Gå til innhold

34 Vær på vakt og la ikke hjertet bli sløvet av rangel og drikk og dagliglivets bekymringer, så den dagen plutselig kommer over dere

Kanonhistorie: Hvem skal ut?

Etableringen av den kristne kánon handlet om hvilke nye bøker som skulle få status på linje med de gamle hellige bøkene som utgjorde Skriften, jødenes bibel.

Qumran. Skriftrullkrukke. Bokrullene i Qumran, de såkalte Dødehavsrullene, ble oppbevart i leirkrukker.
Kilde: Wikimedia Commons

Den jødiske Tanak, som tilsvarer Det gamle testamentet i de lutherske og reformerte kirker, ble av en gruppe jødiske lærde allerede i 90 e.Kr fastsatt som hellig skrift. Denne består av de 39 skriftene som i dag finnes i de fleste norske bibelutgaver. Tanak ble opprinnelig skrevet på hebraisk, men ble allerede i det 2. århundre f.Kr. oversatt til gresk. Den mest brukte oversettelsen den gang var Septuaginta (av latin ”sytti”, da det i følge legenden var sytti skriftlærde som sto for oversettelsen), som ble de første kristnes Bibel.

Ordet kánon er et lånord på gresk, det kommer opprinnelig fra de semittiske språkene. Den opprinnelige betydningen er "stivt sivrør". Et slikt kunne man blant annet bruke som målestokk og linjal. Fra denne konkrete betydningen kommer den mer overførte: målestokk, rettesnor, norm.

Hvilke skrifter skal med? Hvilke skrifter skal ut? Hvilke tekster fortjener å være rettesnor for kristent liv og lære? Hvilke gjør det ikke?

Redigert av: Rebecca Solevåg