Gå til innhold

11 Kort tid etter ga Jesus seg på vei til en by som heter Nain. Disiplene og en stor folkemengde dro sammen med ham.

Velg kirkeårsdag:

Mikkelsmesse (29. september)

1 Nettopp da kom disiplene og spurte Jesus: «Hvem er den største i himmelriket?» 2 Da kalte han til seg et lite barn, stilte det midt iblant dem 3 og sa: «Sannelig, jeg sier dere: Uten at dere vender om og blir som barn, kommer dere ikke inn i himmelriket. 4 Den som gjør seg selv liten som dette barnet, han er den største i himmelriket.
   
5 Og den som tar imot et slikt lite barn i mitt navn, tar imot meg. 6 Men den som lokker til fall en av disse små som tror på meg, han var bedre tjent med å få en kvernstein hengt om halsen og bli senket i havets dyp.
   

10 Pass dere for å forakte en eneste av disse små! For jeg sier dere: De har sine engler i himmelen som alltid ser min himmelske Fars ansikt. 11 *Menneskesønnen er jo kommet for å berge de bortkomne.•
   

Matt 18,1-6.10-11

20 Se, jeg sender en engel foran deg for å bevare deg på veien og føre deg til det stedet som jeg har gjort i stand. 21 Legg merke til ham og adlyd ham! Sett deg ikke opp mot ham, for han vil ikke bære over med syndene deres, for mitt navn er i ham. 22 Men hører du på det han sier og gjør alt det jeg påbyr deg, da vil jeg være en fiende for dine fiender og en motstander for dine motstandere.

2 Mos 23,20-22

5 For aldri har Gud sagt til noen engel:
           Du er min Sønn,
           jeg har født deg i dag.
Eller, som det også står:
           Jeg vil være far for ham,
           og han skal være sønn for meg.
6 Og når han på nytt fører den førstefødte inn i verden, sier han:
           Alle Guds engler skal tilbe ham.
7 Om englene sier han:
           Han gjør sine engler til vinder,
           sine tjenere til flammende ild.
8 Men om Sønnen:
           Din trone, Gud, står til evig tid,
           din herskerstav er rettferdighetens septer.
          
   
9  Du har elsket rettferd og hatet urett.
           Derfor har Gud, din Gud, salvet deg og ikke dine venner
           med gledens olje.
10 Og videre:
           Du, Herre, grunnla jorden i begynnelsen,
           og himmelen er et verk av dine hender.
          
   
11  De skal gå til grunne, men du består.
           De skal alle eldes som klær.
          
   
12  Du ruller dem sammen som en kappe,
           de skiftes ut som klær.
           Men du er den samme,
           dine år tar aldri slutt.
13 Men aldri har han sagt til noen engel:
           Sett deg ved min høyre hånd
           til jeg får lagt dine fiender
           som skammel for dine føtter.
14 Er ikke alle englene ånder i Guds tjeneste, som sendes ut for å hjelpe dem som skal arve frelsen?

Hebr 1,5-14

1 På den tiden la kong Herodes hånd på noen i menigheten og fór hardt fram mot dem. 2 Jakob, bror til Johannes, ble henrettet med sverd. 3 Da Herodes merket at jødene likte dette, gikk han videre og fikk grepet Peter også. Det var i de usyrede brøds høytid. 4 Etter at han var tatt, ble han kastet i fengsel, hvor fire vaktskift, hvert på fire mann, ble satt til å holde vakt over ham. Så ville Herodes føre ham fram for folket etter påske. 5 Peter ble da sittende i fengselet, og imens ba menigheten inderlig til Gud for ham.
   
6 Natten før Herodes skulle føre ham fram, lå Peter og sov mellom to soldater. Han var bundet med to lenker, og fengselet ble bevoktet av vaktposter som sto utenfor døren. 7 Med ett sto en engel fra Herren der, og et lys strålte i rommet. Han vekket Peter med et puff i siden og sa: «Skynd deg, stå opp!» Med det samme falt lenkene av hendene hans, 8 og engelen sa til ham: «Bind beltet om deg og ta på deg sandalene!» Da han hadde gjort det, sa engelen: «Få på deg kappen og følg etter meg!» 9 Og han fulgte etter ham ut. Men han forsto ikke at det som engelen gjorde, var virkelig; han trodde det var et syn. 10 De passerte første og annen vakt og kom til jernporten som førte ut til byen. Den åpnet seg av seg selv. De gikk ut og fortsatte nedover den første gaten. Der ble engelen plutselig borte for ham. 11 Peter kom til seg selv igjen og sa: «Nå vet jeg virkelig at Herren har sendt sin engel og fridd meg ut av Herodes' hånd og fra alt det som jødefolket nå går og venter på.» 12 Da dette var blitt klart for ham, gikk han til huset hvor Maria bodde, mor til Johannes med tilnavnet Markus. Der var mange samlet i bønn. 13 Han banket på ytterdøren, og en tjenestejente som het Rode, kom for å lukke opp. 14 Da hun kjente igjen Peters stemme, glemte hun av bare glede å åpne døren, men sprang inn og fortalte at Peter sto utenfor. 15 «Du er fra sans og samling!» sa de til henne. Men da hun holdt på sitt, sa de: «Det må være engelen hans.» 16 Imens fortsatte Peter å banke. Da de åpnet og så ham, ble de ute av seg av undring. 17 Han gjorde tegn med hånden at de skulle være stille, og fortalte hvordan Herren hadde ført ham ut av fengselet. Og han sa: «Fortell dette til Jakob og brødrene.» Så forlot han dem og dro til et annet sted.
   

Apg 12,1-17
Tekstene er hentet fra Bibel 2011 og er ikke identisk med Tekstbok for Den norske kirke. For digital løsning, se www.gudstjeneste.no.