Gå til innhold

46 Da sa Maria:

Bibel 2011 i oversettelseshistorien

Bibelselskapets generalsekretær Stein Mydske peker på den lange historien den nye bibeloversettelsen står i, og sier takk til alle medvirkende i prosessen.

Stein Mydske
Stein Mydiske, forhenværende generalsekretær til Bibelselskapet

I alle strategidokumenter fra De Forente Bibelselskaper står det at bibeloversettelse er vår hjertesak nr. 1. I en tid da det er kamp om midlene i alle organisasjoner, kjemper vi fra norsk side på å prioritere oversettelsesarbeidet, men til en lavere kostnad enn før. Det kan være nyttig å se vårt eget arbeid i en større sammenheng. Ifølge UBS-statistikken for 2010 finnes det bibler, nytestamenter og bibeldeler på 2 565 språk. Disse språkene snakkes av ca 5,5 milliarder mennesker:

  • 457 språk har hele Bibelen
  • 1211 språk har Det nye testamentet
  • 897 språk har minst en bok i Bibelen utgitt

Ifølge statistikk fra Wycliffe International (januar 2011) er det arbeid i gang med språkanalyse, leseopplæring og bibeloversettelse til 1525 språk. Disse språkene snakkes av ca. 2,6 milliarder mennesker. Fra oktober 1999 og til i dag, har det blitt startet 670 prosjekter.

Det er identifisert sannsynlig behov for bibeloversettelse på 2 078 språk. Disse språkene snakkes av ca. 340 millioner mennesker. I tillegg er det et stort antall språk der det av forskjellige årsaker ikke er behov for bibeloversettelse, for eksempel fordi språkene er i ferd med å dø ut.

Det totale antallet språk i verden i dag er 6 909 (www.ethnologue.com). Den største konsentrasjonen av språk finnes i områdene rundt, nord og sør for ekvator.

Bibeloversettelse – et møte med vår egen historie
Karl Ove Knausgård har satt ord på våre følelser rundt det arbeidet vi har vært med på:

  • Å oversette Bibelen er så nært et idealistisk arbeid som man kan komme i våre dager
  • Bibelen er fortsatt den viktigste teksten som er skrevet, tanker og bilder derfra styrer fortsatt vår oppfatning av virkeligheten
  • Bibelen befinner seg utenfor rekkevidde for alle mine begreper om kvalitet

 

Selv følte han seg både forundret og privilegert over å bli spurt om å være med. Jeg tror vi alle har den samme følelsen. Vi har vært med på noe historisk, vi har deltatt i et arbeid der vi har gitt Guds ord den språkformen flere generasjoner nordmenn nå skal leve med. Det har vært et formidabelt ansvar og en ufattelig berikelse. Vi blir personlig berørt av de ordene vi er utfordret til å forme. Ordene i bibelfortellingene finner gjenklang i våre egne liv. Det er vår egen historie vi leser eller lytter til, ikke bare Abrahams, Jakobs og Josefs historier. Det er våre liv i motgang og medgang som rulles opp for oss på Bibelens blader.

Streiftog i bibeloversettelseshistorien
Noen bibeloversettere har gjennom historien blitt kjendiser, det blir neppe vi. Jeg tenker på John Wycliffe, Martin Luther, Kong Jakob 1 (King James). Wycliffe og Luther var sterke og kunnskapsrike personligheter som begge var i opposisjon til den katolske kirken slik den fremsto på 13-, 14- og 1500 tallet. Deres epokegjørende innsats er knyttet til at de var forkjempere for å oversette Bibelen til et folkelig språk. Guds ord var for folket, ikke bare for kirkens menn.

John Wycliffe startet opp den første oversettelsen av hele Bibelen til engelsk. Han oversatte selv de fire evangeliene og kanskje hele NT fra Vulgata, mens hans medarbeidere oversatte GT. Han ble sett på som protestantismens forløper. Han var teolog med sterk interesse for kirkerett, naturvitenskap og matematikk. Røttene til hans innsats som kirkereformator ligger i hans bibelstudier og arbeidet med kirkerett og kirkepolitikk. Han ble kongens rådgiver i striden med pave Urban, og deltok aktivt i fredssamtalene mellom England og Frankrike. Med andre ord en meget mangfoldig teolog og bibeloversetter. Wycliffe mente at Bibelen burde bli allemannseie for alle kristne og dap å folkets eget språk. Nasjonal æresfølelse spilte en rolle I dette siden adelen leste Bibelen på fransk, matte folket få den på engelsk. Mye tyder på at denne Bibelen virkelig ble en folkebibel. En av Wycliffes motstandere sad et slik: Presteskapets juvel har nå blitt lekfolkets leketøy!” "The jewel of the clergy has become the toy of the laity."

I dag bærer en av verdens største oversettelsesorganisasjoner hans navn.

Martin Luthers innsats som bibeloversetter er både et imponerende arbeid og epokegjørende for reformasjonen. Fremdeles er det oversettelser i Tyskland som bærer hans navn, Luther Bibel.

Det var på Wartburg at Luther begynte sitt store oversettelsesarbeid av Bibelen på tysk. Det var slett ikke første gang Bibelen ble oversatt til tysk eller ble utgitt i trykt form. Luther var heller ikke den første som oversatte bibelske tekster til tysk fra gresk. Men Luther var den første som oversatte hele Bibelen fra originalspråkene i stedet for fra latin. Med hjelp fra Melanchthon, Spalatin og andre fullførte han sin oversettelse av Det nye testamente fra gresk til tysk i 1522 – det meste av arbeidet hadde han gjort på kun elleve uker under oppholdet på Wartburg, på grunnlag av Erasmus' greske utgave av nytestamentet fra 1516. «Lutherbibelens» språklige kvaliteter kom til å bety meget for normeringen av et tysk fellesspråk, og er blitt kalt «en språklig genial personlig prestasjon» (Josef Lortz). Den språklige kraft og oversetterens berømmelse gjorde at den snart ble vidt utbredt. Førsteutgaven, den såkalte septemberutgaven, solgte så raskt at en ny utgave måtte trykkes allerede i desember.

Selv om oversettelsen fra et filologisk synspunkt var uten sidestykke i tysk språkhistorie idet den ved ett slag skapte grunnlaget for «Hochdeutsch» (høytysk), inneholdt den teologisk tendensiøse feil som gjorde det nødvendig med senere revisjoner. Foruten å være en bibeloversettelse var den et angrepsvåpen mot den gamle kirke, den inneholdt også illustrasjoner som gjorde narr av pavedømmet. Oversettelsen av Det gamle testamente tok lengre tid, og var ikke ferdig før i 1534.

Luther valgte å utelate deler av GT som fantes i den greske Septuaginta men ikke i de hebraiske masoretiske tekster. De var riktignok med i hans tidligste oversettelser, men ble senere fjernet, likesom de nytestamentlige skriftene Jakobs brev, Judas' brev og Åpenbaringsboken, som Luther mislikte blant annet fordi de syntes å stride mot læren om troen alene. De nytestamentlige utelatelsene ble raskt tatt inn igjen.

King James 1 av England og VI av Skottland, var ikke selv bibeloversetter, men den mest kjente og brukte engelske oversettelsen har fått hans navn. Han var en mangfoldig person, både elsket og utsatt for diverse rykter om homofili til tross for at han fikk 7 levende barn med prinsesse Anne av Danmark. Blant annet har senere renovasjoner av kongens slott avdekket hemmelige ganger mellom kongens og enkelte hertugers soveværelser.

Kongen var selv en dyktig poet og utga 19 år gammel en poesimanual og en beskrivelse av den poetiske tradisjonen på morsmålet skotsk. Samtidig ønsket han å styrke musikkundervisningen, noe som han så i sammenheng med poesien. Kongen utvalgte i 1604 54 personer til å arbeide med bibeloversettelsen. De holdt på i syv år. Oversettelsen kom ut første gang i 1611. Den ble deretter sett på som standardutgave i Storbritannia i flere århundrer. Siden har det kommet ut nye utgaver hvor språket har blitt modernisert.

Denne bibeloversettelse fikk stor innflytelse på utformingen av det engelske språk og engelsk litteratur, og særlig Herman Melville og William Wordsworth var dypt påvirket av den. Den har et poetisk språk som kan oppleves som gammeldags for dagens lesere, men King James' bibel er fortsatt en av de mest solgte bibeloversettelsene blant engelsktalende og feirer i år 400 års jubileum. At vi nå har New King James på norsk er et interessant fenomen.

Da Gutenberg i 1456 laget den første trykte Bibelen, var det Vulgata oversettelsen han brukte, rett nok ikke i originalversjonen fra ca. 400-tallet, men en revisjon utført av teologer ved universitetet i Paris i det 13. århundre.

Selve navnet Biblia Vulgata, betyr den alminnelige Bibel eller folkets Bibel. Oversettelsen ble utført av Hieronymus i tidsrommet 382-405 etter foranledning av pave Damasus. Formålet var å samle de forskjellige bibelversjonene som da eksisterte til en enkelt enhet.

Siden 1546 har Vulgata vært anerkjent som Den romersk-katolske kirkes offisielle bibeltekst, først revidert i 1592 Vulgata Clementina og i 1979, Nova Vulgata. Denne ble påbegynt i 1907.

Hieronymus begynte arbeidet med den nye oversettelsen i Roma, men flyttet senere til Betlehem hvor oversettelsen ble fullført. Etter en litt motstrebende mottakelse ble Vulgata med tiden akseptert, og det finnes i dag mer enn 8000 bevarte avskrifter av varierende kvalitet.

Det som er interessant for oss er at den katolske kirke nå ønsker å bruke Bibel 2011 som godkjent tekst også i liturgien. De har også tatt et initiativ til at vi skal få Apokryfene på nynorsk, noe vi håper på å starte opp i 2012.

Dersom vi går enda lenger tilbake i historien, helt til et par århundrer f. Kr., så er det Septuaginta som fremdeles representerer en spennende utfordring for moderne bibeloversettere og teologer. Vi har da også i vårt arbeid hatt mange og lange diskusjoner rundt de forskjeller vi finner mellom masoret-teksten og LXX. Legenden forteller at det var 72 lærde jøder, 6 fra hver av de 12 israelske stammene, som sto bak denne oversettelsen. Senere gjenfortellinger av legenden opererer med 70 oversettere, derav navnet Septuaginta.

Siste ord er neppe sagt om LXX og dens betydning for fremtidige bibeloversettelser i Norge. En fersk doktorgradsavhandling fra Misjonshøyskolen i Stavanger vitner om det.

Bibelens betydning for norsk språk i dag
Dette raske streiftoget i oversettelseshistorien før reformasjonen viser at vi står i en lang og sterk tradisjon. Oppslagene i media denne høsten vitner på sin tydelige måte om at Bibelen fremdeles har en særstilling i litteraturens verden. Det er en rikskulturell og ikke bare kirkelig begivenhet at vi nå får en ny bibeloversettelse. Men hvilken normativ betydning Bibel 2011 vil ha på norsk språk er nok langt mer vanskelig å forutsi i en tid som både preges av sterk innflytelse fra et forenklet og amerikanisert mediaspråk og fra lokale dialekter, som nå også brukes i radio og TV. Det er et studium verdt å forske på denne parallelle utviklingen av det globale og det lokale på språkfronten. Ja, vi har allerede møtt det i spørsmålene om når vi kommer med en SMS bibel og en dialektbibel (Jesus på Toten – Inger Lise Rypdal). Det skulle i alle fall borge for litterær kvalitet av ypperste klasse når dagens norske forfattere i så sterk grad har bidratt til utformingen på mottakerspråkene bokmål og nynorsk.

Nå er Bibelen her og det gjenstår bare å hjelpe folk til å ta den i bruk. Men det er nok ikke bare, bare i vår ettersekulariserte tid. Gratulerer med dagen og takk for innsatsen til hver især!

Stein Mydske
Det Norske Bibelselskapet