Gå til innhold

8 En gang var dere selv mørke, men nå – i Herren – er dere lys. Lev da som lysets barn!

– Jeg er takknemlig for de oppgavene jeg har hatt i Bibelselskapet, sier Turid Barth Pettersen.

Foto: – Jeg er takknemlig for de oppgavene jeg har hatt i Bibelselskapet, sier Turid Barth Pettersen.

– Teksten må være god å lese høyt

25. juli 2017. Tekst og foto: Hans J. Sagrusten

Hun ledet arbeidet med Bibel 2011, og hun har fått St. Olavs Orden for sin innsats. Men aller mest glad er hun for at hun fikk lese bibelteksten så mange ganger.

Turid Barth Pettersen har arbeidet i Bibelselskapet i tjue år, først som forlagssjef og siden som konsulent for bibelselskaper i andre land. Før det var hun misjonær i Brasil og så redaktør i Aschehoug.

Nå går hun av med pensjon. Hva tenker hun nå, etter et langt liv i nærkontakt med tekster? Hva er det som gjør en tekst god?

– Teksten må ha flyt og rytme. Den må være god å lese høyt, sier Turid.

– Ofte merker man ikke svakhetene før en leser høyt. Derfor leste vi mye i arbeidet med Bibel 2011. Til og med på ferie pleide jeg å ta med meg bunker med tekster. Erling og jeg leste for hverandre, og så stoppet vi opp hvis det var noe som lugget.

– Hva syntes du var mest givende i arbeidet med Bibel 2011?

– Når folk spør meg hvor mange ganger jeg har lest hele Bibelen, kan jeg nå svare: «Noen ganger!» Jeg husker ikke hvor mange ganger jeg var gjennom de ulike tekstene, men det er en stor glede å ha vært gjennom alle, både de kjente og de ukjente.

– Og hva var mest krevende?

– Noen tror at det vanskeligste var de kompliserte oversetterspørsmålene, de som kunne skape strid. Men jeg har tenkt mer på dette at vi gir mennesker en bibeltekst som kan være avgjørende for gudsbildet deres, hva slags tro de skal leve videre med. Jeg har tenkt at vi ikke må gjøre feil som får folk til å si: «Dette kan jeg ikke tro på» - og så er det bare fordi vi har valgt feil ord og ikke klart å utføre oppgaven vår.

– Samtidig tenkte jeg også: Vi har bedt mange bønner rundt dette arbeidet, og da får vi stole på at det ligger i Guds hånd. Hvis vi ikke kunne tenke slik, ville det bli helt umulig.

– Ser du i ettertid spor av Guds hånd?

– Vi opplevde at det ble stor velsignelse rundt oversettelsen. Diskusjoner om enkeltvalg ble det, men det ble ikke skapt motsetninger mellom oss som arbeidet med det, heller ikke ute i samfunnet og i kirkene. Vi fikk ingen ødeleggende konflikter, bare en konstruktiv og positiv meningsutveksling rundt enkeltvalg.

– Er det en tekst du er spesielt glad for at ble slik som den ble?

– Jeg er veldig glad for alle metaforene i teksten - at vi ikke omskriver, men oversetter slik som de står. Hvis det står «hjerte», så skriver vi det. For eksempel de stedene hvor det står at «da smeltet hjertet deres bort» (Josva 2,11; 5,1; 7,5; Jesaja 13,7; 19,1). Før var det oversatt med at «de ble helt motløse», men nå har hjertet kommet med. Dette er valg som gjør teksten nærere og mer konkret.

– Dessuten er jeg glad for teksten om Maria og Elisabet, hvor det står at «barnet sparket i magen hennes» (Lukas 1,41). Fra et kvinneperspektiv blir dette veldig konkret; hvis du har født et barn, så kjenner du den følelsen. Uttrykket trekker oss inn i virkeligheten til Maria og Elisabet: Hvordan kan det ha vært å bære fram Jesus og Johannes? Dette ble en sterk tekst, og jeg blir glad når jeg hører den.

– Hva sier du nå, da du går av med pensjon?

– Jeg må bare si at jeg er veldig takknemlig for de oppgavene jeg har hatt i Bibelselskapet. Det har vært veldig rike år for meg. Det er ikke alle som er så heldige å ha en slik jobb som jeg har hatt.

Ridder av St. Olavs orden

I 2013 ble Turid Barth Pettersen utnevnt til ridder av første klasse av St. Olavs Orden. Hun fikk utmerkelsen for sin innsats for norsk kirke- og samfunnsliv.

– Det var en veldig stor overraskelse for meg. Jeg måtte virkelig ta en tenkepause før jeg kunne si at jeg ville ta imot, fordi arbeidet med Bibel 2011 var et teamarbeid. Det er så mange som har bidratt.

– Jeg måtte snakke med generalsekretær Ingeborg Monstad-Kvammen og spørre: «Kan jeg ta imot dette, da?» Og Ingeborg sa til meg: «Tenk på at det setter Bibelselskapet og bibeloversettelsen i fokus». Det ble avgjørende for meg og gjorde at jeg kunne takke ja.

Tilbake til innholdsoversikten