Gå til innhold

28 En av de skriftlærde, som hadde hørt på dette ordskiftet og lagt merke til hvor godt Jesus svarte, gikk bort til ham og spurte: «Hvilket bud er det første av alle?»

Velg kirkeårsdag:

Olavsdagen/Olsok (29. juli)

24 Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet. Men hvis det dør, bærer det rik frukt. 25 Den som elsker sitt liv, skal miste det. Men den som hater sitt liv i denne verden, skal berge det og få evig liv. 26 Den som vil tjene meg, må følge meg, og der jeg er, skal også min tjener være. Den som tjener meg, skal min Far gi ære.
   

Joh 12,24-26

17 Men du skal spenne beltet om livet,
          stå fram og si til dem
          alt det jeg befaler deg.
          Vær ikke redd dem,
          ellers slår jeg deg med redsel for dem.
          
   
18 Se, jeg gjør deg i dag til en festningsby,
          til en jernstøtte og en bronsemur
          mot hele landet,
          mot kongene i Juda, mot lederne og prestene
          og folket i landet.
          
   
19 De skal gå til krig mot deg, men ikke vinne.
          For jeg er med deg,
          sier Herren.
          Jeg skal berge deg.

Jer 1,17-19

10 Og jeg hørte en høy røst i himmelen som sa:
          «Nå er seieren og makten og riket fra vår Gud kommet,
          nå har hans Salvede herredømmet.
          For anklageren er styrtet,
          han som dag og natt anklaget våre søsken
          for vår Guds ansikt.
          
   
11 De har seiret over ham ved Lammets blod
          og ved det ordet de vitnet,
          og de hadde ikke livet så kjært at de ikke ville gå i døden.
          
   

Åp 12,10-11

1 Herren sa til Abram: «Dra bort fra landet ditt og fra slekten din og fra farshuset ditt til det landet som jeg skal vise deg! 2 Jeg vil gjøre deg til et stort folk. Jeg vil velsigne deg og gjøre navnet ditt stort. Du skal bli til velsignelse.
          
   
3 Jeg vil velsigne dem som velsigner deg,
          men den som forbanner deg, skal jeg forbanne.
          I deg skal alle slekter på jorden velsignes.»
4 Så dro Abram, slik Herren hadde sagt ham, og Lot dro sammen med ham. Abram var 75 år gammel da han brøt opp fra Harran. 5 Og Abram tok med seg sin kone Sarai og sin nevø Lot og alle eiendelene de hadde samlet seg, og folkene de hadde skaffet seg i Harran. De brøt opp for å dra til landet Kanaan.
        Da de kom til Kanaan,

1 Etter at dette hadde hendt, kom Herrens ord til Abram i et syn: «Vær ikke redd, Abram! Jeg er ditt skjold. Lønnen din skal bli stor!» 2 Men Abram svarte: «Herre, min Gud, hva vil du gi meg? Jeg går jo barnløs bort, og Elieser fra Damaskus er arving til mitt hus.» 3 Og Abram sa: «Du har ikke gitt meg etterkommere. Se, en av husfolkene mine skal arve meg.» 4 Da kom Herrens ord til ham: «Han skal ikke arve deg, men en av ditt eget kjøtt og blod skal arve deg.» 5 Så førte han Abram ut og sa til ham: «Se opp mot himmelen og tell stjernene, om du kan telle dem!» Og han sa: «Så tallrik skal ætten din bli.» 6 Abram trodde Herren, og det ble regnet ham til rettferdighet.
   

15 Gud sa til Abraham: «Din kone Sarai skal du ikke lenger kalle Sarai. Sara skal hun hete. 16 Jeg vil velsigne henne og gi deg en sønn med henne også. Jeg vil velsigne henne, og hun skal bli til folkeslag. Konger over mange folk skal komme fra henne.»
   
17 Da kastet Abraham seg til jorden og lo. Han sa i sitt hjerte: «Kan en som er hundre år gammel, få barn? Og kan Sara føde, hun som er nitti år gammel?» 18 Og Abraham sa til Gud: «Måtte Ismael få leve for ditt ansikt!» 19 Da sa Gud: «Sannelig, din kone Sara skal føde deg en sønn, og du skal gi ham navnet Isak. Jeg vil opprette min pakt med ham, en evig pakt for hans etterkommere. 20 Jeg har hørt din bønn for Ismael. Se, jeg vil velsigne ham og gjøre ham fruktbar og svært, svært tallrik. Tolv høvdinger skal han bli far til, og jeg vil gjøre ham til et stort folkeslag. 21 Men min pakt vil jeg opprette med Isak, som Sara skal føde deg neste år på denne tiden.» 22 Så var Gud ferdig med å tale med ham, og han steg opp fra Abraham.
   
23 Og Abraham tok sin sønn Ismael og alle som var født i hans hus, og alle som han hadde kjøpt for penger, alt av hankjønn blant husfolket til Abraham, og skar av forhuden deres på den samme dagen, slik Gud hadde sagt til ham. 24 Abraham var 99 år gammel da forhuden hans ble omskåret. 25 Og Ismael, hans sønn, var 13 år gammel da han ble omskåret. 26 Den samme dagen ble både Abraham og Ismael, hans sønn, omskåret. 27 Og alle mennene i hans hus, både de som var født i huset, og de som var kjøpt hos fremmede, ble omskåret sammen med ham.

1 Mos 12,1-5; 15,1-6;17,15-27
Tekstene er hentet fra Bibel 2011 og er ikke identisk med Tekstbok for Den norske kirke. For digital løsning, se www.gudstjeneste.no.