Gå til innhold

16 La da ingen dømme dere når det gjelder mat og drikke, høytider, nymånedag eller sabbat.

Velg kirkeårsdag:

Olavsdagen/Olsok (29. juli)

24 Nå ble det også en strid mellom dem om hvem som skulle regnes som den største. 25 Da sa han til dem: «Kongene hersker over sine folk, og de som har makten, lar seg kalle velgjørere. 26 Men slik er det ikke blant dere. Den største av dere skal være som den yngste, og lederen skal være som en tjener. 27 For hvem er størst, den som er gjest ved bordet, eller den som er tjener? Er det ikke gjesten? Men jeg er som en tjener blant dere.
   

Luk 22,24-27

1 Dette er Davids siste ord.
        
          Så sier David, Isais sønn,
          så sier mannen som Gud har reist opp,
          han som er salvet av Jakobs Gud,
          og som har diktet Israels sanger:
          
   
2 Herrens ånd taler gjennom meg,
          hans ord er på min tunge.
          
   
3 Israels Gud har talt,
          til meg har Israels klippe sagt:
          «Den som styrer mennesker med rettferd,
          den som rår med gudsfrykt,
          
   
4 er lik morgenlyset når solen går opp,
          en morgen med skyfri himmel;
          gjennom solskinn og regn
          lar det gresset gro fram fra jorden.»
          
   

2 Sam 23,1-4

17 Fra Miletos sendte han bud til Efesos og kalte til seg menighetens eldste. 18 Da de var kommet, talte han til dem:
        «Dere vet hvordan jeg har gått fram hos dere hele tiden, fra den første dagen jeg satte foten i Asia.
19 Jeg har tjent Herren i all ydmykhet og med tårer i alle de prøvelsene jødene har ført over meg med sine onde planer. 20 Dere vet at jeg ikke har holdt noe tilbake som kunne gagne dere, men jeg har forkynt for dere og undervist dere både offentlig og i hjemmene. 21 Jeg har vitnet for både jøder og grekere om omvendelsen til Gud og troen på vår Herre Jesus. 22 Og nå drar jeg til Jerusalem, bundet av Ånden. Hva som skal møte meg der, vet jeg ikke, 23 men Den hellige ånd vitner for meg i by etter by og varsler om lenker og forfølgelser som venter meg. 24 Men for meg er ikke liv eller død verdt å snakke om, bare jeg kan fullføre løpet og den tjenesten jeg fikk av Herren Jesus: å vitne om evangeliet om Guds nåde.

Apg 20,17-24

1 Herren sa til Abram: «Dra bort fra landet ditt og fra slekten din og fra farshuset ditt til det landet som jeg skal vise deg! 2 Jeg vil gjøre deg til et stort folk. Jeg vil velsigne deg og gjøre navnet ditt stort. Du skal bli til velsignelse.
          
   
3 Jeg vil velsigne dem som velsigner deg,
          men den som forbanner deg, skal jeg forbanne.
          I deg skal alle slekter på jorden velsignes.»
4 Så dro Abram, slik Herren hadde sagt ham, og Lot dro sammen med ham. Abram var 75 år gammel da han brøt opp fra Harran. 5 Og Abram tok med seg sin kone Sarai og sin nevø Lot og alle eiendelene de hadde samlet seg, og folkene de hadde skaffet seg i Harran. De brøt opp for å dra til landet Kanaan.
        Da de kom til Kanaan,

1 Etter at dette hadde hendt, kom Herrens ord til Abram i et syn: «Vær ikke redd, Abram! Jeg er ditt skjold. Lønnen din skal bli stor!» 2 Men Abram svarte: «Herre, min Gud, hva vil du gi meg? Jeg går jo barnløs bort, og Elieser fra Damaskus er arving til mitt hus.» 3 Og Abram sa: «Du har ikke gitt meg etterkommere. Se, en av husfolkene mine skal arve meg.» 4 Da kom Herrens ord til ham: «Han skal ikke arve deg, men en av ditt eget kjøtt og blod skal arve deg.» 5 Så førte han Abram ut og sa til ham: «Se opp mot himmelen og tell stjernene, om du kan telle dem!» Og han sa: «Så tallrik skal ætten din bli.» 6 Abram trodde Herren, og det ble regnet ham til rettferdighet.
   

15 Gud sa til Abraham: «Din kone Sarai skal du ikke lenger kalle Sarai. Sara skal hun hete. 16 Jeg vil velsigne henne og gi deg en sønn med henne også. Jeg vil velsigne henne, og hun skal bli til folkeslag. Konger over mange folk skal komme fra henne.»
   
17 Da kastet Abraham seg til jorden og lo. Han sa i sitt hjerte: «Kan en som er hundre år gammel, få barn? Og kan Sara føde, hun som er nitti år gammel?» 18 Og Abraham sa til Gud: «Måtte Ismael få leve for ditt ansikt!» 19 Da sa Gud: «Sannelig, din kone Sara skal føde deg en sønn, og du skal gi ham navnet Isak. Jeg vil opprette min pakt med ham, en evig pakt for hans etterkommere. 20 Jeg har hørt din bønn for Ismael. Se, jeg vil velsigne ham og gjøre ham fruktbar og svært, svært tallrik. Tolv høvdinger skal han bli far til, og jeg vil gjøre ham til et stort folkeslag. 21 Men min pakt vil jeg opprette med Isak, som Sara skal føde deg neste år på denne tiden.» 22 Så var Gud ferdig med å tale med ham, og han steg opp fra Abraham.
   
23 Og Abraham tok sin sønn Ismael og alle som var født i hans hus, og alle som han hadde kjøpt for penger, alt av hankjønn blant husfolket til Abraham, og skar av forhuden deres på den samme dagen, slik Gud hadde sagt til ham. 24 Abraham var 99 år gammel da forhuden hans ble omskåret. 25 Og Ismael, hans sønn, var 13 år gammel da han ble omskåret. 26 Den samme dagen ble både Abraham og Ismael, hans sønn, omskåret. 27 Og alle mennene i hans hus, både de som var født i huset, og de som var kjøpt hos fremmede, ble omskåret sammen med ham.

1 Mos 12,1-5; 15,1-6;17,15-27
Tekstene er hentet fra Bibel 2011 og er ikke identisk med Tekstbok for Den norske kirke. For digital løsning, se www.gudstjeneste.no.