Gå til innhold

60 Mange av disiplene hans sa da de hørte det: «Dette er harde ord! Hvem kan høre på slikt?»

Bibelmagasinet kan bestilles gratis* i Nettbokhandelen, eller lastes ned som PDF-dokument.

Foto: Bibelmagasinet kan bestilles gratis* i Nettbokhandelen, eller lastes ned som PDF-dokument.

Bibelen i ny språkdrakt

Gunnar Johnstad har vært teologisk hovedkonsulent for den nye bibeloversettelsen. Til daglig er han førsteamanuensis ved NLA Høgskolen i Bergen.



Av: Kim Arne Hammerstad. Opprinnelig trykket i Studvest 25.10.11

Gunnar Johnstad har vært teologisk hovedkonsulent for den nye bibeloversettelsen. Til daglig er han førsteamanuensis ved NLA Høgskolen i Bergen.
Hvilke utfordringer er det man støter på når man skal lage en ny oversettelse av Bibelen?

– Utfordringene er mange. Man må tjene to herrer, stikk motsatt av det Jesus mener en skal gjøre. Språket skal ligge i tiden, samtidig som at oversettelsen skal være tro mot kildeteksten. Det er en umulighetskunst, og alle må gjøre seg opp en mening på egenhånd om denne oversettelsen er god eller ikke. Noe vil alltid bli «lost in translation», men oppgaven vår når vi oversetter Bibelen er å gjøre tapet fra kildeteksten så lite som mulig.

Hvorfor er det nødvendig med en ny oversettelse av Bibelen?

– Alle språk er i konstant endring, og det må en bibeloversettelse ta hensyn til. Gud skal snakke nåtidens språk. Noen ord blir erstattet av andre over tid, det gjenspeiles i den nye oversettelsen. For eksempel har ordet «hustru» blitt byttet ut med «kone», og «fader» med «far», rett og slett fordi de gamle ordene ikke blir brukt i dagligspråket lenger. «Legeme» er også helt ute, og har blitt erstattet med «kropp», ettersom «legeme» stort sett brukes om døde ting. Nå sier altså ikke Jesus «dette er mitt legeme» lenger, men «dette er min kropp».

Er det noen endringer du anser som kontroversielle?

– Det at Maria ikke blir omtalt som «jomfru», men som «ung jente» i en profeti i Det gamle testamentet skapte debatt da det ble kjent, ettersom dette er en profeti om en jomfrufødsel. Også det at man går fra «Fader vår» til «Vår far» vil nok av mange oppfattes som kontroversielt og radikalt, siden det er en så mye brukt bønn. Selv om en skal ta hensyn til tradisjon, må ikke hensynet være så stort at det gjør Bibelen gammelmodig og utilgjengelig for yngre lesere. Bibelen er ikke et ordmuseum.

Hva er de viktigste endringene i den nye oversettelsen?

– Den nye oversettelsen ivaretar bedre ordbildene i Bibelen: vi snakker om en remetaforisering av språket. Den forrige oversettelsen var ikke dårlig, men det som fungerte da den kom ut, fungerer ikke i dag. Mens man i den forrige utgaven var mer abstrakt i språkbruken, er det i den nye utgaven mer plass til kropp enn følelser. Språket er blitt friskere, og det er nærmere kildeteksten. For eksempel heter det ikke «han drakk sitt eget vann» lenger, men «han drakk sitt eget piss». Dessuten har man gått inn for en mer presis tekst, noe som har ført til at Bibelen har blitt 17 000 ord kortere i den siste utgaven.

Hvilken betydning har de skjønnlitterære forfatterne som har bidratt i arbeidet hatt for den nye oversettelsen?

– Det har vært forfriskende å ha forfatterne med i arbeidet. De har hatt mot til å lage nye og friske formuleringer. I internasjonal sammenheng er det unikt at skjønnlitterære forfattere bidrar på en slik måte som de har gjort i denne oversettelsen.

Når vil kirkene rundt om i landet ta i bruk de nye endringene?

– Liturgien i Den norske kirke følger Bibelselskapet sin utgave av Bibelen, men det er ikke gjort noe formelt vedtak om hva som skal brukes ennå. Menighetene bestemmer for eksempel selv om de vil si «Fader vår» eller «Vår far». Det er riktig nok ikke folkepedagogisk at det er variasjon i praksisen i landet, men slik er det foreløpig.

Når tror du neste bibeloversettelse kommer?

– Dette er nok den siste oversettelsen som jeg får oppleve. Jeg tror at dere som er studenter i dag vil få en ny oversettelse når dere blir pensjonister.