Gå til innhold

5 Hvem andre seirer over verden enn den som tror at Jesus er Guds Sønn?

Nytt i Bibel 2011

— Det blir ingen store endringer i den nye bibeloversettelsen, men mange små, sier bibeloversetter Anders Aschim. Her presenteres et lite utvalg av de viktigste forandringene.


Far - fader

Bibelen handler fremfor alt om menneskets relasjoner: Forholdet til Gud og til medmenneskene.
Når Jesus omtaler Gud som sin Far, var dette en annerledes uttrykksmåte enn det som ofte ble brukt i samtiden. Nærheten i forholdet mellom Jesus og hans himmelske Far kommer nå tydeligere fram gjennom at ordet «Fader» en rekke steder er erstattet med «Far», blant annet i tiltalen til Fadervår: «Vår Far i himmelen!» «Faderen» i bestemt form er beholdt i formelen «Faderen, Sønnen og Den hellige ånd».
Les mer om Fadervår

Søsken - brødre

Ordet «brødre» er på gresk kjønnsinkluderende, og brukes når både menn og kvinner tiltales samtidig.
På norsk har vi et inkluderende ord, nemlig «søsken». Der det ut fra teksten er klart at både menn og kvinner er inkludert, blir ordet «søsken» brukt der det før sto «brødre».

Ung jente - jomfru

Blant bibelforskere har det lenge vært hevdet at ordet «jomfru » i Jes 7,14 bedre gjengir en senere gresk bibeloversettelse, Septuaginta, enn den hebraiske kildetekstens ordlyd på dette stedet.
Derfor er følgende oversettelse nå valgt:

Se, den unge jenta skal bli med barn og føde en sønn, og hun skal gi ham navnet Immanuel.

Det er ingen tvil om at det hebraiske ordet som brukes kan vise til en ung jente som også er jomfru. Men for å synliggjøre at den hebraiske teksten i Det gamle testamentet også kan ha en videre betydning, har Bibelselskapets styre valgt en mer åpen oversettelse. Det er derfor viktig å merke seg at jomfru Maria fortsatt er jomfru i Det nye testamentet. Det greske ordet parthenos forekommer to ganger i Luk 1,27, begge ganger er ordet oversatt med «jomfru» i den nye teksten:

26 Men da Elisabet var i sjette måned, ble engelen Gabriel sendt fra Gud til en by i Galilea som het Nasaret, 27 til en jomfru som var lovet bort til Josef, en mann av Davids ætt. Jomfruens navn var Maria.

Ifølge Lukas 1,34 svarer Maria slik når engelen kommer med bud om at hun skal bli mor til Guds Sønn: «Hvordan skal dette kunne skje når jeg ikke har vært sammen med noen mann?» Engelen beskriver deretter underet som skal skje ved Guds Ånd. Dette er det bibelske grunnlaget for troen på jomfrufødselen. Når Jes 7,14 siteres etter den greske oversettelsen i Matt 1,23, brukes fortsatt «jomfru» i den nye bibelteksten.

Les mer:
- Om Jesaja 7,14
- Maria fortsatt jomfru
- Jomfru eller ung jente? - Et oversettelsesproblem hos profeten Jesaja

Kropp og relasjoner

Bibelteksten er jordnær. Den bruker språklige bilder fra naturen og fra menneskekroppen. Bibelselskapets nye oversettelse har hentet fram igjen mange av disse bildene, ikke minst kroppsmetaforene.
Fariseerne tenker ikke «med seg selv», men går med tanker «i hjertet». Kildetekstene til Det nye testamentet har bare et enkelt ord for «kropp». I den nye bibelteksten brukes derfor samme ord både når Jesu kropp og andre menneskers kropp blir omtalt. Dette får konsekvenser i fortellingen om når Jesus innstifter nattverden:

Så tok han et brød, takket og brøt det, ga dem og sa: «Dette er min kropp, som gis for dere. Gjør dette til minne om meg.»

Bibelen formidler et positivt bilde av kroppen. Den er skapt av Gud, et grunnleggende uttrykk for hvem mennesket er og et bilde på fellesskap. I skapelsesfortellingen brukes kroppen som bilde på forholdet mellom mann og kvinne. Derfor heter det nå at «de to skal være én kropp» (1 Mos 2,24). Begrepet «menneskets syndige natur» ble tidligere brukt for å oversette den bibelske metaforen «kjøttet», som i eldre utgaver het «kjødet». I den nye teksten er uttrykket fornorsket. «Kjøttet» er et bibelsk bilde på det sårbare og dødelige mennesket, som lett blir bytte for et selvopptatt og ødeleggende begjær og derfor kommer i konflikt med Guds Ånd. «Kjøtt er noe rått ved det å være menneske» sa en av bibelselskapets unge konsulenter, som mente dette bildet var nytt og annerledes, og nettopp derfor ville bli forstått av unge lesere.

Korset

«Ksylon» kan i klassisk gresk litteratur betegne et tre eller tre og tømmer som byggemateriale, brensel og materiale til bruk i verktøy og kultgjenstander. Det kan også betegne ulike former for redskaper som brukes til avstraffelse: kjepper, blokker eller kraver for slaver, fanger eller sinnssyke mennesker.

«Stavros» viser i klassisk gresk til en loddrett stake eller stolpe, som for eksempel i en palisade eller i et fundament. Begge ordene får en annen og mer spesifikk betydning i sammenheng med avstraffelse. Stavros kan også betegne et henrettelsesinstrument i form av en vertikal stake med en horisontal bjelke på kryss over staken, altså det vi i en mer konkret betydning av ordet kaller et «kors».

For å kunne forstå et ord riktig på kildespråket og gjengi det korrekt på målspråket, kreves det noen ganger eksakt kunnskap om de forholdene som teksten er blitt til under eller beskriver. Disse kunnskapene må noen ganger hentes fra andre kilder enn den teksten man oversetter. Slik er tilfellet også med oversettelsen av «ksylon» og «stavros» i NT.
Les mer om dette temaet

Herberge (katalyma)

Tidligere ble det greske ordet «katalyma» i Lukas 2,7 oversatt med «herberge»: «For det var ikke plass til dem i herberget». Ifølge fagfolkene hadde nyere forskning vist at det neppe var noe herberge i Betlehem på denne tiden. Byen lå ikke ved noen hovedvei. Andre fagfolk mente at Josef og Maria sikkert måtte ha fått husrom hos noen slektninger. Det kunne da ikke være så ugjestmildt i Betlehem!
Bibeloversetter Hans-Olav Mørk skriver: «Vi fulgte det greske ordet til andre steder i Det nye testamentet. Som handlingsord kan det betegne «å ta inn hos» eller «å være gjest hos» noen, slik som når Jesus er gjest i huset til Sakkeus i Lukas 19. Vi undersøkte hvordan ordet var brukt i Septuaginta, den gamle greske oversettelsen av Det gamle testamentet som var i bruk på Jesu tid. Der kunne ordet brukes om «nattely» eller «husrom» for vandringsmenn, et sted å sove når man var på reise. Det kunne også brukes om telthelligdommen, der Gud «tok bolig» hos Israelsfolket mens de vandret hjemløse gjennom ørkenen i førti år. Tilbake i juleevangeliet finner vi at ordet «krybbe» brukes hele tre ganger. Det er ikke vanlig at et nyfødt spedbarn legges i en krybbe. Grunnen til at Jesus ble lagt i en krybbe, var at det ikke var plass til dem der de reisende sov. Ikke engang der. Hva slags hus det ikke var plass i, er ikke det vesentlige. Det vesentlige er at teksten gir oss et bilde av en hjemløs Gud. Nå lyder den nye teksten: «Og hun fødte sitt barn, den førstefødte, svøpte ham og la ham i en krybbe. For det var ikke husrom til dem.» Slik gir tekstene i Det gamle og Det nye testamentet til sammen et dristig bilde av en Gud som er sårbar. Jeg har selv vært gateprest i Oslo i nesten fjorten år, og kjent hjemløsheten på kroppen. For meg gir det mening at Guds Sønn tar plass blant de hjemløse. Tankene går videre til alle flyktninger i vår tid, og tilbake til min egen lengsel etter å høre hjemme et sted. Juleevangeliet forteller at Gud har gjort vår hjemløshet til sitt hjem. Hos Gud er vi hjemme. Heretter må ingen være hjemløs lenger.»

Qumran

Et av delmålene for den nye oversettelsen har vært å ta hensyn til de aller siste forskningsresultatene.
Derfor har man tatt inn et par nye avsnitt som tidlig må ha falt ut av de hebraiske håndskriftene gjennom avskriftsfeil, men som er bevitnet blant annet i den antikke bibeloversettelsen Septuaginta og i en nylig utgitt bokrull med 1. Samuelsbok. Rullen stammer fra det store håndskriftfunnet i Qumran ved Dødehavet. I 1 Sam 1,24 lød forrige oversettelse: «Han var da bare smågutten». Dette er en fri gjengivelse av den hebraiske teksten, som bare har to ord: gutten gutt. I Septuaginta finner vi en lengre tekst. Qumranteksten er dessverre ødelagt på dette stedet, men det er bevart noen ord som tyder på at teksten opprinnelig må ha sett ut slik Septuaginta har oversatt den. Nå lyder teksten slik på norsk, den handler om Samuels foreldre som tar gutten med til Herrens hus i Sjilo for å ofre: «Gutten var med dem, og de brakte ham fram for Herren. Og hans far slaktet slaktofferet, slik han gjorde hvert år for Herren. Han førte fram gutten…»