Gå til innhold

20 Hold fast på din fars bud, min sønn,
forkast ikke rettledning fra din mor!

Tilbake til oversikten

Første Mosebok

Kapittel 42
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50

Forrige kapittelNeste kapittel

Brødrene kommer til Egypt
42Da Jakob fikk vite at det var korn i Egypt, sa han til sønnene sine: «Hvorfor sitter dere og ser på hverandre?  2 Jeg hører», sa han, «at det finnes korn i Egypt. Dra dit ned og kjøp korn til oss, så vi kan leve og ikke dø!»  3 Da dro ti av Josefs brødre for å kjøpe korn i Egypt.  4 Men Jakob sendte ikke Benjamin, Josefs bror, sammen med brødrene, for han sa: «En ulykke kunne ramme ham.»  5 Slik var Israels sønner blant dem som kom for å kjøpe korn, for det var hungersnød i Kanaan.
   
 6 Nå var det Josef som styrte landet, og det var han som solgte korn til folket der. Josefs brødre kom og kastet seg ned for ham med ansiktet mot jorden.  7 Da Josef så brødrene sine, kjente han dem igjen, men han lot som om han ikke kjente dem. Han talte strengt til dem: «Hvor kommer dere fra?» De svarte: «Vi kommer fra landet Kanaan for å kjøpe mat.»
   
 8 Josef kjente igjen brødrene sine, men de kjente ikke ham.  9 Han husket drømmene han hadde hatt om dem, og sa: «Dere er spioner! Dere er kommet for å se hvor landet ligger åpent.» 10 «Nei, herre», svarte de, «dine tjenere er kommet for å kjøpe mat. 11 Vi er alle sønner av en og samme mann. Vi er ærlige folk! Dine tjenere er ikke spioner.» 12 Men han svarte dem: «Jo, dere er kommet for å se hvor landet ligger åpent.» 13 Da sa de: «Dine tjenere var tolv brødre, vi er sønner av en og samme mann i Kanaan. Den yngste er hos faren vår i dag, og en er ikke mer.» 14 Men Josef sa til dem: «Det er som jeg har sagt: Dere er spioner! 15 Slik skal dere prøves: Så sant farao lever, dere slipper ikke herfra uten at den yngste broren deres kommer hit! 16 La en av dere reise og hente broren deres, mens dere andre blir her som fanger. Slik skal det prøves om dere snakker sant. Hvis ikke, er dere spioner, så sant farao lever.» 17 Så holdt han dem i forvaring i tre dager.
   
18 På den tredje dagen sa Josef til dem: «Gjør dere som jeg sier, skal dere få leve; for jeg frykter Gud. 19 Nå får vi se om dere er ærlige. En av brødrene deres skal være igjen i forvaring mens dere andre drar av sted med korn for å stille sulten hjemme hos dere. 20 Kom så hit til meg med den yngste broren deres. Da er deres ord til å stole på, og dere skal slippe å dø.» Og slik gjorde de.
   
21 De sa til hverandre: «Sannelig, vi er skyldige! Vi så at broren vår var i stor nød da han bønnfalt oss om nåde, men vi hørte ikke på ham. Derfor er også vi nå kommet i nød.» 22 Ruben svarte dem: «Sa jeg ikke at dere ikke måtte gjøre gutten noe ondt? Men dere ville ikke høre, så nå kreves det gjengjeld for hans blod.» 23 De visste ikke at Josef forsto dette, for han brukte tolk. 24 Og han snudde seg fra dem og gråt. Så kom han tilbake og snakket med dem. Han tok Simon og bandt ham for øynene på dem.
   
25 Josef ga befaling om at sekkene deres skulle fylles med korn. Pengene skulle legges tilbake i sekkene, og de skulle få mat med på reisen. Og slik ble det gjort. 26 Så lesset de kornet på eslene og dro derfra. 27 Men en av dem åpnet sekken sin for å gi eselet fôr der de overnattet. Da fikk han øye på pengene, for de lå øverst i sekken. 28 Han sa til brødrene: «Pengene mine er lagt tilbake! Se, de ligger i sekken min!» Med hjertet i halsen sa de skjelvende til hverandre: «Hva er det Gud har gjort mot oss?»
   
29 Så kom de hjem til sin far Jakob i Kanaan. De fortalte ham alt som hadde hendt dem: 30 «Mannen som er herre i landet, talte strengt til oss og behandlet oss som om vi ville spionere der i landet. 31 Da sa vi til ham: Vi er ærlige folk og ikke spioner. 32 Vi var tolv brødre, sønner av samme far. En av oss er ikke mer, og den yngste er i dag hjemme hos faren vår i Kanaan. 33 Mannen som er herre over landet, sa da til oss: Slik skal jeg vite om dere er ærlige: La en av brødrene bli igjen hos meg, ta det dere trenger for å stille sulten hjemme hos dere, og dra av sted. 34 Kom så til meg med den yngste broren deres. Da kan jeg vite at dere ikke er spioner, men ærlige folk. Så skal dere få broren deres tilbake, og dere kan handle fritt i landet.»
   
35 Da de tømte sekkene, fant hver av dem pengepungen sin der. Både de og faren ble redde da de fikk øye på pengepungene. 36 Deres far Jakob sa til dem: «Dere gjør meg barnløs! Josef er ikke mer, Simon er ikke mer, og nå vil dere ta Benjamin. Alt går meg imot.»
   
37 Da sa Ruben til sin far: «Du kan ta livet av begge sønnene mine dersom jeg ikke bringer ham tilbake til deg. Overlat ham i min hånd, jeg skal føre ham tilbake!» 38 Men han svarte: «Min sønn skal ikke dra ned sammen med dere. Broren hans er død, og han er alene tilbake. Skulle en ulykke ramme ham på reisen dere nå legger ut på, da sender dere meg gråhåret og sorgtung ned i dødsriket.»
Forrige kapittelNeste kapittel

BibelQuiz

Test bibelkunnskapene dine! Tematisk fordelt på Det nye og Det gamle testamentet og tilrettelagt med ulik vanskelighetsgrad.
Les mer
Lectio Divina
Hjelp til å lese, lytte til og meditere over bibelteksten.
Les mer



Bibelselskapets bønnebrev inneholder aktuelle og oppdaterte forbønnsemner slik at våre støttespillere kan være med å be for arbeidet vi driver.
Les mer

Følg oss på

Lurer du på noe?

Bibelselskapet innehar Norges fremste ekspertise om Bibelen og bibel-oversettelse. Kontakt oss med spørsmålet ditt.

Epost: post@bibel.noTelefon: 47 97 64 50
Postadr: Pb.6624 St.Olavs plass 0129 OSLO
Besøksadr: Bernhard Getz' gate 3 0165 OSLO