Gå til innhold

39 Noen dager senere dro Maria av sted og skyndte seg opp i fjellbygdene, til den byen i Juda

Jakob

Jakob er en svært viktig person i Det gamle testamentet. Han er Abrahams barnebarn og Isaks sønn. Sammen med de to er han en av patriarkene, altså stamfar til Guds folk, Israel. Det er et fast uttrykk som brukes mye i Bibelen, spesielt i Det gamle testamentet, at Gud er «Abrahams, Isaks og Jakobs Gud».

Navnet Jakob betyr egentlig både «en som lurer og snyter» og «hæl». Begge deler er noe som har med Jakob og hans liv å gjøre. Han holdt sin eldre bror Esau i hælen da Esau ble født, slik at Esau på en måte trakk ham ut i livet. Senere lurte Jakob Esau og sin gamle far Isak, slik at det ble Jakob som fikk sin fars velsignelse og førstefødselsretten, og ikke Esau, som det burde ha vært.

Israel
Men i tillegg hadde Jakob et navn til. Det fikk han av Gud og det var navnet Israel. Fortellingen om Jakobs kamp (1 Mos 32,29) sier at han fikk det fordi han «kjempet med Gud og seiret». Men navnet kommer også fra at han siden fikk tolv sønner. Etterkommerne etter disse tolv sønnene ble de tolv stammene som det gamle Israel, Guds folk, består av. Jakob er med andre ord Israel, stamfar til Israels folk, israelittene.

Jakob på flukt
Da Esau oppdaget at Jakob hadde lurt ham og lurt til seg farens velsignelse, ble han rasende. Jakob ble nødt til å flykte for sitt liv. Han oppsøkte sin onkel, Laban, som bodde i et annet land. Her opplevde han selv hvordan det er å bli lurt da Laban lurer Jakob til å arbeide for ham slik at han kan få sin elskede Rakel.

Jakobs kamp
JakobEtter at han hadde arbeidet for sin svigerfar, Laban, i mange år, bestemte Jakob seg for å reise tilbake til landet sitt, Kanaan. På veien tilbake møtte Jakob en sen nattetime «en mann» ved elven Jabbok. Teksten sier ikke noe annet om ham enn at han var «en mann».

De to begynte å slåss og Jakob fikk et slag på hofteskålen av den fremmede. Jakob vant likevel og nektet å slippe den fremmede før han var blitt velsignet av ham. Jakob ble velsignet, og mannen sa dessuten til ham: «Du skal ikke lenger hete Jakob, men Israel skal være ditt navn. For du har kjempet med Gud og mennesker og vunnet».

Det viste seg altså at det var Gud selv Jakob hadde kjempet mot (1 Mos 32,23–33).

Fortid og framtid
Om morgenen møtte Jakob sin gamle fiende og bror, Esau. Det var et møte han hadde fryktet, men Esau kastet seg om halsen på ham, og de ble forsonet.

Jakobs kamp er blant annet en fortelling om å krysse sine spor. Det handler om å krysse tilbake over den elven man passerte da man ville legge fortiden bak seg. Når man gjør det, møter man spøkelsene, skylden og gjelden fra fortiden. Men det kan også være dette møtet som gjør at man kan begynne forfra igjen.

Det er også en fortelling om å leve på en velsignelse man har lurt seg til. Om å holde fast på Gud og at han er en Gud som velsigner, og at man av den grunn ønsker å bli velsignet, uten lureri.

Jakobsstigen
En annen viktig begivenhet i fortellingen om patriarken Jakobs liv er fortellingen om Jakobsstigen: Da Jakob skulle flykte fra Esau, la Jakob seg til å sove ute i det fri. I en drøm så han at himmelen sto vid åpen. Guds engler steg opp og ned på en stige, som gikk fra himmelen til jorden, og fra jorden til himmelen.

Gud selv kom til syne, og han lovet Jakob at han alltid ville være med ham og hans slekt. Jakobs slekt skulle bre seg ut over hele jorden. Gud lovet ham at «i deg og din ætt skal alle slekter på jorden velsignes». Det hadde han også lovt Jakobs bestefar, Abraham.

Jakob og Israel i Det nye testamentet
I kristendommen tror man at dette løftet ble oppfylt med Jesus Kristus. Han er etterkommer av Juda, en av de tolv sønnene til Jakob.

Israels tolv stammer, som alle er Jakobs etterkommere, har også stor betydning i kristendommen. Det er grunnen til at Jesus har akkurat tolv disipler, og det er derfor det var viktig for gruppen med apostler å supplere seg selv da Judas døde etter at han hadde forrådt Jesus, slik at de igjen kunne være tolv apostler (Apg 1,15–26). På den måten sier man at de kristne er «et nytt Israel», Guds nye utvalgte folk.