FolkebibelBibel 2024
Shopping bagKjøp
Gå til forsiden

Tobit

3

Tobit ber

1 Jeg ble fylt av sorg i sinnet, jeg stønnet og gråt. Så begynte jeg å be med dype stønn:

2 «Rettferdig er du, Herre,

alle dine gjerninger er rettferdige,

alle dine veier er barmhjertighet og sannhet.

Du er den som dømmer verden.

3 Og nå, Herre, husk på meg og se meg!

Døm meg ikke for de synder,

og for de feiltrinn i vanvare,

som jeg og fedrene har gjort;

de syndet mot deg,

4 jeg brøt dine bud,

og du overga oss

til plyndring, fangenskap og død.

Du gjorde oss til en vits, en spøk, et hånsord

for alle folkeslag som du spredte oss blant.

5 Nå er dine mange dommer blitt sanne,

de du lar meg rammes av

på grunn av mine synder.

For vi holdt ikke dine bud

og vandret ikke i sannhet for ditt ansikt.

6 Gjør nå med meg som du synes er best.

Befal at pusten blir tatt fra meg

så jeg blir tatt bort fra jordens overflate

og blir til jord.

For det er bedre for meg å dø enn å leve.

Jeg har måttet høre på løgnaktig hån

og er fylt av dyp sorg.

Herre, befal at jeg skal bli fridd ut

av denne nøden.

Sett meg fri, så jeg kan gå til det evige sted,

og vend ikke ditt ansikt bort fra meg, Herre.

For det er bedre for meg å dø

enn å se så mye nød her i livet,

da slipper jeg å lytte til hån.»

Saras sorg og klage

7 Samme dag måtte også Sara, datter til Raguel i Ekbatana i Media, lytte til hån. Det var en av slavejentene til hennes far som hånte henne. 8 Sara var nemlig blitt gitt bort til sju menn, men den onde ånden Asmodaios hadde drept dem alle før de hadde vært sammen med henne på den måten man er sammen med kvinner. Slavejenta sa til henne: «Det er du som har tatt livet av mennene dine. Du ble gitt bort til sju menn, og du bærer ikke navnet etter en eneste av dem! 9 Hvorfor må du plage oss fordi mennene dine er døde? Gå samme vei som dem! Måtte vi aldri i evighet få se en sønn eller datter etter deg!»

10 Denne dagen ble Sara fylt av sorg i sinnet. Hun gråt og gikk opp på loftsrommet i farens hus for å henge seg. Men så tenkte hun seg om og sa: «Nei, folk vil håne min gamle far og si til ham: En eneste datter hadde du, og henne elsket du, men på grunn av alt det onde som rammet henne, hengte hun seg. Da ville jeg ha sendt min gamle far med sorg til dødsriket. Det er bedre at jeg ikke henger meg, men ber Herren om å få dø, så jeg får slippe mer hån her i livet.»

Sara ber

11 I samme øyeblikk strakte Sara armene ut mot vinduet og ba med disse ordene:

«Velsignet er du, barmhjertige Gud,

velsignet er ditt navn i all evighet!

La alle dine gjerninger være velsignet til evig tid!

12 Nå er det mot deg jeg vender mitt ansikt og mine øyne.

13 Si at jeg skal bli tatt bort fra jorden,

så jeg ikke lenger må høre hånsord.

14 For du vet, hersker, at jeg er ren,

jeg er ikke blitt uren ved noen mann,

15 og jeg har aldri skitnet til

verken mitt eget navn eller navnet til min far

i dette landet hvor jeg lever i fangenskap.

Jeg er den eneste min far har fått,

han har ikke noe annet barn

som kan arve ham.

Han har heller ingen bror,

eller noen annen nær slektning,

som gjør at jeg skylder

å bli en annens kone.

Jeg har allerede mistet sju,

hvorfor skulle jeg fortsatt leve?

Men om du ikke vil drepe meg, Herre,

så hør nå hvordan jeg blir hånt.»

Gud hører

16 I samme øyeblikk ble både Tobits og Saras bønner hørt i Guds herlighet, 17 og Rafael ble sendt ned for å helbrede begge to. Han skulle ta bort de hvite flekkene fra øynene til Tobit, så øynene hans kunne se Guds lys. Sara, Raguels datter, skulle han gi til Tobias, Tobits sønn, og den onde ånden Asmodaion skulle han vende bort fra henne. For det var nemlig gitt Tobias å få henne i stedet for alle de andre som ville ta henne til ekte. Samtidig som Tobit gikk fra gårdsplassen og inn i huset sitt, gikk Sara, Raguels datter, ned fra loftsrommet.

Les vår personvernserklæring
Skjemaet er beskyttet av reCAPTCHA og Googles Privacy Policy og Terms of Service gjelder.