kirkesamfunn. Alle forteller om sterk motstand, utestengelse og trakassering, også om regelrett forfølgelse.

Blant dem er Barno Satobaldieva (36) og hennes mann fra den presbyterianske kirken. Vi får høre hennes personlige historie.

– I min bakgrunn betyr en kvinne ingenting, sier Barno.

– Som jente hørte jeg aldri noe pent om meg selv hjemme. Ingen sa at jeg var pen eller dugde til noe. Jeg hater ikke min egen bakgrunn, men jeg hater at kvinner blir gjort til slaver. Jeg takker Gud som førte meg ut av dette.

I dag er hun aktiv kristen, gift med en pastor, og de har flere barn. De vet begge hva det koster å bekjenne troen i denne byen, som har blitt sterkt radikalisert de senere årene. Islam er i sterk framgang. Overalt bygges det nye moskeer. Selv i de minste landsbyene er det kommet en moske.

For Barno kom forandringen med en ung kirgisisk familie som kom til byen for å starte en menighet. Ingen ville leie ut en leilighet til dem. Da var det noen som pekte på huset til familien til Barno.

Da de kom dit, spurte moren til Barno hva de drev med. De svarte at de var misjonærer, og hun sa ja til å leie ut til dem. Senere viste det seg at hun hadde hørt feil - på russisk kan ordet for misjonær og politimann ligne litt på hverandre. Slik flyttet en kristen familie inn i huset.

På denne tiden slet Barno tungt psykisk. Hun gikk daglig til moskeen, hvor imamen leste bønner over henne. Moren tok henne også med til lokale spåkvinner. Men ingen ting syntes å hjelpe, og hun ønsket å ta sitt eget liv.

Barno kommer fra en dypt religiøs usbekisk familie. I dette området bor det nemlig mange usbekere. Som barn var hun opplært til aldri å røre Bibelen - det var en farlig bok som man måtte holde seg unna. – Likevel fikk jeg tak i en bibel, som jeg leste i, forteller Barno.

– Min mor ble rasende og straffet meg for det. Noe senere ble min bror alvorlig syk og døde. Min mor sa at det var min skyld, som hadde brakt forbannelse til huset ved Bibelen jeg hadde lest i. Den ble for øvrig brent.

Men Barno var blitt nysgjerrig på den kirgisiske misjonærfamilien som moren hadde leid ut.

– Jeg ba stadig om å få låne telefonen, særlig når de hadde bibelstudier i leiligheten sin. Så lot jeg som om jeg snakket i telefonen, mens jeg i virkeligheten lyttet til det som ble sagt i leiligheten ved siden av.

Men da hun gled stadig dypere inn i depresjonen, sendte moren henne til kirken for å bli bedt for. Det er nemlig vanlig at muslimer er positive til alle som ber - i dette tilfellet en kristen kirke.

– Da de ba for meg, ble jeg lamslått. Jeg fikk høre et «Gud elsker deg og han tilgir all din synd». Noe slikt hadde jeg aldri hørt før! Som muslim kunne jeg i beste fall håpe på en plass i paradis hvis jeg fulgte kravene og leste mine fem bønner hver dag. Men nå fikk jeg høre at Gud vil tilgi meg all synd hvis jeg ber ham om det. Da bestemte jeg meg for å bli kristen.

Til å begynne med fikk ikke foreldrene med seg at hun gikk til gudstjenester. Men da de forsto det, ble hun hardt straffet.

– Min bror slo meg så kraftig at jeg trodde jeg skulle dø, og jeg ble innelåst i huset slik at jeg ikke skulle gå på gudstjenester. De kom også med en russisk koran til meg, i stedet for den russiske Bibelen jeg hadde lest i.

– Da rømte jeg til den kirgisiske pastorfamilien. To ganger ble pastoren slått ned av min bror som ville ha tak i meg. Men denne familien hadde alltid tid til meg, viste omsorg for meg og smilte til meg. Dette er helt annerledes enn hvordan jeg ble behandlet hjemme.

– Nå er de mine åndelige foreldre, sier Barno og smiler til det kirgisiske pastorparet som sitter sammen med oss.

Arbeidsledighet og utvandring

Landene i Sentral-Asia er blant de fattigste i verden. Mange arbeidsplasser fra Sovjet-tiden er lagt ned etter at russerne forlot landene, og ingenting er kommet i stedet. De fleste livnærer seg av det som bøndene kan produsere på jorden og de store beitemarkene utenfor byene.

For mange mennesker er den viktigste inntektskilden de pengene som sendes hjem av familiemedlemmer som har reist for å finne seg et arbeid i utlandet, i Russland eller i Vesten.

Andelen kristne har også gått kraftig ned etter at de fleste russere har forlatt regionen. Men blant de nasjonale folkeslagene går den kristne troen i dag fram.





Tilbake til innholdsoversikten