Gå til innhold

1 Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus.

Biblioteket Bibelen

Bibelen er ikke bare en enkelt bok, selv om den svært ofte framstår som det. Den er et helt bibliotek, som rommer 66 skrifter.

Den kristne Bibel er inndelt i tre hoveddeler: Det gamle testamentet, apokryfene og Det nye testamentet. I noen sammenhenger hender det at man istedenfor Det gamle og Det nye testamentet bruker de mer nøytrale Det første og Det andre testamentet.

Det gamle testamentet/Tanak
Tanach scroll
Tanach scroll
Kilde: Wikimedia Commons

Kristendommen har Det gamle testamentet (GT) felles med jødedommen. Ifølge jødisk tradisjon er GT inndelt i tre hoveddeler:

Disse kalles med et fellesnavn Tanak, etter første bokstav i de hebraiske navnene på de enkelte delene. I en kristen bibel kommer Mosebøkene, altså loven, først, mens profetene og skriftene kommer litt om hverandre.
Det nye testamentet (NT) bruker ordet ”Skriften” om Tanak (f.eks. Matt 22,29). De to første hoveddelene, loven og profetene, forelå som klart avgrensede grupper alt før NTs tid, mens den tredje først ble endelig avgrenset senere. En slik tredeling gjenspeiles blant annet i Luk 24,44, som omtaler Moseloven, profetene og Salmene.
I kristen tradisjon kalles Tanak for Det gamle testamentet. Ordet ”testamente” kommer fra latin og har her betydningen ”pakt”. Navnet ble tatt i bruk allerede i den tidlige kristne kirke. Tanken var at Gud hadde inngått en pakt med israelsfolket (den gamle pakt), og at denne pakten ble fornyet da Jesus kom til verden (den nye pakt, dvs. Det nye testamentet).

Apokryfene/Bibelens deuterokanoniske bøker
Cristofano Alloris ”Judith with the head of Halofernes.” Fortellingen om Judit finner du i Apokryfene.
Cristofano Alloris ”Judith with the head of Halofernes.” Fortellingen om Judit finner du i Apokryfene.
Kilde: Wikimedia Commons

Bibelens andre del består av en gruppe skrifter som ikke er i den jødiske Tanak, men som finnes i den eldste oversettelsen til gresk, kalt Septuaginta (oversatt i det 2. årh. f.Kr.). Disse hører med i de katolske og de ortodokse kirkers bibel. I de protestantiske kirkene regnes de ikke som hellig skrift, men de er tatt med i en del bibelutgaver og blir sett på som nyttige og gode å lese.
Hvilke skrifter som regnes med blant disse bøkene, varierer noe. Her er en oversikt over skriftene:

  • Tobit (2. årh. f.Kr.)
  • Judit (2. årh. f.Kr.)
  • Den greske Ester-boken (ca. 114 f.Kr.)
  • Vidsommens bok (1. årh. f.Kr.)
  • Sirak (ca. 180 f.Kr.)
  • Baruk (1. årh. f.Kr.-1. årh. e.Kr.)
  • Jeremias’ brev (før 100 f.Kr.)
  • Tillegg til Daniels bok (Asarjas bønn og De tre menns sang, Susanna, Bel og dragen, 2.-1. årh. f.Kr.)
  • Første Makkabeerbok (ca. 100 f.Kr.)
  • Andre Makkabeerbok (litt før 100 f.Kr.)
  • Tredje Makkabeerbok (sent 1. årh. f.Kr.-1. årh. e.Kr.)
  • Fjerde Makkabeerbok (2. årh. f.Kr.-tidlig 2. årh. e.Kr.)
  • Manasses bønn (2.-1. årh. f.Kr.)
  • Tredje Esra (Første Esdras, 2.-1. årh. f.Kr.)
  • Fjerde Esra (Andre Esdras, 1.-3. årh. e.Kr.)
  • Salme 151 (før 1. årh. f.Kr.)

Ordet ”apokryf” er gresk og betyr ”bortgjemt”, i betydningen ”vanskelig å forstå”. Det greske ”kanon” betyr ”norm”, ”målestokk”, og ”deuterokanonisk” betyr i denne sammenhengen ”norm av andre rang”, eller ”norm av senere slag”.

1631 KJV. Bildetekst: King James Version er en av verdens mest kjente bibeloversettelser.
King James Version er en av verdens mest kjente bibeloversettelser.
Kilde: Wikimedia Commons

Det nye testamentet

Den kristne bibels tredje del er felles for alle kristne og kalles Det nye testamentet. Det latinske ”testamentum” betyr ”pakt”. Betegnelsen på skriftsamlingen er kjent fra slutten av 100-tallet e.Kr., men har bakgrunn i tekster i Det nye testamentet om ”en ny pakt” (Luk 22,20; også Hebr 9,15). Tanken bak uttrykksmåten var at Gud hadde inngått en pakt med israelsfolket (den gamle pakt), og at denne pakten ble fornyet da Jesus kom til verden.

Det fins også bevart et stort antall tekster med forbindelse til Det nye testamentets skrifter. Disse kalles nytestamentlige apokryfer, og består av evangelier, apostelgjerninger, brev og åpenbaringsskrifter. Skriftene stammer for det meste fra det 3.-5. århundre og har en svært mangfoldig bakgrunn. De inneholder lite historisk troverdig informasjon om Jesus og apostlene, men er verdifulle for de innblikk de gir i de første århundrers kristendom.

Redigert av: Rebecca Solevåg

Forkortelser i Bibelen

(I alfabetisk rekkefølge)

Apg Apostlenes gjerninger
Am Amos
Bar Baruk
Bel & dr Bel og draken
1 Krøn 1. Krønikebok
2 Krøn 2. Krønikebok
Kol Kolosserne
1 Kor 1. Korinterbrev
2 Kor 2. Korinterbrev
Dan Daniel
5 Mos 5. Mosebok (Deuteronomium)
Fork Forkynneren
Ef Efeserne
3 Esra 3. Esra (1. Esdras)
4 Esra 4. Esra (2. Esdras)
Est Ester
2 Mos 2. Mosebok (Exodus)
Esek Esekiel
Esra -
Gal Galaterne
1 Mos 1. Mosebok (Genesis)
Hab Habakkuk
Hag Haggai
Hebr Hebreerne
Hos Hosea
Jes Jesaja
Jak Jakob
Jer Jeremia
Job -
Joel -
Joh Johannes
1 Joh Johannes' første brev
2 Joh Johannes' andre brev
3 Joh Johannes' tredje brev
Jona -
Jos Josva
Judas -
Dom Dommerne
Judit -
1 Kong 1. Kongebok
2 Kong 2. Kongebok
Klag Klagesangene
Jer. Brev Brev fra Jeremia
3. Mos 3. Mosebok (Leviticus)
Luk Lukas
1 Makk 1. Makkabeerbok
2 Makk 2. Makkabeerbok
3 Makk 3. Makkabeerbok
4 Makk 4. Makkabeerbok
Mal Malaki
Mark Markus
Matt Matteus
Mi Mika
Nah Nahum
Neh Nehemja
4 Mos 4. Mosebok (Numeri)
Ob Obadja
1 Pet Peters første brev
2 Pet Peters andre brev
Filem Filemon
Fil Filipperne
Man Manasses bønn
Ordsp Salomos ordspråk
Sal Salmenes bok
Gr Est Den greske Ester-boken
Åp Johannes' Åpenbaring
Rom Romerne
Rut -
1 Sam 1. Samuelsbok
2 Sam 2. Samuelsbok
Høys Høysangen
T Dan Tillegg til Daniels bok
Sus Susanna
1 Tess 1 Tessalonikerne
2 Tess 2 Tessalonikerne
1 Tim 1. Timoteus
2 Tim 2. Timoteus
Tit Titus
Tob Tobit
Sir Sirak
Visd Visdommens bok
Sak Sakarja
Sef Sefanja