Man regner med at mange av Bibelens historier, salmer og dikt har vært overlevert muntlig, ofte over lang tid, før de ble skrevet ned. Det fantes både på Det gamle og Det nye testamentets tid sterke fortellertradisjoner, der de viktige historiene om folket, og om Gud og mennesker ble overlevert fra generasjon til generasjon.
På Det gamle testamentets tid ble for eksempel profetenes ord og budskap med stor trofasthet overlevert og tolket av deres elever. På liknende måte ga også Jesu disipler og de første kristne historiene om hans liv og død videre til andre. Det samme gjorde de med det som Jesus hadde sagt, som for eksempel hans mange liknelser.
De første kristne la svært stor vekt på å ta vare på fortellingene om den tomme grav og at Jesus viste seg som oppstått fra de døde (f.eks. 1 Kor 15,3–7). Også bønner, dåpsformularer o.l. fra de tidlige kristne gudstjenestene ble først overlevert muntlig (f.eks. Gal 3,26.28; 1 Kor 11,23-25)
Fra muntlig til skriftlig
Etter hvert begynte man å skrive stoffet ned, både for å ta vare på det og for å sikre dem i en bestemt form og innhold. De eldste delene av Det gamle testamentet ble trolig skrevet ned ca. 700-600 f.Kr. Dette gjelder særlig Mosebøkene og historiene om kongene, samt noen av profetskriftene. Det siste som ble skrevet, er noen av brevene i Det nye testamentet. Disse ble til ca. 90-120 e.Kr. Jesus lærte opp disiplene sine og formidlet budskapet sitt i muntlig form, selv om han også for egen del kunne skrive.
Stoffet i Det gamle testamentet ble skrevet ned på hebraisk. Tekstene i Det nye testamentet ble skrevet på gresk, enda en god del av det først var overlevert på arameisk, Jesu og de første disiplenes dagligspråk.
Håndskrifter
Ingen av Bibelens opprinnelige håndskrifter (manuskripter) er bevart, men det finnes svært gamle avskrifter. Den eldste bevarte teksten fra Det nye testamentet er et lite papyrusfragment med noen vers fra Johannesevangeliet. Det stammer fra ca. 125 e.Kr., 30-40 år etter at evangeliet først ble skrevet.
Det fins ingen andre tekster fra antikken som er bevart i så gamle og så stort antall håndskrifter som Bibelens tekster. Ca. 200 håndskrifter stammer fra 100-500-tallet. I omfang spenner disse fra hele bibler til små fragmenter.
De eldste hele bibler som er bevart, er fra midten av 300-tallet. De har bokform (såkalt kodeks, lat. codex), til forskjell fra den jødiske Tanak (det kristne GT) som ble overlevert skrevet på ruller.
Siden bibeltekstene ble skrevet av om og om igjen, til forskjellige tider og av mange skrivere, er det en del forskjeller mellom dem. For å komme mest mulig nær de opprinnelige tekstene har man innen vitenskapen lagt ned et veldig arbeid med å sammenlikne håndskriftene og vurdere kvaliteten på dem.
Mange av de eldste håndskriftene ble skrevet på papyrus. Etter hvert overtok pergament, ark laget av dyreskinn, som det materiale tekstene ble overlevert på. Les mer om dette her.
Her kan du lese mer om overleveringen av tekstene fra de første skrifter og til vår tid.
Viktige bibelhåndskrifter
De to eldste bevarte bibelhåndskriftene er Codex Vaticanus og Codex Sinaiticus. Den første befinner seg i Vatikanmuseet i Roma. Størstedelen av den andre er i British Library i London, men deler finnes også i St. Petersburg, Leipzig og i St. Katarina-klosteret på Sinai. Codex Sinaiticus kan ses på http://www.codex-sinaiticus.net/en.
Selv om de ikke er bevart i sin helhet, så inneholder de store deler av det som i dag utgjør Det gamle og Det nye testamentet. Disse kan ha vært blant de tidligste bibelutgavene som hadde alle Bibelens skrifter samlet i ett bind. De er blant de fremste vitner til den opprinnelige teksten til Det nye testamentet.
Et tredje håndskrift er Codex Alexandrinus, som stammer fra 400-tallet. Det er det eldste kjente manuskript som inneholder hele Det gamle testamentet og dessuten har med apokryfene (de deuterokanoniske bøker). I tillegg til Det nye testamentet har det også med noen tidligkristne brev. Codex Alexandrinus befinner seg nå i British Museum.