Gå til innhold

13 Er noen av dere vis og forstandig? Da må han vise det i gjerning, i et rett liv preget av den ydmykhet som visdommen gir.

I begynnelsen

Første Mosebok 1-2

I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden.

Eller gjorde han nå egentlig det? Står det ikke egentlig ”I begynnelsen skapte Gud himlene og jorden”? Og verden, var den virkelig tom og øde, eller var det formløs og øde den var? Lå mørket over havdypet, over det store dypet, eller bare over dypet? Og var det Guds ånd som svevde eller var det Guds vind som blåste? Og var det over vannet eller over vannene? Sa Gud ”lys, bli til”, sa han ”la det bli lys”, eller sa han ”det skal bli lys”?

Dette er bare noen av mulighetene som ligger i de tre første linjene av skapelsesberetningen. Mulighetene tilhører den hebraiske grunnteksten, og er konstante, løsningene man velger, tilhører samtiden, og er foranderlige.

Karl Ove Knausgård, ”Hjelpemann på Bibelen”, s. 35 i boka Bibelsk, Verbum, Oslo 2011


I. Guds ånd

Les og sammenlign 1 Mos 1,1-3 i forskjellige oversettelser.

Det er blitt sagt at ”å oversette er å miste”. Når en tekst oversettes til et annet språk, vil det alltid være umulig å få med alle nyansene fra originalteksten over til det andre språket. Noe vil gå tapt.

I Bibel 2011 blir det av og til brukt fotnoter for å gjøre oppmerksom på slike nyanser. En slik fotnote finner vi allerede ved 1 Mos 1,2: ”Guds ånd” kan også oversettes ’’Guds vind”, står det. Kanskje noten burde sagt enda mer. I tillegg til ”ånd” og ”vind” kan det hebraiske ordet ruach også bety ”pust”. ”Guds pust” er en fullt mulig oversettelse. Bibelen taler ofte svært konkret og kroppslig om Gud.

Spørsmål til samtale:

Kartlegg store og små forskjeller i ordlyd mellom oversettelsene dere har for hånden, så nøyaktig dere kan. Hva får disse forskjellene å si for forståelsen av bibelteksten?

II. Adam

Les 1 Mos 2,4-26

Sammenlign 2,7-8.21-26 i forskjellige oversettelser.

Det hebraiske ordet adam er et nøkkelord i de første kapitlene av 1 Mos. Ordet betyr rett og slett ”menneske”. Men vi kjenner det også som egennavn, ”Adam”. Dette ene hebraiske ordet skaper større oversettelsesvansker enn en skulle tro. Det begynner greit i 1,26-27, der Gud skaper ”mennesket” i sitt bilde, som mann og kvinne.

Men hva med fortellingen i kapittel 2? Den adam Gud former i vers 7, viser seg i slutten av kapitlet å være en mann. Skal det så hete ”mennesket”, ”mannen” eller ”Adam” her? Bibel 2011 har valgt oversettelsen ”mennesket” fra starten av kapitlet, 1978-oversettelsen hadde ”mannen”.

Samme spørsmål dukker opp på ny i 2,21-22: ”Da lot HERREN Gud en dyp søvn komme over ha-adam. Mens det(?) sov, tok han et ribbein og fylte igjen med kjøtt. Av ribbeinet HERREN Gud hadde tatt fra ha-adam, bygde han en kvinne, og han førte henne til adam.”

Hvordan skal vi oversette her? Nå blir det vanskelig å bruke ”mennesket”, og enda vanskeligere blir det når vi kommer over i kapittel 3. Det kan vel ikke godt stå ”mennesket og kvinnen dets” i 3,8? Et alternativ er å innføre egennavnet ”Adam” i 2,21, slik den danske oversettelsen gjør. Men da er den lille forstavelsen ha- et problem. Dette er den bestemte artikkelen på hebraisk, den svarer altså til endelsen -et i det norske ordet mennesket. Det er ikke vanlig å bruke slike artikler ved egennavn, verken på hebraisk eller på norsk. Bibel 2011 har valgt en tredje løsning: I det øyeblikket kvinnen introduseres og adam dermed blir definert som mann, brukes oversettelsen ”mannen”. Men også dette valget har en ulempe: Det vanlige hebraiske ordet for ”mann” er isj, og dette ordet er brukt i slutten av 2,23 og i verset etterpå. For en norsk leser ser det altså ut som om samme ord er brukt i begynnelsen og slutten av 2,23. Men på hebraisk står det ha-adam i begynnelsen av verset, isj i slutten.

Den hebraiske teksten inneholder forresten ordspill både på adam og isj. Ordspill er svært vanskelige å overføre til et annet språk. Det hebraiske ordet for ”åkerjord” heter adamâ og ligner på adam. Ordet for ”kvinne” heter isjâ og er avledet av isj. I 2,7 står det altså: ”HERREN Gud formet ha-adam av støv fra ha-adamâ”. Og i 2,23 heter det: ”Da sa ha-adam: Nå er det bein av mine bein og kjøtt av mitt kjøtt. Hun skal kalles isjâ, for av isj er hun tatt.” Eldre nynorske bibeloversettelser har faktisk forsøkt å gjenskape det siste ordspillet: ”Ho skal kallast kjerring; for ho er teki av ein kar.”

Det første stedet hvor vi kan være helt sikre på at adam er brukt som egennavn, er i 1 Mos 4,25. Der står det nemlig uten bestemt artikkel eller andre forstavelser.

Andre merknader til bibelteksten:

• I de fleste utgavene av Bibel 2011 er gudsnavnet Herren skrevet på en spesiell måte i denne teksten, slik: HERREN. Forklaringen finnes i fotnoten til 2,4. Slik signaliseres det for leseren at det hellige navnet JHWH er brukt i den hebraiske teksten.

• I 2,8 er den tradisjonelle oversettelsen ”i øst” erstattet med ”i gammel tid”. En fotnote gjør oppmerksom på den alternative oversettelsen. Det hebraiske ordet qædæm betyr ”det som er foran”. Det kan brukes både om tid, da betyr det ”fortid”, og om himmelretningen ”øst”, den retningen som er ”foran” når en snur seg mot soloppgangen.

• det hebraiske ordet isjâ, ”kvinne”, brukes også i betydningen ”kone, hustru”.

Spørsmål til samtale:

Diskuter oversettervalgene for det hebraiske ordet adam i Bibel 2011: ”mennesket” (1 Mos 1,26-2,20; 3,22-24; 5,2-3), ”mannen” (2,21-3,21; 4,1), ”Adam” (4,25 og 5,1.3-5). Er dere enige i fordelingen? Har dere andre forslag?


Informasjon

Last ned som Word-dokument

Neste kurs

Bibelstudier - Bibel 2011

Opplegg for seks samvær. Bibelstudiene er godkjent av Norsk Kristelig Studieråd:

  1. I begynnelsen
    Første Mosebok 1-2

  2. Samuel og Saul
    Første Samuelsbok

  3. Vegen dei rettferdige går
    Salme 1

  4. Visdomen og borna hennar
    Salomos ordtak; Romarane 12

  5. Herrens bønn
    Matteus 6,9-13

  6. Kjøttet
    Romerbrevet 8