Gå til innhold

26 Når Talsmannen kommer, han som jeg skal sende dere fra Far, sannhetens Ånd som går ut fra Far, da skal han vitne om meg.

Den unge kvinnen som ble jomfru

Ryktet som går i media om jomfru Marias tapte møydom, mangler ethvert grunnlag. Maria er fortsatt jomfru i Bibelselskapets bibeloversettelse, og det har aldri vært på tale å endre dette.
17. mars 2008

I Matteus 1,23 heter det fortsatt «jomfruen skal bli med barn og føde en sønn», i samsvar med den greske teksten. Det avgjørende for valget av «ung kvinne» i Jesaja 7,14 er at Bibelselskapet i sin oversettelse ønsker å ta utgangspunkt i den opprinnelige hebraiske teksten på dette stedet og være mest mulig tro mot dens ordlyd og mening.

Bibelselskapet arbeider med en omfattende revisjon av den norske bibelteksten fra 1978/85. I løpet av våren sendes det ut to prøvehefter med deler av Det gamle testamentet i ny språkdrakt. Tekstene blir også lagt ut på bibelen.no. Hensikten er å innhente respons fra en bredest mulig gruppe bibellesere og brukere før bibelselskapets reviderte bibeltekst for den kommende generasjon får sin endelige ordlyd. En fullstendig revidert bibelutgave skal foreligge i 2010.

Ung kvinne
«I den nye bibelversjonen er ikke Maria beskrevet som jomfru, men ung kvinne. Hvor blir det av kristenopprøret?» spør bt.no i en undertekst til web-TV-innslaget «Var ikke Maria jomfru?» Utgangspunktet for innslaget er et forslag til ny oversettelse av et sted i Det gamle testamentet, en tekst fra 700-tallet før Kristi fødsel.

Slik lyder Jesaja 7,14 i ny og gammel utgave:

Prøvetekst 2008: «Derfor skal Herren selv gi dere et tegn: Se, den unge kvinnen skal bli med barn og føde en sønn, og hun skal gi ham navnet Immanuel.»

1978/85: «Derfor skal Herren selv gi dere et tegn: Se, en jomfru skal bli med barn; hun skal føde en sønn og gi ham navnet Immanuel.»

Det er flere små ulikheter mellom de to versjonene, men én stor forskjell springer i øynene: Ordet som ble oversatt med «en jomfru» i 1978/85-teksten er oversatt med «den unge kvinnen» i prøveutgaven. Eksempelet illustrerer godt hvilke utfordringer som dukker opp når Bibelen skal oversettes. Oversetterne må vurdere en lang rekke kryssende hensyn.

Filologi
«Jomfru» og «ung kvinne» er to ulike forsøk på å oversette samme hebraiske ord, substantivet almah. Ordet er sjeldent, det forekommer bare sju ganger i hele den gammelhebraiske litteraturen: I 1. Mosebok 24,43; 2. Mosebok 2,8; Salme 68,26; Ordspråkene 30,19; Høysangen 1,3; 6,8; Jesaja 7,14. Kanskje ligger det også bak et kryptisk uttrykk, muligens en musikalsk anvisning, i Salme 46,1 og 1. Krønikebok 15,20. Slik ordet brukes på disse få stedene, kan vi fastslå at ordet almah betegner

a) en kvinne, som
b) er ung, og som
c) ennå ikke har født barn.

Om kvinnen er «jomfru» eller ikke, går ikke fram av dette ordet alene. For «jomfru» disponerer det hebraiske språket et annet substantiv, betulah. Dette mer presise ordet er brukt ca. 50 ganger i den hebraiske bibel, langt hyppigere enn det mer generelle almah.

Oversettelsestradisjon
Likevel er «jomfru» den tradisjonelle oversettelsen i Jesaja 7,14. Det handler om en lang oversettelsestradisjon, helt tilbake til den førkristne greske bibeloversettelsen som kalles Septuaginta (2. århundre f. Kr.). De nytestamentlige forfatterne, som skrev på gresk, siterer ofte Det gamle testamentet fra nettopp denne oversettelsen. På det aktuelle stedet gjengir Septuaginta det hebraiske ordet almah med det greske parthenos, «jomfru». Andre greske oversettelser fra antikken bruker et annet ord, neanis, «ung kvinne». Interessant nok er dette også Septuagintas foretrukne oversettelse av det hebraiske ordet i andre sammenhenger. Faktisk er Jes 7,14 den eneste gangen Septuaginta bruker parthenos for å oversette det.

Mange bibeloversettelser følger Septuaginta og oversetter det hebraiske ordet med «jomfru» i Jes 7,14. Slik er også den norske bibeloversettelsestradisjonen. Men det finnes unntak. I den store vitenskapelige oversettelsen professorene Michelet, Mowinckel og Messel ga ut omkring midten av 1900-tallet, brukes oversettelsen «den unge kvinnen». Det samme var tilfellet forrige gang Bibelselskapet ga ut deler av Det gamle testamentet i prøveoversettelse, Utvalg av Det Gamle Testamente (1966).

I Bibelselskapets oversettelse fra 1978/85 står det riktignok «jomfru» i teksten, men en fotnote gjør oppmerksom på at oversettelsen «følger Septuaginta» mens den hebraiske teksten «har et ord som ellers oversettes med ’ung kvinne’ el. lign.» De filologiske argumentene har vært kjent lenge. Nyere danske og svenske bibelutgaver har valgt «ung kvinne» som oversettelse. Det samme har anerkjente internasjonale oversettelser som den engelske New Revised Standard Version og de franske Traduction Oecumènique de la Bible og Nouvelle Bible Segonde.

Tekstsamspill
Når oversettelsen «jomfru» fremdeles står så sterkt, skyldes ikke det at oversetterne er dårlige filologer. Den viktigste grunnen er at Septuaginta-versjonen av Jes 7,14 er sitert i Det nye testamentet, i Matteusevangeliet 1,23, som en profeti om Jesu fødsel som sønn av en jomfru. Det er ingen tvil om at evangelisten oppfatter teksten som et varsel om en underfull fødsel, og man kan spørre om ikke allerede Septuaginta-oversetteren selv kan ha lest teksten slik. Endringen til «ung kvinne» i oversettelsen av Jesajas bok betyr på ingen måte at jomfru Maria forsvinner ut av Bibelen. I Matteus 1,23 står det fortsatt at «jomfruen skal bli med barn og føde en sønn», i samsvar med den greske teksten.

Jes 7,14 er viktig for Matteus som et belegg fra hans Gamle testamente for Jesu underfulle fødsel, men evangelisten bygger også på andre tradisjoner. For eksempel beskriver han i 1,18-22 og 24-25 hvordan Josef blir varslet om det spesielle ved Jesu fødsel i en drøm. Jesu underfulle fødsel har enda bredere plass i Lukasevangeliet, som her bygger på andre tradisjoner enn Matteus. Det er Lukas som forteller at Maria gjennom en engel fikk kunngjøringen: «Du skal bli med barn og føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus» (Lukas 1,31).

På Marias spørsmål «Hvordan skal dette kunne skje, når jeg ikke har vært sammen med noen mann?» svarer engelen: «Den hellige ånd skal komme over deg, og Den høyestes kraft skal overskygge deg. Derfor skal barnet som blir født, være hellig og kalles Guds Sønn» (1,34-35). Til forskjell fra Matteus bruker ikke Lukas uttrykkelig teksten fra Jesaja som argument for sin tanke om jomfrufødselen, men et ekko av de sentrale ordene fra Jesaja 7,14: «bli med barn og føde en sønn», finner vi igjen også her.

Oversetterutfordringer
Hvordan skal bibeloversetterne forholde seg til oppgaven med å oversette Jes 7,14? Hva har prioritet, den filologisk begrunnede oppfatningen av den hebraiske teksten eller tekstsamspillet med Matteus 1,23?

Det finnes gode argumenter for begge valg. Det avgjørende argumentet for valget av «ung kvinne» i Jesaja 7,14 er at Bibelselskapet i oversettelsen ønsker å ta utgangspunkt i den opprinnelige hebraiske teksten og være mest mulig tro mot dens ordlyd og mening. Da hender det, som i dette tilfellet, at valget av et mindre presist ord kan gi en mer presis oversettelse.

Det beste argumentet for oversettelsen «jomfru» er ønsket om å få fram sammenheng og helhet i Bibelen, her ved å gjøre det tydelig at Matteus 1,23 er et sitat fra Det gamle testamentet. En viktig innvending mot den siste løsningen er at den egentlig blir en oversettelse av en oversettelse (Septuaginta), og at en slik tilpasning også usynliggjør en svært interessant oversettelses- og tolkningshistorie.

Det finnes en rekke slike ulikheter mellom hebraisk gammeltestamentlig basistekst og gresk nytestamentlig sitat i Bibelen. De færreste er så iøynefallende som dette eksempelet. I den reviderte norske bibelteksten som Bibelselskapet er i ferd med å utarbeide, vil flere av disse små forskjellene bli gjort synlige. Samtidig vil bibelleseren i høyere grad enn tidligere bli gjort oppmerksom på denne tekst- og tolkningshistorien gjennom fotnoter.

For Det Norske Bibelselskap

Anders Aschim, bibeloversetter
Reidar Aasgaard, dr. theol., prosjektmedarbeider
Kåre Berge, professor dr. theol., leder av Oversettelsesutvalget
Hans-Olav Mørk, prosjektleder


(Første gang publisert som kronikk i Kronikk i DagenMagazinet 17.03.2008)