Valg av skrifter (kanonhistorie)
Etableringen av Det nye testamentets kánon handlet om hvilke nye bøker som skulle få status på linje med de gamle hellige bøkene som utgjorde Skriften, jødenes bibel som allerede i år 90 e. Kr. var fastsatt som hellig skrift.
Ordet kánon er et lånord på gresk, det kommer opprinnelig fra de semittiske språkene. Den opprinnelige betydningen er "stivt sivrør". Et slikt kunne man blant annet bruke som målestokk og linjal. Fra denne konkrete betydningen kommer den mer overførte: målestokk, rettesnor, norm.