Gå til innhold

5 
I de dager da Herodes var konge i Judea, var det en prest i Abias vaktskift som het Sakarja. Hans kone var også av Arons ætt og het Elisabet.

Årsrapporten 2015

Foto: Årsrapporten 2015

En sprek 200-åring rapporterer!

20. april 2016.

«Da Bibelselskapet ble stiftet 26. mai 1816 i Vår Frelsers kirke i Oslo, det som nå er Oslo domkirke, hadde det både med en ung jente fra Wales, et britisk parlamentsmedlem, en svensk kronprinsregent, og nasjonalt kirkelig initiativ å gjøre.» Det skriver Ingeborg Mongstad-Kvammen i forordet til årsrapporten 2015.

Ingeborg Mongstad-Kvammen

Det var mangelen på bibler som førte til at det første Bibelselskapet ble stiftet. Den unge jenta Mary Jones i Wales hadde spart penger i mange år for å få kjøpt seg en bibel. Men da hun kom fram til prestegården etter å ha gått i fire mil, var det ingen bibler å få kjøpt. Året var 1799, og i hele Europa var situasjonen slik som i Wales: Det fantes ikke nok bibler til vanlige folk, og dessuten var de altfor dyre til at folk flest kunne ha råd til en. Presten som opplevde å få Mary Jones på døra var en av dem som stiftet det britiske Bibelselskapet i 1804. Fortellingen om jenta som ønsket seg en bibel, men ikke kunne få tak i en, ble en inspirasjon for den store familien av bibelselskaper over hele jorda.

Folkets sjelelige behov

Samtidig så det britiske parlamentsmedlemmet William Wilberforce både det britiske folkets sjelelige behov og behovet for global misjon. Og han så en av de virkelig negative sidene ved den britiske kolonialiseringen av verden; nemlig slaveriet. Hans respons var å være sentral i stiftelsen av både «The Society for the Abolish- ment of Slavery» og «The British and Foreign Bible Society – BFBS». For ham hang disse to tingene sammen. Økt bibelspredning ville gi bedret moral og dermed også kunne bidra til at slaveriet ble opphevet. BFBS ble stiftet i 1804 og var sentral for opprettelsen av flere europeiske bibelselskap, deriblant det norske.

Nasjonsbygging

I Norge var det nasjonsbygging på gang. Vi hadde fått vårt eget universitet (1811), egen grunnlov (1814), egen høyesterett (1815), samt Norges Bank (1816). Den svenske Kronprinsregenten så viktigheten av å ha den nye nasjonens tros- og verdigrunnlag lett tilgjengelig for alle. Han støttet derfor opprettelsen av et norsk bibelselskap med 6 600 riksdaler.

Fra nasjonalt, kirkelig hold dannet bibeltellingen i Bjørgvin stift i 1815 et viktig bakgrunnsteppe. Bibelmangelen var stor – det fantes bare 41 bibler pr. 1000 innbyggere – og man var bekymret for folkets «sjelelige» tilstand. Men prisen på en bibel tilsvarte en månedslønn for en tjenestepike. Man trengte derfor et bibelselskap for å trykke og spre Bibelen i så store kvanta at prisen ville gå ned.

I møtet i Vår Frelsers kirke den 26. mai 1816 ble Det Norske Bibelselskap stiftet med formålet «å utbre Den hellige skrift». Formålet hadde både en nasjonsbyggende side, en moralbyggende side, en sjelelig side og en global side. Ved dette første møtet ble dermed «de norske sjelers frelse», byggingen av en ny nasjon, respons på bibelmangelen, det globale misjonsoppdraget og ønsket om å endre en kolonialisert verden til noe bedre, knyttet sammen på en unik måte.

6,9 millioner bibler

200 år senere må vi spørre oss hvordan det står til med 200-åringen. Hva er blitt gjort de siste 199 år for å utbre Den hellige skrift? Siden 1816 har Bibelselskapet levert fem oversettelser og revisjoner av Bibelen til nynorsk og bokmål. Ett nytestamente til nordsamisk, ett til lulesamisk og et utvalg bibeltekster til sørsamisk.

Bibelselskapet har de siste 199 år distribuert nærmere 6,9 millioner hele bibler i Norge og mellom 13 og 15 millioner nytestamenter. Sett i lys av at nesten ingen kaster bibler, kan vi trygt slå fast at det er flere bibler enn mennesker i dette landet.

Hva så med prisen? I 1816 kostet en bibel en månedslønn for en tjenestepike. I dagens Norge ville det tilsvare ca. 26 000 kroner for en bibel. Vår dyreste bibel koster i dag 1 290 kroner. Det tilsvarer ca. en dagslønn for dagens «tjenestepike». I tillegg har vi mange priskategorier, og alle som har tilgang til internett eller en smarttelefon har i prinsippet tilgang til Bibelen gratis via våre nettsider eller gjennom ulike apper. Målet om at Bibelen skal være tilgjengelig for alle er definitivt nådd.

Fremoverlent 200-åring

Bibelselskapet fremstår i dag som en sprek og fremoverlent 200-åring. 2015 viser dette med tidenes beste innsamlingsresultat. Svært mange steder i verden er situasjonen meget lik den vi hadde i Norge i 1816: stor bibelmangel og lav kjøpekraft. Det er med ydmykhet vi takker alle givere som i året som gikk har bidratt til at bibelselskapenes globale oppdrag – Bibelen for alle – kan oppfylles. Det Norske Bibelselskap har opparbeidet seg en sterk posisjon i De forente bibelselskaper, og i vårt 200. år er vi den tredje største bidragsyteren til De forente bibelselskaper. Sett i forhold til folketall er det ingen som bidrar mer enn Det Norske Bibelselskaps givere.

Å ta Bibelen i bruk

I 1816 handlet formålet å utbre Den hellige skrift nesten utelukkende om distribusjon. Nå har alle i Norge som ønsker en bibel tilgang til en. Å oppfylle vårt formål i dag handler derfor i stor grad om å inspirere til å ta Bibelen i bruk. Også på dette området fremstår Bibelselskapet som en sprek 200-åring. En meget aktiv kurs- og foredragsvirksomhet i 2015, samt gode relasjoner til alle kirker og organisasjoner viser dette.

Den spreke 200-åringen viser seg også i forlagsvirksomheten. I 2015 ble litteratur som hjelper barn og unge å bruke Bibelen spesielt viktig for Verbum.

Trosopplæringskonseptet Tidslinjen ble lansert under trosopplæringskonferansen i november, og ganske raskt måtte salgsmålene oppjusteres. Tidslinjen var ett av de viktige utviklingsprosjektene som pågikk i 2015. Ord og navn i Bibelen var et annet, og Studiebibelen et tredje.

Hvor lenge tenkte våre stiftere at det ville være behov for et bibelselskap i Norge? Det vet vi ikke. Men vår to hundre år lange historie har vist oss at det er nødvendig å utføre vårt oppdrag kontinuerlig. Hva dette innebærer endrer seg gjennom tidene. Men det vi alltid må sørge for, er å forvalte Bibelselskapet slik at langsiktig bærekraft sikres – både med tanke på arbeidsmetoder, kreativitet, kirkerelasjoner og økonomi.

Epilog

Søndag 3. mai deltok jeg på gudstjeneste i en pinsemenighet i Havanna, hvor Bibelkommisjonen på Cuba hadde tatt med meg og andre gjester fra Norge. Det var et stort, nytt kirkebygg, hvor om lag 700 mennesker feiret gudstjeneste. Dette var det første kirkebygget myndighetene hadde tillatt bygging av. For noen år siden spurte vi cubanske kirkeledere hva bibelbehovet på Cuba var. De svarte at dersom de skulle dekke behovet til de troende trengte de én million bibler. På bakgrunn av dette startet vi den globale kampanjen «Én million bibler til Cuba». Nå var vi her, på gudstjeneste, og kollegene i bibelkommisjonen hadde med seg bibler til utdeling. Da gudstjenesten var over, sto vi på kirketrappa og delte ut bibler. Alle ville ha! Så her var det bare å henge i, enten man kunne spansk eller ikke. Én mann glemmer jeg ikke. Jeg vet ikke hva han het. Han var på min egen alder. Da han fikk Bibelen, så han på meg og sa: «Tusen takk! Jeg har vært kristen hele livet. Dette er min første bibel». For meg er han en representant for vår tids «Mary Jones». På samme måte som Mary Jones’ intense ønske om en bibel ble starten på en global bibelbevegelse, gir han oss inspirasjon til å fortsette vårt internasjonale bibelarbeid slik at Bibelen kan bli tilgjengelig for alle.

Hele rapporten kan lastes ned her

Vær med og støtt bibelarbeidet på Cuba!

Årsrapport 2015