Herrens bønn

Når det gjeld Fadervår har det faktisk aldri kome ut to bibelomsetjingar på rad med same ordlyden i dette landet. Det i seg sjølv kan få oss til å tenkje. På den eine sida fortel det om eit språk som stadig utviklar seg. På den andre sida vitnar det om ein lengt etter å uttrykkje det fullkomne som ligg i grunnteksta bak den norske omsetjinga – ein lengt som aldri heilt blir stilt.

Hans Johan Sagrusten, foredraget ”Om Fadervår”. Les hele foredraget her.

Les og sammenlign Matt 6,9-13 i forskjellige oversettelser.

Herrens bønn er en sentral tekst i all kristen praksis. Den synges og leses høyt eller stille av enkeltpersoner og forsamlinger. Mange mennesker ber denne bønnen daglig, kanskje flere ganger om dagen. En slik tekst trenger en utrolig slitestyrke. Dette er en helt spesiell oversetterutfordring. I den nye oversettelsen kan vi legge merke til disse punktene:

• ”Fader” er blitt til ”Far” i vers 9. Dette er en gjennomgående forandring i Bibelen. I Matt 28,19 og noen få andre steder hvor det er tale om ”Faderen og Sønnen” brukes likevel fremdeles den bestemte formen ”Faderen”.
  
• Den første bønnen i vers 9 har nå fått samme form i bokmålsteksten som den lenge har hatt på nynorsk: ”La navnet ditt helliges”. Dette er et forsøk på å oversette en høyst uvanlig gresk verbform i passiv.
  
• I vers 12 er ”forlat” erstattet av ”tilgi”. Også dette er en gjennomgående forandring. Den var stort sett gjennomført allerede i 1978-oversettelsen, men på dette ene stedet ble det tradisjonelle ”forlat” beholdt den gangen. Det samme greske ordet brukes i vers 14-15. Ordet kan for øvrig også oversettes ”ettergi” (Matt 18,27.32).
  
• Den mest radikale endringen finnes i vers 13. ”Led oss ikke inn i fristelse” heter nå ”La oss ikke komme i fristelse”. Endringen er omdiskutert. Setningen ”Led oss ikke inn i fristelse” ligger nærmere strukturen i den greske kildeteksten, og Bibel 2011 har som hovedprinsipp å legge seg så nær kildeteksten som mulig. Saklig-teologiske overveielser og skriftsteder som Jak 1,13 og 1 Kor 10,13 har likevel ført til en annen prioritering på dette stedet. Ordet som er oversatt ”fristelse” kan for øvrig også oversettes ”prøve, prøvelse” (Luk 8,13; Apg 20,19; 1 Pet 1,6).

Spørsmål til samtale:

• Diskuter endringen fra ”Fader vår” til ”Vår Far” i vers 9. Hvilket gudsbilde opplever dere at disse to versjonene formidler?
  
• I lys av Matt 18,21-35 kunne en vurdere å oversette vers 12 slik: ”Ettergi oss vår skyld, slik også vi ettergir våre skyldnere”. Hva synes dere om en slik alternativ oversettelse?
  
• Diskuter endringen fra ”Led oss ikke inn i fristelse” til ”La oss ikke komme i fristelse” i vers 13. Er endringen berettiget?