Gå til innhold

1 
Tidlig om morgenen den første dagen i uken, mens det ennå er mørkt, kommer Maria Magdalena til graven. Da ser hun at steinen foran graven er tatt bort.

Tilbake til oversikten

Første Kongebok

Kapittel 18
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22

Forrige kapittelNeste kapittel

Elia og borgherren Obadja
18Så gikk det lang tid. I det tredje året kom Herrens ord til Elia, og det lød slik: «Gå og tre fram for Ahab! Jeg vil sende regn over jorden.»  2 Elia gikk av sted og trådte fram for Ahab.
        Det var stor hungersnød i Samaria.
 3 Da kalte Ahab til seg Obadja, som var borgherre. Obadja hadde dyp ærefrykt for Herren.  4 Den gang Jesabel ville utrydde Herrens profeter, tok han hundre profeter og skjulte dem i to huler, femti mann i hver hule, og sørget for mat og drikke til dem.  5 Nå sa Ahab til ham: «Kom, la oss dra gjennom landet, til alle kilder og bekker! Kanskje vi kan finne gress nok til å holde hester og muldyr i live og slippe å slakte noen av dyrene.»  6 Så delte de landet mellom seg; de skulle dra gjennom det hver for seg. Ahab fór én vei og Obadja en annen.
   
 7 Mens Obadja var på veien, fikk han med ett se Elia, som kom imot ham. Obadja gjenkjente ham, kastet seg ned med ansiktet mot jorden og sa: «Er det virkelig deg, min herre Elia?»  8 Han svarte: «Ja, det er meg. Gå og si til din herre at Elia er her.»  9 Men Obadja sa: «Hvilken synd har jeg gjort siden du gir din tjener i hendene på Ahab og lar ham drepe meg? 10 Så sant Herren din Gud lever: Det finnes ikke det folk eller rike som min herre ikke har sendt bud til for å spørre etter deg. Når de så sa: Han er ikke her, lot han disse riker og folk sverge på at de ikke kunne finne deg. 11 Og nå sier du at jeg skal gå og fortelle min herre at Elia er her! 12 Når jeg nå går fra deg, rykker Herrens ånd deg bort til et sted som jeg ikke vet om. Kommer jeg så og forteller dette til Ahab og han ikke finner deg, dreper han meg. Og jeg, din tjener, har da fryktet Herren helt fra ungdommen av. 13 Har ingen fortalt deg, herre, hva jeg gjorde den gang Jesabel drepte Herrens profeter? Da skjulte jeg dem, hundre i tallet, femti mann i hver hule, og sørget for mat og drikke til dem. 14 Og nå sier du at jeg skal gå og fortelle min herre at Elia er her. Da dreper han meg!» 15 Da sa Elia: «Så sant hærskarenes Herre lever, han som jeg tjener: I dag vil jeg tre fram for kongen.»
Elia på Karmel
16 Obadja oppsøkte Ahab og fortalte ham dette. Ahab gikk så for å møte Elia. 17 Med det samme Ahab fikk se Elia, sa han: «Nå, der er du, du som fører ulykke over Israel!» 18 Elia svarte: «Det er ikke jeg som fører ulykke over Israel, men du og din fars hus. For dere har forlatt Herrens bud og fulgt Baal-gudene. 19 Men send nå bud omkring og la hele Israel samles hos meg på Karmel-fjellet, sammen med de fire hundre og femti Baal-profetene og de fire hundre Asjera-profetene som spiser ved Jesabels bord!» 20 Så sendte Ahab bud omkring til alle israelittene og kalte profetene sammen på Karmel-fjellet.
   
21 Elia trådte fram for hele folket og sa: «Hvor lenge vil dere halte til begge sider? Er Herren Gud, så følg ham; og er Baal Gud, så følg ham!» Men folket svarte ham ikke et ord. 22 Da sa Elia til dem: «Jeg er den eneste som er igjen av Herrens profeter. Men av Baals profeter er det fire hundre og femti. 23 La oss nå få to okser! Så kan de velge seg den ene oksen, dele den opp og legge den på veden; men de må ikke tenne ild på. Og jeg skal stelle til den andre oksen og legge den på veden, men ikke tenne ild på. 24 Så kan dere påkalle guden deres ved navn, og jeg vil påkalle Herren ved navn. Den guden som da svarer med ild, han er Gud.» Hele folket svarte: «Godt, la det være slik!» 25 Da sa Elia til Baal-profetene: «Velg dere en av oksene og stell den til først, siden dere er flest. Påkall så navnet til guden deres, men tenn ikke ild!» 26 Så tok de den oksen han hadde gitt dem, stelte den til og påkalte Baals navn fra morgen til middag. «Svar oss, Baal!» sa de. Men det kom ikke en lyd; det var ingen som svarte. Imens hinket og hoppet de omkring det alteret de hadde reist.
   
27 Da det var blitt middag, hånte Elia dem og sa: «Rop høyere! Han er jo gud. Han er vel falt i tanker, eller han er gått avsides eller er ute på reise. Kanskje han sover og må våkne.» 28 Så ropte de enda høyere og rispet seg med sverd og spyd, som de hadde for skikk, til blodet rant nedover dem. 29 Da det led over middag, kom de i profetisk henrykkelse. Slik holdt de på til den tid da grødeofferet blir båret fram. Men det kom ikke en lyd; det var ingen som svarte og ingen som enset dem.
   
30 Da sa Elia til folkemengden: «Kom hit til meg!» Og hele folket gikk bort til ham. Så satte han i stand igjen Herrens alter, som var revet ned. 31 Han tok tolv steiner, en for hver av stammene etter sønnene til Jakob, han som Herren hadde talt dette ordet til: «Israel skal være ditt navn.» 32 Av disse steinene bygde han et alter i Herrens navn. Og rundt omkring alteret gravde han en grøft så stor at den svarte til en åker som tar to sea såkorn. 33 Han la veden til rette, delte opp oksen og la den oppå veden. 34 Så sa han: «Fyll fire krukker med vann og øs det ut over brennofferet og veden!» Og han sa: «Gjør det en gang til!» Så gjorde de det for annen gang. Da sa han: «Gjør det enda en gang!» Så gjorde de det for tredje gang. 35 Vannet fløt rundt omkring alteret. Til og med grøften fylte han med vann.
   
36 Da tiden for grødeofferet var kommet, trådte profeten Elia fram og sa: « Herre, Abrahams, Isaks og Israels Gud! La det i dag bli kjent at du er Gud i Israel, at jeg er din tjener, og at det er på ditt ord jeg har gjort alt dette. 37 Svar meg, Herre! Svar meg, så dette folket skjønner at du, Herre, er Gud, og at du har vendt deres hjerte til deg igjen.» 38 Da fór Herrens ild ned og fortærte både brennofferet og veden, steinene og jorden, og slikket opp vannet som var i grøften. 39 Da folket så det, kastet de seg ned med ansiktet mot jorden og sa: « Herren, han er Gud! Herren, han er Gud!» 40 Elia sa til dem: «Grip Baal-profetene! La ikke én av dem slippe unna!» Da grep de Baals profeter, og Elia førte dem ned til Kisjon-bekken og drepte dem der.
   
41 Siden sa Elia til Ahab: «Nå kan du gå opp og spise og drikke; for jeg hører lyden av styrtregn.» 42 Da gikk Ahab opp for å spise og drikke. Og Elia gikk opp på toppen av Karmel og bøyde seg mot jorden med ansiktet mellom knærne. 43 Så sa han til tjeneren sin: «Gå opp og se ut mot havet!» Gutten gikk opp og så utover, men sa: «Det er ingenting å se.» Sju ganger sa Elia: «Gå opp igjen!» 44 Den sjuende gangen sa gutten: «Jeg ser en liten sky, ikke større enn en menneskehånd, stige opp av havet.» Da sa Elia: «Gå og si til Ahab at han må spenne for og kjøre ned, så regnet ikke skal hefte ham.» 45 I mellomtiden mørknet himmelen til med skyer og vind, og det begynte å striregne. Ahab steg opp i vognen og kjørte til Jisreel. 46 Men Herrens hånd kom over Elia. Han bandt opp kjortelen og løp foran Ahab helt til Jisreel.
1 Kong 18,29 viser til Sal 115,5ff
Note : grødeofferet: ble båret fram både morgen og kveld, jf. 2 Kong 3,20; 16,15. Her menes kveldsofferet.
Note : to sea: ca. 24 l.
Note : Jisreel: by ved foten av Gilboa-fjellet; residensby for Ahab (ved siden av Samaria, 21,18).
Forrige kapittelNeste kapittel

God påske

Påsken er den viktigste og eldste kristne høytiden og feires til minne om Jesu oppstandelse fra de døde.
Les mer

Påmelding til dagens bibelord

Ønsker du å motta Dagens bibelord fra Bibel.no på e-post? Meld deg på her! (Tilgjengelig på bokmål, nynorsk eller nordsamisk)
Les mer
Lectio Divina
Hjelp til å lese, lytte til og meditere over bibelteksten.
Les mer

Nyhetsbrev

Motta våre elektroniske nyhetsbrev:

Lurer du på noe?

Bibelselskapet innehar Norges fremste ekspertise om Bibelen og bibel-oversettelse. Kontakt oss med spørsmålet ditt.

Epost: post@bibel.noTelefon: 47 97 64 50
Postadr: Pb.6624 St.Olavs plass 0129 OSLO
Besøksadr: Bernhard Getz' gate 3 0165 OSLO