Gå til innhold

8 En gang var dere selv mørke, men nå – i Herren – er dere lys. Lev da som lysets barn!

Tilbake til oversikten

Første Samuelsbok

Kapittel 25
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31

Forrige kapittelNeste kapittel

David og Abigajil
25Samuel døde, og hele Israel kom sammen og holdt sørgehøytid over ham. De gravla ham i hjembyen Rama.
        David brøt opp og dro videre, ned til Paran-ørkenen.
 2 I Maon bodde det en mann som hadde buskapen sin i Karmel. Mannen var svært rik; han eide tre tusen sauer og tusen geiter. Han holdt på å klippe sauene sine i Karmel.  3 Mannen het Nabal og hans kone Abigajil. Hun var en klok og vakker kvinne, men mannen var vrang og ond i all sin ferd. Han var av Kalebs slekt.
   
 4 Ute i ørkenen fikk David høre at Nabal holdt på å klippe sauene sine.  5 Da sendte han ti unge menn av sted og sa til dem: «Dra opp til Karmel, gå til Nabal, hils ham fra meg  6 og si: Til liv! Fred over deg, fred over ditt hus, fred over alt som er ditt.  7 Jeg har hørt at du holder på å klippe sauer. Nå har gjeterne dine vært sammen med oss, og vi har aldri gjort dem noe vondt. Det er heller ikke kommet bort noe for dem så lenge de har vært i Karmel.  8 Spør bare folkene dine, så vil de selv fortelle deg det. Ta vel imot mennene mine, for vi kommer hit på en gledens dag. Gi derfor dine tjenere og din sønn David det du måtte ha for hånden.»
   
 9 Da mennene til David kom til Nabal, gjentok de Davids ord for ham. Så sto de og ventet. 10 Men Nabal svarte dem: «Hvem er David? Hvem er Isai-sønnen? Nå om dagen er det så mange slaver som løper bort fra herrene sine. 11 Skulle jeg ta brødet mitt og vannet mitt og feet som jeg har slaktet til dem som klipper for meg, og gi det til folk som jeg ikke vet hvor kommer fra?» 12 Da snudde mennene og gikk sin vei. De kom tilbake og fortalte David alt som hadde hendt. 13 Da sa han til mennene sine: «Spenn sverdet på dere, alle mann!» Det gjorde de, og David spente også sverdet på seg. Omkring fire hundre mann fulgte ham opp, mens to hundre ble igjen ved krigsutstyret.
   
14 En av tjenesteguttene kom til Abigajil, Nabals kone, og sa: «David sendte noen menn hit fra ørkenen med hilsen til husbonden vår, men han skjelte dem ut. 15 Disse mennene har vært vennlige mot oss. Ingen av dem har gjort oss noe vondt, og det har ikke kommet bort noe for oss så lenge vi var sammen med dem ute på marken. 16 De har vært som en mur omkring oss både natt og dag hele den tiden vi holdt oss nær dem og gjette småfeet. 17 Tenk nå etter og finn ut hva du skal gjøre. For ulykken henger over husbonden vår og hele hans hus. Men selv er han så ondsinnet at ingen tør snakke til ham.»
   
18 Da tok Abigajil i en fart to hundre brød, to skinnsekker med vin, fem tilberedte saueskrotter, fem sea ristet korn, hundre rosinkaker og to hundre fikenkaker og lesset det på eslene. 19 Så sa hun til tjenesteguttene sine: «Dra i forveien! Jeg kommer snart etter.» Men til mannen sin, Nabal, sa hun ingenting.
   
20 Da hun kom ridende på eselet i ly av fjellet, støtte hun på David og mennene hans, som kom imot henne. 21 Men David hadde sagt: «Til ingen nytte har jeg voktet alt det som denne mannen eier, så ikke noe er kommet bort for ham i ørkenen. Han har lønnet godt med ondt. 22 Måtte Gud la det gå meg ille både nå og siden om jeg lar en eneste av mennene hans leve til det blir morgen.»
   
23 Med det samme Abigajil fikk se David, sprang hun ned av eselet og bøyde seg til jorden for ham. 24 Hun kastet seg ned for føttene hans og sa: «Det er jeg alene som har skylden, herre. La likevel din tjenestekvinne få tale til deg, og hør på det jeg har å si. 25 Bry deg ikke om den ondsinnede Nabal, herre. For som han heter, slik er han. Nabal, ‘dåre’, heter han, og full av dårskap er han. Jeg, din tjenestekvinne, har ikke engang sett de mennene som du sendte, herre. 26 Men så sant Herren lever, og så sant du selv lever, herre, nå har Herren hindret deg i å ta deg selv til rette og forårsake blodbad. Måtte fiendene dine, som vil skade deg, herre, bli som Nabal. 27 Ta imot denne gaven som din tjenestekvinne har tatt med til deg, herre, og gi den til de mennene som er med deg på ferdene dine. 28 Tilgi at din tjenestekvinne trenger seg på. Herren skal sannelig gi deg en ætt som består. For det er Herrens kriger du fører, herre, og det skal ikke finnes noe ondt hos deg så lenge du lever. 29 Står noen fram og forfølger deg og vil ta livet av deg, herre, da skal livet ditt være under Herren din Guds vern. Men dine fienders liv skal han slynge bort som steiner fra slyngen. 30 Når Herren gir deg alt det gode han har lovet, herre, og setter deg til fyrste over Israel, 31 da skal du ikke kjenne deg utrygg eller ha dårlig samvittighet, herre, over å ha spilt uskyldig blod og tatt deg selv til rette. Men når Herren gjør vel mot deg, så husk på din tjenestekvinne, herre!»
   
32 David sa til Abigajil: «Velsignet er Herren, Israels Gud, som har sendt deg i møte med meg i dag. 33 Velsignet er din klokskap, og velsignet er du selv som i dag har hindret meg i å føre blodskyld over meg og ta meg selv til rette. 34 Men så sant Herren, Israels Gud, lever, han som har holdt meg fra å gjøre deg noe vondt: Hadde du ikke vært så snar til å møte meg, ville Nabal ikke hatt en eneste mann igjen ved daggry.» 35 Så tok David imot gavene hun hadde med til ham, og sa til henne: «Dra hjem i fred. Jeg har hørt din bønn, løft ditt ansikt!»
   
36 Da Abigajil kom hjem til Nabal, holdt han fest i huset, en fest som hos en konge. Nabal var lystig til sinns og svært beruset. Derfor fortalte hun ham ingenting før neste morgen. 37 Men om morgenen, da Nabal hadde sovet rusen av seg, fortalte hun ham alt sammen. Da var det som hjertet hans ville stanse, og han ble som en stein. 38 Omkring ti dager senere slo Herren Nabal, og han døde.
   
39 Da David fikk høre at Nabal var død, sa han: «Velsignet er Herren! Han har tatt hevn over Nabal for den vanæren han førte over meg, og han har holdt sin tjener fra å gjøre noe ondt. Herren har latt Nabals ondskap komme over hans eget hode.»
        Så sendte David bud til Abigajil og ba henne bli hans kone.
40 Davids menn kom til Abigajil i Karmel og bar fram ærendet sitt for henne. «David har sendt oss til deg, for han vil ha deg til kone», sa de. 41 Da reiste hun seg, bøyde seg med ansiktet mot jorden og sa: «Her er din tjenestekvinne; som en slavekvinne skal jeg vaske føttene til min herres tjenere.» 42 Abigajil skyndte seg å gjøre seg i stand. Hun satte seg på eselet, og fem tjenestejenter gikk med henne. Så fulgte hun sendemennene til David og ble hans kone.
   
43 David hadde også giftet seg med Ahinoam fra Jisreel. Begge ble de konene hans. 44 Men Saul hadde gitt sin datter Mikal, som var gift med David, til Palti, sønn av Lajisj fra Gallim.
Note : Karmel: >15,12.
Note : en gledens dag: Under saueklippingen holdt de fest, og eieren ville gjerne vise sin gavmildhet. Jf. 2 Sam 13,23ff.
Note : fem sea: ca. 60 l.
Note : under … vern: kan også oversettes «knyttet inn i livets bundel hos Herren din Gud».
Forrige kapittelNeste kapittel

Videoer

Hva er Bibelen? Hva har den betydd for vår kultur og vårt samfunn? Hvordan er den aktuell i dag, og hvor skal jeg begynne å lese? Ta en kikk på disse introduksjonsvideoene til Bibelen med Chris Duwe og Hans Johan Sagrusten.
Les mer
Lectio Divina
Hjelp til å lese, lytte til og meditere over bibelteksten.
Les mer



Bibelselskapets bønnebrev inneholder aktuelle og oppdaterte forbønnsemner slik at våre støttespillere kan være med å be for arbeidet vi driver.
Les mer

Følg oss på

Lurer du på noe?

Bibelselskapet innehar Norges fremste ekspertise om Bibelen og bibel-oversettelse. Kontakt oss med spørsmålet ditt.

Epost: post@bibel.noTelefon: 47 97 64 50
Postadr: Pb.6624 St.Olavs plass 0129 OSLO
Besøksadr: Bernhard Getz' gate 3 0165 OSLO