Gå til innhold

34 Vær på vakt og la ikke hjertet bli sløvet av rangel og drikk og dagliglivets bekymringer, så den dagen plutselig kommer over dere

Ester

Den modige dronningen som reddet sitt folk fra utryddelse .

Fortellingen om Ester finner sted mens jødene er i eksil i Perserriket. Hit hadde de blitt ført av babylonerne etter Jerusalems fall i år 587 f.Kr.

EsterDronningen som protesterte
Kong Xerxes, perserkongen, holdt en gang fest for stormennene og tjenerne sine. Det var en ganske langvarig fest – i 180 dager viste han fram sin kongelige rikdom og prakt. En kveld bestemte han seg for at han ville vise fram den vakre dronningen sin, Vasjti, og ga beskjed til evnukkene om å kle henne opp i festklær og kongekrone. Men dronning Vasjti hadde sin egne meninger, og nektet å komme. Dette var uhørt og dronningen ble avsatt og fikk aldri mer lov til å vise seg for kongen.

Skjønnhetskonkurransen
Så kongen trengte en ny dronning. Alle de vakreste jentene i landet ble samlet inn til kongens harem, slik at han kunne velge til dronning den han likte best. Blant de unge kvinnene som slik havnet i kongens harem var jødiske Ester. Hun var foreldreløs, og hadde voktst opp med sin onkel, Mordekai. Kongen falt for Ester og ga henne dronningkronen etter Vasjti. Men Ester holdt sin identitet hemmelig, hun fortalte ikke kongen at hun var av jødisk ætt.

Planer om folkemord
Mordekai var bekymret for Ester. Hver dag dro han til slottet og satt i slottsporten hele dagen. Han kommuniserte med Ester gjennom evnukkene som voktet haremet. Haman, en av kongens mektigste menn, ble provosert av Mordekai, som nektet å falle på kne når Haman gikk forbi. Som jøde bøyde Mordekai bare kne for én herre, nemlig Gud. Da Haman fikk vite at Mordekai var jøde fikk han kong Xerxes med seg på en plan om å utrydde alle jødene i riket.

Med fare for eget liv
Da Mordekai fikk høre om planene, kledde han seg i sekk og aske og gikk igjen til slottsporten. Der fikk han formidlet nyheten til Ester og ba henne gå til kongen og be om nåde for sitt folk. Ester visste at hun ville sette seg selv i livsfare om hun gjorde det. Den som trådte uinnbudt fram for kongen, fikk bare leve dersom kongen rakte fram gullsepteret. Mordekais oppfordring overbeviste Ester: ”Hvem vet om det ikke er for en tid som denne at du har fått dronningrang?” (Ester 4,14 ).

Esters fest
EsterEster kledde seg i dronningskrud og stilte seg opp i slottsgården, midt imot kongen som satt på tronen. Han rettet gullsepteret mot henne og spurte hva hun ønsket.

”Om kongen finner det for godt, ville jeg gjerne at kongen og Haman i dag skulle komme til festen jeg vil holde for ham.” (Ester 5,4 ). Kongen ville gjerne komme på Esters fest. Sammen med Haman kom han til Ester på fest to kvelder på rad. Først den andre kvelden brakte Ester fram sitt ærend. Etter at kongen flere ganger har lovet henne å gi henne hva hun enn ber om, kom hun med sitt ønske: ”Dersom kongen ser på meg med velvilje, og om han finner det for godt, så la meg få mitt eget liv, det er min bønn, og mitt eget folk, det er mitt ønske. For jeg og mitt folk er blitt solgt til utryddelse, drap og undergang.” (Ester 7,3 -4).

Fra sorg til glede
Kongen dømte Haman til døden og sendt ut bud om at jødene skulle få leve. Ester fikk bo i Hamans hus og Mordekai ble kongens fortrolige, den nest mektigste i landet. Til minne om Ester og redningen fra undergangen innstiftet jødene festen Purim (Ester 9,20-28).

Kvinnesyn og folkemord
Esters bok er på mange måter en fortelling som kan undre moderne mennesker. Kvinnesynet som kommer fram, der jomfruer ble samlet i harem, og kongen fritt kunne vrake en dronning som ikke adlød, er fremmed for oss. Likevel viser jo Ester at en kvinne hadde mulighet til å gjøre en forskjell, ikke bare for seg selv, men for et helt folk. Fortellingen om folkemord skal vi også merke oss. På Hamans oppfordring bestemmer kongen at et helt folk skal utryddes. Etnisk rensing kaller vi det for i dag. Men etter at planene er stanset, og jødene har funnet velvilje hos kongen, søker de hevn. I kap. 9 står det at jødene i alle byene i perserriket slo fiendene sine med sverd.

Rebecca Solevåg