Gå til innhold

44 Neste sabbat strømmet nesten hele byen til for å høre Herrens ord.

Bibeloversetterne Britt Rajala og Ravdna Turi Henriksen arbeider for å gi den samiske befolkningen en levende bibeltekst som vil være slitesterk for nye generasjoner.

Foto: Bibeloversetterne Britt Rajala og Ravdna Turi Henriksen arbeider for å gi den samiske befolkningen en levende bibeltekst som vil være slitesterk for nye generasjoner.

Språklig presisjonskunst

06. februar 2015. Tekst og foto: Bjørn Håkon Hovde

– Den pågående oversettelsen av Bibelen til nordsamisk er det viktigste arbeidet for vårt språk i hele Norden. Slik oppsummerer Ravdna Turi Henriksen og Britt Rajala arbeidet med den nye samiske bibelen som har pågått helt siden 1987.

Mens Ravdna kom med i oversetterteamet for to år siden har Britt Rajala viet mesteparten av sitt yrkesaktive liv til dette arbeidet: Bibelen til nordsamisk.

– Og hvorfor?

– Fordi det vil styrke gudstjenesten, søndagsskolen, den enkeltes andaktsliv, men også fordi det vil løfte det samiske språket i alminnelighet, sier Britt Rajala.

Prøvetekster
Hele oversettelsen ventes å være ferdig i 2019, men Det nye testamentet forelå allerede i 1998, Salmenes bok i 2003, og stadig har deler av Det gamle testamentet blitt sluppet som såkalte «prøvetekster». Samiske språkbrukere, og ikke minst menighetene, har blitt oppfordret til å gi tilbakemelding og innspill til tekstene.

– Jeg antar det var en av grunnene til at jeg ble rekruttert inn i oversetterteamet, forteller Ravdna. Som kirketolk og tidligere generalsekretær i samisk kirkeråd har hun hatt godt grunnlag for å vurdere de nye oversettelsene etter hvert som de forelå.

– Jeg har dessuten bakgrunn fra det vestlige dialektområdet mens Britt har en østlig dialekt. For at den nye oversettelsen skal fungere like godt over hele det store nordsamiske språkområdet er det viktig at de ulike dialektene er representerte i oversettergruppa, forteller Ravdna.

Bibel fra 1895
Bibelen foreligger allerede på nordsamisk – i en oversettelse fra 1895 og med språkstykker helt tilbake til 1870-tallet. Det er tre-fire rettskrivingsreformer siden denne Bibelen forelå, og i dag er den ikke enkel å forstå, verken for unge konfirmanter eller den mer modne samisktalende befolkningen.
– Vi vet at nyoversettelsen både av Det nye testamentet og Salmenes bok ble møtt med takknemlighet. Det gir oss styrke og mot til å fortsette det møysommelige puslespillet - å sette sammen Det gamle testamentet til et moderne, leselig og forståelig språk for mennesker av 2015.

En av to arbeidende oversettergrupper møtes med ujevne mellomrom i Bibelselskapets lokaler i Bernhard Getz gate i Oslo. Den andre gruppen har base i Finland. På tross av store avstander samarbeider gruppene via Skype, og ikke minst ved hjelp av programmet Paratext - bibeloversetterverktøyet som også brakte Den norske bibeloversettelsen i havn for snart fire år siden.

– Ved hjelp av Paratext sammenlikner vi oversettelser, og ikke minst vurderer vi kommentarer og notater til ulike oversettelsesforslag. Hvert eneste ord skal være riktig, det skal forstås i den samiske språkkulturen, det skal være en meningsbærende oversettelse av grunntekstene og det skal verken være for vanskelig eller for enkelt - vi vil ikke legge tolkningen i munnen på leserne.

Utfordringer
Bibeloversettelse til nordsamisk innebærer utfordringer som både er like, men også helt ulike oversettelsen til bokmål og nynorsk som ble ferdigstilt i 2011.

– Gode ord for telt, gjeter og fjell, det er det ikke vanskelig å finne. Der har vi et rikt samisk forråd av ord. Derimot er det vanskelig å oversette «ødemark», som i Jeremia 12. På samisk finnes ikke ord for «ødemark». All natur er brukelig og verdifull i en samisk kontekst, forklarer Ravdna.

Et annet dilemma handler om noe så tilforlatelig som navn på slektninger. Mens presisjonsnivået er nokså likt både på norsk og de bibelske grunnspråkene, opererer samisk med større språklig detaljrikdom. På samisk omtales for eksempel «onkel» med fire forskjellige ord avhengig av om det er mors eller fars søster eller bror.

– Dermed står vi brått overfor et dilemma: Vi kan ikke legge en tolkning til bibelteksten ved å være for presise. Derfor må vi hver gang slike slektsnavn dukker opp finne en egnet løsning som verken legger til eller trekker informasjon fra de bibelske grunntekstene, forklarer Britt.

– Etter å ha jobbet intenst med tekstene gjennom flere år, har dere noen favorittsteder i Bibelen? – En av tekstene jeg vil trekke fram er Johannesprologen. Det gjelder både innholdet i en trosdimensjon, men også oversettelsen jeg har vært med å skape, sier Britt Rajala.

Komagbånd
Like etter prologen følger imidlertid Johannes døperens vitnesbyrd, der han i vers 27 omtaler Jesus ved å si «ham jeg ikke er verdig å løsne sandalremmen for». Dette tekststedet har tradisjonelt blitt oversatt med «komagbåndene» på samisk.

– Uansett om en oversettelse har som målsetning å gjengi grunnspråkene så nøyaktig som mulig, vil en oversettelse alltid innebære å trekke språklinjer mellom ulike kulturer. I det vil det også alltid ligge en viss fortolkning. Likevel er et av de vakreste tekststedene for meg der Jesu sandalremmer blir omtalt som komagbånd, sier Ravdna som likevel frykter at komagbåndene vil forsvinne når hele bibelen på nordsamisk skal foreligge i 2019.

– Da er vi pensjonister og skal glede oss over en levende bibeltekst i menighets- og troslivet og som vil være slitesterk for nye generasjoner.