Det gamle testamentet består av i alt 39 skrifter, som er blitt til under svært forskjellige forhold og til ulike tider.
Det gamle testamentet deles ofte inn i tre hoveddeler:
Loven
1.-5. Mosebok kalles Loven. 1. Mosebok forteller historien om skapelsen, de første mennesker og om Guds pakt med Abraham og hans slekt. 2. Mosebok forteller blant annet om israelsfolkets utferd fra Egypt, om folkets vandring i ødemarken under ledelse av Moses, og om at Gud gir dem Loven. 3.-4. Mosebok gir særlig regler og veiledning om israelsfolkets liv og gudsdyrkelse, mens 5. Mosebok gir en litt annerledes beskrivelse av Moses’ og israelsfolkets tid i ødemarken.
Profetene
Samlingen av bøker som kalles ”profetene”, består av tre grupper skrifter: ”de tidlige profetene”, ”de store profetene” og ”tolvprofetboka”.
Den første gruppen, ”de tidlige profetene”, er egentlig fortellende bøker som skildrer ulike faser av israelsfolkets historie fra tiden etter Moses og fram til folket føres i landflyktighet i Babylonia i ca. 587 f.Kr. Til disse regnes alle skriftene fra Josva til 2. Kongebok.
Den andre gruppen, ”de store profetene”, består av de store profetskriftene, nemlig profetene Jesaja, Jeremia og Esekiel. Den siste, ”tolvprofetboken”, består av de kortere profetskriftene fra Hosea og til Malaki. I profetene finner vi en blanding av doms- og frelsesforkynnelse; hos noen av dem er Guds dom over det onde mest fremtredende, hos andre er det frelsen for folket som står mest sentralt. Profetene både advarer og trøster folket, de refser urettferdighet og frafall, og de forkynner redning og håp for framtida.
Jesaja er den profetboka som er best kjent og mest brukt i kristen tradisjon. Det nye testamentet henviser ofte til beskrivelsene av ”Herrens lidende tjener” i Jesajs kapittel 53, og forstår denne og andre tekster som forutsigelser av Jesu komme, og som en profetier om hans lidelse, død og oppstandelse.
Skriftene
Skriftene er en samling av ulike slag skrifter. Disse inneholder fortellinger om viktige enkeltskikkelser, historiske fortellinger, salmer og poesi, visdomsord og filosofisk pregede tekster. Noen av dem handler om den første perioden etter israelsfolkets landflyktighet i Babylon fra ca. 538 f.Kr. Til denne gruppen hører skriftene fra 1. Krønikebok og til Høysangen, samt Daniels bok.
Mest kjent blant disse er Salmenes bok, som blant annet inneholder bønner og lovsanger, klagesalmer, visdomssalmer og pilegrimssalmer.