Gå til innhold

6 Men da jeg var underveis og nærmet meg Damaskus ved middagstid, strålte det plutselig opp et lys fra himmelen rundt meg.

Alexej Bulatov reiser regelmessig på besøk til menighetene i de største byene i Sibir.

Foto: Alexej Bulatov reiser regelmessig på besøk til menighetene i de største byene i Sibir.

Alexej – med Bibelen til verdens ende

30. januar 2009. Dag K. Smemo

Alexej Bulatov, 44 år, leder arbeidet for Det russiske bibelselskap i Sibir. Da han var 30 år gammel ble han en kristen.

I sin utdannelse på universitetet tok Alexej blant annet fransk filosofi som fag. Han kjente seg igjen i mange av de franske filosofenes sinne og aggresjon overfor samfunnet, dessuten stilte de spørsmål om tilværelsen og de vanlige konvensjonene og religiøse oppfattninger. Alexej hadde også mange spørsmål om religion. Ting var ikke så selvsagte som mange ville ha det til. Hans venner på universitetet sa at det var bare gale mennesker som var kristne, de som var dumme og ikke skjønte bedre.

Besøkte mange kirkesamfunn
- Jeg kunne ikke akseptere de offentlige svarene om Gud. Jeg ville finne ut av livets mening selv, sier Alexej og fortsetter:
- Derfor besøkte jeg forskjellige kirkesamfunn på søndagene for å finne mine egne svar. Jeg hadde noe imot alle menighetene jeg gikk til. Et sted var det for mange barn, og jeg hadde nok av alle barna jeg underviste på skolen hele uken. Et annet sted var det for mye støy, og de ortodokse hadde for mye liturgi. Hos pinsevennene var alt så uvant, men jeg likte ansiktene deres, de var så vennlige. En mann fortalte om sin omvendelse, han gråt, men jeg skjønte ikke noe av det hele. Jeg følte meg så ensom som ikke skjønte dette som alle de andre tydeligvis forsto. Den tredje søndagen jeg gikk til pinsevennene kalte de fram folk som ville omvende seg. Dette er ikke noe for meg, tenkte jeg, men Den Hellige Ånd reiste meg opp, - og jeg ble en kristen der og da. Senere fant jeg mitt åndelige hjem i en menighet som står nærmere baptistene.

Skiftet livsstil
- Min kone, Olga, skjønte ikke hvordan jeg kunne bli en kristen og føle meg hjemme i den menigheten, sier Alexej. – De er jo så strenge og kjedelige, sa hun. Ingen pynt, ingen make-up, nei til å røke eller å ta et glass. Du er jo en bygutt som er vant til et mer uforpliktende og moderne liv. Men jeg hadde funnet en mening med livet, og det ville jeg holde på. Etter at jeg ble en kristen har jeg skiftet livsstil. Jeg røyker ikke og jeg drikker ikke alkohol.
- Senere ble Olga med meg på møter fra tid til annen, og etter syv år ble hun også en kristen. Nå arbeider vi begge i Bibelselskapet i Novosibirsk, jeg som regionsleder og hun som innsamler/fundraiser.
- Da jeg ble en kristen, likte jeg ikke kristne konferanser, seminarer, kristen litteratur eller misjonerende menigheter. Dette er nå en viktig del av mitt arbeid i Bibelselskapet, og jeg har stor glede av det og ser hvor viktig det er for kirkene.

Behov for bibeloversettelse

Det er 40 språk i Sibir, noen få av dem har Det nye testamente eller noen mindre bibelbøker oversatt. Det er et stort behov for mange oversettelser. Det russiske Bibelselskap har en avtale med International Bibletranslators, IBT, om at de skal oversette Nytestamentet til en del av disse språkene, mens Bibelselskapet skal arbeide med Det gamle testamente.
De fleste i Sibir forstår russisk, men det er noe eget med å få Guds Ord på sitt eget hjertespråk. Derfor vil de fortsette å arbeide for at flere skal få deler av bibelen på sitt eget språk. Mange tror at Gud er ”russisk” fordi de bare kan høre om ham på russisk. Bibelselskapet ønsker at alle skal få høre om Gud på sitt eget språk, slik at de kan skjønne at Gud er Gud for alle.

Hva er behovet for bibler?
 - Det er viktig å kartlegge hva som er det virkelige behovet for bibler i Sibir, sier Alexej og fortsetter. Noen menigheter tar imot alt de får av bibler, selv om de kanskje ikke har så stort behov. Det har vært en del organisasjoner fra Vesten som har nok har vært mer opptatt av egen statistikk enn å undersøke de virkelige behovene. Det sies at en organisasjon fra USA kom til Novisibirsk med 150.000 nytestamenter for å spre dem på en befolkning på 1,5 million mennesker. Det er jo helt sprøtt, sier Bibelselskapets mann. Et nytestamente på hver tiende innbygger. Hvordan skulle de få distribuert dette? Og hvor mange av disse menneskene var virkelig interesserte i å ta imot? Det er riktig at Bibelen sier at vi bare skal så ut Ordet, så vil Gud gi vekst. Men det kan ikke være riktig å så ut på denne måten. Vi ser jo at i neste omgang havner slike nytestamenter i beste fall til salgs på markedene, oftere i søppelet.
- Bibelselskapet kjenner menigheten og folk i byer og landsbyer, sier Alexej. Det er lokalt slik distribusjon bør skje, fra menneske til menneske, i familier, nabolag og menigheter. Her kan Bibelselskapet gjøre en viktig jobb med å skaffe de bøkene menighetene selv ønsker å distribuere. Som oftest skjer også dette slik at menigheten betaler det bøkene koster. Det en selv har betalt for, har en også et bedre forhold til.
- Tidligere, da vi fikk penger fra De forente bibelselskaper (UBS), så var disse pengene ofte øremerket spesiell prosjekter og målgrupper som barnehjem, sykehus, fengsler, etc. Det var greit i den første tiden da behovene var helt ubegrenset. Nå ønsker vi helst å kunne kartlegge behovet lokalt og selv prioritere hvem som skal få av de midlene vi har.

Klikk på bildet for å forstørre. (Foto: Olav D. Svanholm)Nye kontorlokaler
70 prosent av de 25 millioner mennesker i Sibir bor i de større byene, mens resten bor i mer spredde områder. Stadig flere flytter inn til byene der de har større muligheter for jobb og en bedre økonomi.
Bibelselskapet har sitt eget innsamlingsarbeid for bibeldistribusjon i Sibir. Seks hundre mennesker er med i ”Gi den videre”-aksjonen . Bibelselskapet har 9000 navn i sin database, både kunder, menigheter og givere. Disse gir årlig nærmere 500.000 rubler, eller ca NOK 100.000.
Bibelselskapets avdeling i Sibir har en stab på 5, de siste årene redusert fra 10 som de var i oppstarten omkring 1990. Dette er nok mer i samsvar med de aktivitetene de nå har i Bibelselskapet. I oppstarten var det en del større aktiviteter for å dekke behovet for bibler etter sytti år med kommunisme og bibelforbud. Nå har situasjonen stabilisert seg på et mer normalt nivå. Bibelsleskapet har dessuten fire personer som deler jobben med 24 timers vakthold i lagerbygget, i tillegg til at de pakker og sender bøker.
Kontorlokalene er nye, sentralt plassert i Novosibirsk, like ved en travel handlegate og en høyskole med 2000 studenter.  Det meste av salget fra Bibelselskapet går via post eller gjennom menighetenes bokkiosker. Alexej og en av hans medarbeidere reiser regelmessig rundt og besøker menighetene i de største byene for å fylle opp deres bokkiosker og ellers vise fram nye produkter.

Last ned alle artiklene som Word-dokument
Last ned bilder (zip-fil)