22. august 1970
1 Til korlederen. Av David. En salme. Herre, du ransaker meg og du vet – 2 du vet om jeg sitter eller står, på lang avstand kjenner du mine tanker. 3 Om jeg går eller ligger, ser du det, du kjenner alle mine veier. 4... Vis hele teksten
1 Til korlederen. Av David. En salme. Herre, du ransaker meg og du vet – 2 du vet om jeg sitter eller står, på lang avstand kjenner du mine tanker. 3 Om jeg går eller ligger, ser du det, du kjenner alle mine veier. 4 Før jeg har et ord på tungen, Herre, kjenner du det fullt ut. 5 Bakfra og forfra omgir du meg, du har lagt din hånd på meg. 6 Det er et under jeg ikke forstår, det er så høyt at jeg ikke kan fatte det. 7 Hvor skulle jeg gå fra din pust, hvor kunne jeg flykte fra ditt ansikt? 8 Stiger jeg opp til himmelen, er du der, legger jeg meg i dødsriket, er du der. 9 Tar jeg soloppgangens vinger og slår meg ned der havet ender, 10 da fører din hånd meg også der, din høyre hånd holder meg fast. 11 Jeg kan si: «La mørket skjule meg og lyset omkring meg bli natt.» 12 Men mørket er ikke mørkt for deg, natten er lys som dagen, mørket er som lyset.
1 Til korleiaren. Av David. Ein salme. Herre, du ransakar meg og du veit – 2 du veit om eg sit eller står, på lang avstand kjenner du mine tankar. 3 Om eg går eller ligg, ser du det, du kjenner alle mine vegar. 4 Før eg... Vis hele teksten
1 Til korleiaren. Av David. Ein salme. Herre, du ransakar meg og du veit – 2 du veit om eg sit eller står, på lang avstand kjenner du mine tankar. 3 Om eg går eller ligg, ser du det, du kjenner alle mine vegar. 4 Før eg har eit ord på tunga, Herre, kjenner du det fullt ut. 5 Bakfrå og framanfrå omgjev du meg, du har lagt di hand på meg. 6 Det er eit under eg ikkje skjønar, det er så høgt at eg ikkje kan fatta det. 7 Kvar skulle eg gå frå din pust, kvar kunne eg rømma frå ditt andlet? 8 Stig eg opp til himmelen, er du der, legg eg meg i dødsriket, er du der òg. 9 Tek eg soloppgangens venger og slår meg ned der havet endar, 10 då fører di hand meg jamvel der, di høgre hand held meg fast. 11 Eg kan seia: «Lat mørkret løyna meg og lyset omkring meg bli natt.» 12 Men mørkret er ikkje mørkt for deg, natta er lys som dagen, mørkret er som lyset.
1 Koarrajođiheaddjái. Davida sálbma. Hearrá, don guorahalat mu ja dovddat mu. 2 Jos mun čohkkán dahje čuoččun, de don dieđát dan, guhkkin juo don árvidat mu jurdagiid. 3 Jos mun váccán dahje veallán, de don oainnát dan, don... Vis hele teksten
1 Koarrajođiheaddjái. Davida sálbma. Hearrá, don guorahalat mu ja dovddat mu. 2 Jos mun čohkkán dahje čuoččun, de don dieđát dan, guhkkin juo don árvidat mu jurdagiid. 3 Jos mun váccán dahje veallán, de don oainnát dan, don dovddat buot mu geainnuid. 4 Hearrá, ovdal go mus lea sátni njuokčama alde, de don dieđát maid mun áiggun dadjat. 5 Don birastahtát mu juohke bealde, mun lean du gieđas. 6 Dat diehtu lea munnje menddo ovddolaš, mun in nagot ipmirdit dan. 7 Gosa galggan mun mannat du Vuoiŋŋa ovddas eret? Gosa galggan mun báhtarit du muođuid ovddas eret? 8 Jos mun manan bajás albmái, de don leat doppe, jos lážán oađđinsaji jábmiidáibmui, de don leat doppenai. 9 Jos mun girdilivččen iđitroađi soajáiguin ja seivvošin ábi olggumus ravdii, 10 de doppege don fáhtešit mu, du olgeš giehta doalašii mu. 11 Jos mun dajašin: “Vare seavdnjadas čiegašii mu ja čuovga mu birra šattašii idjan”, 12 de dutnje seavdnjadas ii leat seavdnjat, muhto idja lea čuovgat dego beaivi, seavdnjadasge nugo čuovga.