Gå til innhold

3 Han dro fra sted til sted, fra Negev og helt til Betel, til det stedet der han før hadde hatt teltet sitt, mellom Betel og Ai,

Tekster til forandring

Hvem er du som leser? Kontekstuelle bibelstudier handler om å lese Bibelen for å skape en positiv forandring i de fellesskapene som vi er del av. Bibelen har et tydelig budskap ikke bare til oss som åndelige enkeltindivider, men også til hvordan fellesskap, samfunn og strukturer frigjør og undertrykker mennesker, i et lokalsamfunn, i et land eller i verden.

Skal vi forstå bakgrunnen for kontekstuell bibelstudier, er det samtidig naturlig å ta utgangspunkt i to spørsmål: Hvem er du som tolker? Og i hvilken kontekst skjer tolkningen?

Den åpne teksten
I sammenhenger hvor Bibelen diskuteres og omtales, kan man enkelte ganger høre formuleringen ”Bibelen sier…”. Vi har lett for å forestille oss at bibellesning handler om motta Guds budskap til oss, gitt oss gjennom en tekst. Men er det så enkelt? Dersom ingen leser i Bibelen, sier den ingenting som helst, da stilner Bibelens stemme i enkeltmenneskers liv, i kirken og i samfunnet. Påstanden ”Bibelen sier…” innebærer at man overser betydningen som leseren har for hva slags budskap en bibeltekst får.  

Allerede når vi leser den norske bibelteksten, har noen nyanser og mulige tolkninger forsvunnet i oversettelsen fra gresk eller hebraisk. Når vi leser høyt, merker vi at teksten får litt ulik betydning avhengig av hvilke ord vi vektlegger. Men også i og mellom ordene er det et tomrom. Litteraturteoretikeren Wolfgang Iser snakker om ”huller” i teksten som vi fyller med vår forståelse. Ulike litterære sjangere i forskjellig grad åpne og fulle av «huller». Poesi er ofte svært åpen; tekstens mening overlates her i stor grad til leserens fantasi og refleksjon. Derimot vil en forfatter av sakprosa bestrebe seg på at teksten skal være minst mulig flertydig. Hullene i teksten blir her forsøkt unngått ved at begreper defineres og teksten får en logisk oppbygning.

Hvem er du som tolker?
Som lesere møter vi den åpne teksten. Når vi leser en tekst, har vi en forventning om at en tekst med ord og setninger som følger etter hverandre, henger sammen og skal gi mening. Vi forsøker å forstå hva slags sammenheng som forfatteren har lagt inn i teksten. Samtidig kjenner vi ikke forfatterens intensjon. Som lesere skaper vi en sammenheng i teksten som neppe stemmer nøyaktig med hva forfatteren mente eller hva andre mennesker kan få ut av teksten.  

Hvordan skaper vi denne meningen? Vi kan nesten ikke stille spørsmålet uten samtidig å spørre: Hvem er du som leser? Hva preger oss i forsøke på å forstå en tekst? Hvordan blir vår forståelse av teksten om kvinnen som ble grepet i ekteskapsbrudd preget av om vi selv er mann eller kvinne? Hvordan preges tolkningen av teksten om Jesus og den rike unge mannen av om tolkeren selv er fattig eller rik? Å lese bibelen kontekstuelt, handler om å sette ord på alt det som ubevisst eller bevisst preger oss, og deretter ta et bevisst valg i forhold til hvordan vi skal tolke.

I hvilken kontekst skjer tolkningen?
Som lesere av bibeltekster er vi sjelden isolert. Løfter vi blikket fra bibelteksten og ser oss rundt, kan vi se et samfunn og en kultur som preger hvordan vi leser. Det er dette stedet, med de politiske, sosiale og kulturelle særpreg det har, som utgjør en ”kontekst”. Kanskje kan den norske konteksten beskrives som et demokrati med en sterk likhetstanke som gjenspeiles i økonomisk fordeling, hvor tradisjonell norsk kultur samvirker med et stadig større kulturelt og religiøst mangfold. Ser vi nærmere på konteksten vår, kan vi finne symboler, institusjoner, ritualer, tradisjoner, sosiale koder og roller. Rollene lærer, prest, dommer, debattant, opprører, komiker er viktige i vår kontekst. Samtidig kan vi bruke de samme ordene når vi snakker om Jesu kontekst, og mene noe helt annet. Jesus ble kalt lærer og opprører, og han møtte prester og dommere, men da i en helt annen betydning enn i dag. Og hva er en lærer, en prest og en komiker i en afrikansk storby eller en asiatisk landsby?  

Møter med andre kontekster, kan avsløre vår egen kontekstavhengighet og åpne teksten for et nytt blikk. I møte med en kontekst som er en jordbrukskultur med et tradisjonelt syn på kjønnsroller, og hvor mennesker lever på et eksistensgrunnlag, vil vi trolig oppdage og se sider ved bibelske tekster. Slik er tolkningen vår alltid betinget av den konteksten vi tolker ut fra og inn i.

Hvordan forholder vi oss til dette?
Vi har sett hvordan både bakgrunnen vår og sammehengen vi står i påvirker hvordan vi tolker bibelske tekster. Hva gjør vi med dette? En løsning kunne være å forkaste vårt eget utgangspunkt, og si at vi ikke har mulighet til å tolke Bibelen. Men da vil igjen Bibelen bli stum. Et annet alternativ er en bevisst og betinget tolkning, hvor vi aktivt bruker vår egen posisjon og vår egen forståelse i tolkningen, samtidig som vi ikke hevder at den er gyldig til alle andre tider og steder. For å oppnå en slik bevisst bibellesning er vi avhengige av å lese Bibelen kritisk – å våge å stille kritiske spørsmål til våre egne og andres tolkninger.  

Dersom vi bruker våre erfaringer og vår bakgrunn bevisst og aktivt, kan det være en stor ressurs i møte med bibeltekster. Slik ligger det i kontekstuelle bibelstudier en myndiggjøring av den enkelte bibelleser – at alle lesere har rett til å innta den oppreiste posisjonen som tradisjonelt tilhører predikanten, teologen eller presten. Metoden forutsetter at den enkelte leser bruker alle sine livserfaringer, sine spørsmål og undringer, sin evne til å tenke kritisk og sin evne til å identifisere seg med teksten, til å bidra med sin tolkning av denne. Ulike menneskers erfaringer er nøkkelen til å åpne ulike sider av teksten. Derfor innebærer metoden kontekstuelle bibelstudier en forpliktelse til å lese sammen.  

Samtidig ligger det i kontekstuelle bibelstudier en forpliktelse i forhold til marginalisertes erfaringer. Når vi ser hvordan mennesker i ulike sammenhenger tolker Bibelen forskjellig, blir vi i praksis stående med en rekke tolkningsalternativer. I valget mellom den rike presten som sier at Jesus først og fremst utfordret enkeltmennesker på sitt forhold til Gud, og den fattige bonden som hevder Jesus hadde et brennende budskap om rikdom og fattigdom - hvilken tolkning skal vi velge? Hvem skal vi lese sammen med, diskutere med og bli kjent med for å forstå Bibelen bedre? Erfaringer av at Bibelen har blitt brukt til å bekrefte militærdiktaturer i Latin-Amerika og legitimere apartheid i Sør-Afrika, viser med all tydelighet at valget av medtolkere slett ikke er ufarlig eller uviktig. Å lese kontekstuelt handler om å velge de marginaliserte, fattige og utstøtte som samtalepartnere og medtolkere. Det handler ikke om naivt å lytte til dem og be alle andre være stille, men om å la lidendes erfaringer få særlig vekt i tolkningen av bibelske tekster. Det er denne invoveringen i marginaliserte menneskers liv, som har skapt metoden kontekstuelle bibelstudier. Den som i engasjerer seg i andre menneskers liv, kan ikke forholde seg passiv. Å prioritere marginalisertes erfaringer, innebærer derfor samtidig en forpliktelse til å lese for å skape forandring.  

Linker og litteratur

  • Hjemmesiden til Ujamaa – Centre for Study of The Bible i Pietermaritzburg, som utvikler og arrangerer bibelstudier i Sør-Afrika. Her finner du bibelstudier på engelsk som er brukt i den sørafrikanske konteksten.
  • Artikkel av Elisabeth Tveito Johnsen - Kontekstuell bibellesning i norske kirkelige kontekster
  • Bevans, Stephen B. (2007) Models of Contextual Theology. Maryknoll, New York: Orbis Books
  • Ekblad, Bob (2005) Reading the Bible with the Damned, Louisville, Kentucky: Westminster/John Knox Press
  • Kvanvig, Helge (1999) Historisk bibel og bibelsk historie. Det gamle testamentes teologi som historie og fortelling. Oslo: Høyskoleforlaget
  • Nolan, Albert (1976) Jesus before Christianity. Maryknoll, New York: Orbis Books
  • Rowland, Christopher og Corner, Mark (1989) Liberating Exegesis. The Challenge of Liberation Theology to Biblical Studies, Louisville, Kentucky: Westminster/John Knox Press
  • Sugirtharajah, R. S. (2006) Voices from the Margin. Interpreting the Bible in the Third World, Maryknoll, New York: Orbis books Tveito, Elisabeth og Hessellund, Estrid (2006) POSITIV. Stempling, seksualitet, hiv og aids. Verbum, Oslo
  • Tveito, Elisabeth (2001) Ti spedalske, seks hivpositive og en teolog: en frigjøringsteologisk refleksjon over hivpositives situasjon i Norge, med utgangspunkt i samtaler med seks hivpositive om Lukas 17:11-19. Hovedfagsoppgave Det teologiske fakultet, Universitetet i Oslo 2001
  • West, Gerald (2003) Academy of the poor. Towards a Dialogical Reading of the Bible, Pietermaritzburg: Cluster publications
  • West, Gerald (red.) (2007) Reading Other-Wise. Socially Engaged Biblical Scolars Reading with Their Local Communities. Atlanta: Society of Biblical Literature.

Sakkeus: Et studium fra «Tekster til forandring»

Prøv dette bibelstudiet som en smakebit på stoffet i Tekster til forandring Les mer