Frivillige gaver til tempelbygget
1 Kong David sa til hele forsamlingen: Min sønn Salomo er den eneste som Gud har utvalgt. Men han er ung og uerfaren, og arbeidet er stort. For tempelborgen skal ikke være for mennesker, men for Herren Gud. 2 Av all min kraft har jeg gjort forberedelser til min Guds hus. Jeg har skaffet til veie gull til det som skal lages av gull, sølv til det som skal lages av sølv, bronse til det som skal lages av bronse, jern til det som skal lages av jern, og tre til det som skal lages av tre, dessuten onyks-steiner og steiner til innfelling, skinnende og fargesprakende steiner, alle slags edle steiner og alabast i mengde. 3 I glede over min Guds hus vil jeg også gi det jeg selv eier av gull og sølv, til min Guds hus, foruten alt jeg allerede har skaffet til veie for helligdommen, 4 3000 talenter gull, gull fra Ofir, og 7000 talenter renset sølv til å kle bygningenes vegger med. 5 Så blir det gull til alt som skal lages av gull, og sølv til alt som skal lages av sølv, til alt det arbeidet som håndverkerne skal gjøre. Hvem er i dag villig til å fylle sine hender med gaver og komme til Herren?
6 Da kom de villig med gaver, både lederne for familiene og for Israels stammer, tusenmannsførerne og hundremannsførerne og lederne for kongens arbeid. 7 Til arbeidet på Guds hus ga de: 5000 talenter og 10 000 dareiker gull, 10 000 talenter sølv, 18 000 talenter bronse og 100 000 talenter jern. 8 Og de som eide kostbare steiner, ga dem til skattkammeret i Herrens hus, som gersjonitten Jehiel hadde ansvaret for. 9 Folket gledet seg over deres gavmildhet, for av et helt hjerte kom de med sine frivillige gaver til Herren. Også kong David gledet seg stort.
Davids lovprisning
10 I nærvær av hele forsamlingen velsignet David Herren og sa:
Velsignet er du, Herre, vår far Israels Gud, fra evighet til evighet!
11 Deg, Herre, tilhører storhet og makt,
herlighet, ære og majestet,
alt som er i himmelen og på jorden.
Ditt er riket, Herre,
og du er opphøyd som overhode over alt.
12 Rikdom og ære kommer fra deg,
og du rår over alle ting.
I din hånd er kraft og styrke.
Du har i din makt å gjøre alt stort og sterkt.
13 Og nå, vår Gud, takker vi deg
og lovsynger ditt herlige navn.
14 For hvem er jeg, og hvem er mitt folk?
Skulle vi være i stand til å gi slike frivillige gaver?
Nei, alt kommer fra deg.
Det vi gir, kommer fra din hånd.
15 For vi er fremmede for ditt ansikt
og gjester som alle våre fedre.
Som en skygge er våre dager på jorden
og uten håp.
16 Herre, vår Gud,
all denne rikdommen vi har samlet
for å bygge et hus for ditt hellige navn,
den kommer fra din egen hånd,
og alt er ditt.
17 Min Gud, jeg vet at du ransaker hjerter
og gleder deg over oppriktighet.
Av oppriktig hjerte har jeg frivillig gitt deg alt dette.
Og nå har jeg sett med glede
at ditt folk som er til stede her,
villig gir deg sine gaver.
18 Herre, våre fedre Abrahams, Isaks og Israels Gud,
la alltid ditt folk ha slike tanker og planer i hjertet,
og vend deres hjerte til deg!
19 Gi min sønn Salomo et helt hjerte,
så han holder dine bud, lover og forskrifter,
fullfører alt som skal gjøres,
og bygger tempelborgen som jeg har forberedt.
Salomo blir konge etter David
20 Siden sa David til hele forsamlingen: «Velsign Herren deres Gud!» Og hele forsamlingen velsignet Herren, sine fedres Gud. De falt ned og bøyde seg for Herren og kongen. 21 Neste dag bar de fram slaktoffer og brennoffer for Herren: tusen okser, tusen værer og tusen lam med drikkofrene som hører til, store mengder slaktoffer for hele Israel. 22 Den dagen spiste og drakk de for Herrens ansikt med stor glede. For annen gang gjorde de Salomo, Davids sønn, til konge. De salvet ham til fyrste for Herren, og Sadok salvet de til prest. 23 Salomo satte seg på Herrens trone som konge etter David, sin far, og han hadde fremgang. Hele Israel viste lydighet mot ham. 24 Alle stormennene og heltene og alle sønnene til kong David ga håndslag til kong Salomo. 25 Herren gjorde Salomo stor og mektig for øynene på hele Israel, og han ga ham kongelig makt som ingen konge i Israel hadde hatt før ham.
David dør
26 David, Isais sønn, hadde vært konge over hele Israel. 27 Hans regjeringstid var førti år. Sju år regjerte han i Hebron og trettitre år i Jerusalem. 28 Han døde i høy alder, mett av dager og av rikdom og ære. Sønnen Salomo ble konge etter ham.
29 Det som er å fortelle om David, fra først til sist, er skrevet opp i seeren Samuels krønike, i profeten Natans krønike og i seeren Gads krønike. 30 Der er det også fortalt om hele hans regjering og hans storverk og om alt det som den gang hendte ham og Israel og alle land og riker.