Gå til innhold

1 En salme av David.

Herren er min hyrde,
jeg mangler ikke noe.

Om Jesaja 7,14

I DagenMagazinet 9. februar har Odd Sverre Hove en utførlig, ryddig og saklig kommentar til den aktuelle diskusjonen om oversettelsen av Jesaja 7,14. I forarbeidene til Bibelselskapets nye oversettelse, som kommer ut neste år, er stedet foreslått oversatt slik:
16. februar 2010

”Derfor skal Herren selv gi dere et tegn: Se, den unge kvinnen skal bli med barn og føde en sønn, og hun skal gi ham navnet Immanuel.”

En fotnote til ”den unge kvinnen” gjør oppmerksom på at ”Septuaginta, den førkristne greske oversettelsen av GT, oversetter ’jomfruen’, og i denne formen siteres verset i Matt 1,23.”

”Denne forandringen vil jeg advare mot”, skriver Hove. Deretter gir han en oversikt over grunnlagsmaterialet for diskusjonen, de få stedene hvor det hebraiske ordet ’almâ forekommer i Bibelen. Han gjør også oppmerksom på beslektede ord på hebraisk og andre språk, særlig ugarittisk. ”Leksikalsk fins det gode grunner til å regne med at det betegner en kjønnsmoden og gifteferdig ung kvinne”, skriver Hove. Jeg er helt enig. Jeg er også enig i neste setning: ”Leksikalsk fins det ikke på de seks andre stedene noe som tilsier at ’almah’ i Jes 7:14 må være ’en ung kvinne som ikke lenger er jomfru’.” Jeg registrerer at både Hove og andre lesere her leser inn ordene ”... som ikke lenger er jomfru”, men det er faktisk ikke det vi har skrevet, og vi har heller ikke noe ønske om å ”bevise fravær av virginitet”, som Hove senere skriver.

En ’almâ kan utmerket godt være jomfru, og i de fleste tilfellene er hun sannsynligvis det. Poenget er bare at virginitet ikke er et trekk som er knyttet til selve ordet ’almâ. I 1 Mos 24 omtales Rebekka som ’almâ i vers 43. I denne fortellingen er det faktisk et viktig moment at hun er jomfru, men merk at det brukes andre ord for å sikre at dette poenget kommer tydelig fram. I vers 16 introduseres hun slik: ”Det var en meget vakker pike, en jomfru (hebr. betûlâ) som ingen mann hadde vært nær.” På dette stedet oversetter også Septuaginta, den førkristne greske bibeloversettelsen, ’almâ med det greske ordet parthenos, ”jomfru”, det samme som i Jes 7,14. Men aldri ellers.

Mirjam kalles en ’almâ i 2 Mos 2,8. Hun er sikkert jomfru på dette tidspunktet, men det er ikke noe poeng i teksten. På de andre stedene, Salme 68,26; Høysangen 1,3; Ordspråkene 30,19 og Høysangen 6,8, finner Hove ”ikke noe i tekstsammenhengen som ekskluderer virginitet”, men jeg kan heller ikke her finne at virginitet er noe poeng i tekstsammenhengen. Når det gjelder de to siste tekstene, er det mange som tolker annerledes enn Hove. Otto Kaiser mener f. eks. at “i Ordsp 30,19 er det allerede tvilsomt om virginitet er ment, og i Høys 6,8 er det i alle fall utelukket.”

Uansett tolkning ligger det her en logisk brist i Hoves argumentasjon. Så lenge vi ikke kan utelukke at en ”ung kvinne” er ”jomfru”, bør vi oversette med ”jomfru”? Det ville være et underlig oversettelsesprinsipp.

Antakelig er det, hos Hove som hos andre kritikere av det nye oversettelsesforslaget, til sjuende og sist Matteus 1,23 som skaper det sterke ønsket om å beholde oversettelsen ”jomfru” også i Jes 7,14. Det er forståelig. Her siteres jo skriftstedet, etter den greske Septuaginta-oversettelsen, som en profetisk forutsigelse av Jesu underfulle fødsel av en jomfru. Men den hebraiske Jesaja-teksten har altså et ord med en litt annen nyanse.

Bibelen er full av slike små forskjeller mellom gammeltestamentlig tekst og nytestamentlig sitat. Det er vanlig oversetterpraksis å gjøre disse nyanseforskjellene synlige også på målspråket. Et godt eksempel er sitatet av Joel 3,4 i Apostelgjerningene 2,20. Her kommer forskjellen mellom tekstene godt fram både i Norsk Bibel og Bibelen Guds Ord. Også her skyldes den at NT-teksten siterer GT etter Septuaginta. Jeg ser ingen grunn til å bruke et annet oversettelsesprinsipp for Jesaja 7,14.

Personlig skulle jeg ønske at nyoversettelsen kunne bidra til en ny og dypere samtale om de store og spennende spørsmålene knyttet til profeti og oppfyllelse. Temperaturen i debatten så langt har gjort meg pessimistisk, men Hoves sindige innlegg virker som en lovende begynnelse. La meg bare i denne omgang konkludere slik: Det er ikke uvanlig i Bibelen at oppfyllelsen langt overgår løftet.

Anders Aschim
bibeloversetter
Det Norske Bibelselskap