Bibelen i høytidene
De fleste norske høytider har opphav i fortellingene fra Bibelen. På denne siden vil vi presentere de kristne høytidene på en enkel måte for på den måten å skape gode inngangsporter til Bibelens egne tekster. Her vil du etter hvert kunne lese mer om bakgrunnen både for påske, pinse, jul og de andre høytidsdagene gjennom året.
Flere av artiklene er gjengitt med tillatelse fra Det Danske Bibelselskab (
www.bibelselskabet.dk
) og omarbeidet til norsk ved Bjørn Håkon Hovde. Advent betyr å gjøre kjent at noe skal komme. Advent er med andre ord en tid for forberedelse, da vi gjør oss klar til den og det som skal komme: Jesus og julen.Les mer
Jul er et gammelt nordisk ord som betyr glede eller jubel.Les mer
Åtte dager etter fødselen blir Jesus omskåret. Regner vi åtte dager fra juledag kommer vi til nyttårsdagen som dermed også er Jesu navnedag. 1. januar er en helligdag i kirken, i Jesu navn går vi inn i det nye året, og ber om Guds velsignelse for året som skal begynne.
Les mer
Mange vil hevde at julen er slutt tredje juledag eller aller senest på nyttårsaften. I kirkelig sammenheng er den imidlertid ikke over før 6. januar. Tolv dager etter julenatten feirer vi helligtrekongers dag.Les mer
Påsken er den viktigste og eldste kristne høytiden og feires til minne om Jesu oppstandelse fra de døde.Les mer
Kristi himmelfartsdag feires 40 dager etter påske. I Apostelgjerningene leser vi at Jesus gikk rundt på jorden i 40 dager etter at han stod opp fra de døde. I denne perioden var han sammen med disiplene, fortalte dem om Guds rike og gav dem utallige bevis på at han var levende.Les mer
Pinsen er den tredje av de store kristne høytidene. Den regnes også som kirkens fødselsdag, for i pinsen kommer Den hellige ånd til disiplene og gir dem styrke og ord slik at de nå kan gå og fortelle om Jesus. Det blir begynnelsen for de kristne menighetene, og dermed for hele den kristne kirke. Les mer
Treenighetstiden er den lengste perioden i kirkeåret. Den innledes med treenighetssøndag, den første søndagen etter pinse, og med unntak av Allehelgensdag varer den helt fram til 1. søndag i advent. I denne tiden markerer kirken troen på den treenige Gud.Les mer
Den 24. juni feirer vi fødselsdagen til Johannes Døperen. Sankthans er oppkalt etter Johannes' danske helgennavn St. Hans, mens Jonsok kommer av jónsvaka, som er norrønt og betyr ”våkenatt for Jon”. På samme måte som for en rekke andre høytidsdager feires Sankthans den 23. juni, kvelden før selve dagen.Les mer
Olsok feires på Hellig Olavs dødsdag den 29. juli. Navnet kommer fra norrønt ”Ólafsvaka” og betyr ”våkenatt for Olav”. Helligdagen ble avviklet ved reformasjonen, men på grunn av helgenkongens sterke og særegne posisjon i norsk historie lot ikke Olsok seg avskaffe som festdag i Norge.Les mer
29. september feires Mikkelsmess, høytidsdagen for erkeengelen Mikael. I likhet med en rekke andre helligdager ble den avskaffet i 1770. I Den norske kirke smeltet feiringen deretter sammen med menighetenes høsttakkefest. I mai 1999 besluttet Kirkemøtet å gjeninnføre markeringen av "Erkeengelen Mikael og alle englers dag".Les mer
Allehelgensdag er en gammel kristen helligdag som handler om de døde. Kanskje finnes det noen likhetstrekk med den amerikanske Halloween-feiringen, men spøkelser og gjenferd har ikke noe å gjøre med Allehelgensdag.
Les mer