Gå til innhold

34 Vær på vakt og la ikke hjertet bli sløvet av rangel og drikk og dagliglivets bekymringer, så den dagen plutselig kommer over dere

Marina opplevde en personlige krise og et frustrerende møte med bibelboken før hun ble en kristen.

Foto: Marina opplevde en personlige krise og et frustrerende møte med bibelboken før hun ble en kristen.

Med det fjerde skal det skje!

30. januar 2009. Olav Dahle Svanholm

Tre ganger prøvde Marina å lese Bibelen, - uten resultat. Men den fjerde gangen åpnet Ordet seg for henne.

Marina Grinchuk (43 år) jobber som kunstner på kulturhuset i Lovozero på Kola-halvøya. Hun lager plakater til arrangementer, og dekorasjoner og utsmykning på scenen. Da vi kom på besøk, var hun opptatt med å utforme ny logo på uniformen til byens fotballag.
I kjelleren under idrettshallen, gjennom mørke korridorer fylt opp av skrot, der finner vi kontoret til Marina. Selve rommet er lyst og trivelig.  

Livskrise

Vi har fått fortalt at Marina er en aktiv bibelleser. - Har du bestandig vært det?
- Nei, slett ikke. Bibelen var ikke en bok som hørte til i min barndom. Foreldrene mine var kommunister, og jeg var selv en aktiv ateist. Men min bestemor var troende. Hun døde før jeg ble født, men jeg arvet et gammelt ikon etter henne. Der vi før brukte å dra på ferie, var det en ortodoks kirke hvor jeg fant en bibel. Jeg forsto at dette var en spesiell bok.
- Hva skjedde på veien til å bli en aktiv bibelleser?
- Jeg hadde en veldig vanskelig periode i livet mitt, forteller Marina. Og så lar hun oss få del i sin personlige krise som også inkluderer et frustrerende møte med bibelboken.
- Det startet i 1999. Ekteskapet skrantet, og mannen min og jeg var veldig nær en skilsmisse. Jeg var fortvilt. Jeg tryglet meg til at det måtte være noe annet rundt meg, kanskje en Gud? Den ateistiske forståelsen av livet smuldret mer og mer bort for meg. Og da ba jeg til Gud: ”Herre, hvis du finnes, bevar meg og min familie”.

Prøvde fire ganger
- Og så begynte jeg å lese i Bibelen. Jeg begynte med begynnelsen, men fant bare lange slektstavler som ikke sa meg noe. Så da tok jeg siste del, og leste i Åpenbaringsboken. Det ble ikke noe bedre, jeg forsto ingenting. Enda en gang prøvde jeg å få noe ut av denne spesielle boken, og begynte å lese Jobs bok. Men da ble jeg så skremt at jeg ikke ville lese mer.

- Min søster Anna var blitt en kristen på den tiden, og hun anbefalte meg å lese Salmenes bok. Og det ble redningen for meg. Da tenkte jeg at, ja, det går an å leve allikevel.
Jeg oppsøkte pinsemenigheten i byen i denne vanskelige perioden. Jeg la merke til hvordan troen hadde forandret menneskene der, og ville gjerne oppleve det samme selv.
Andre mennesker sa til meg at jeg ikke hadde det verre enn andre. Mannen min drakk, ja vel, men det gjorde andre menn også. Det var allikevel ingen trøst for meg, forteller Marina.
Håpløsheten førte henne nærmere menigheten, hun fikk en Bibel fra dem, og møtte omsorg.
En vinterdag ble hun døpt. Det var kaldt, så dåpen skjedde i et innendørs bad.

- Hvordan gikk det med ekteskapet, spør jeg?
- Det gikk fint, sier hun og smiler. Vi er fremdeles gift. Mannen min ble også kristen. Han lot seg døpe sommeren etter, og da skjedde det i elva. Vi har to sønner på 20 og 11 år.

- Og hvordan går det med bibellesningen?
- Jeg leser i Bibelen min hver dag, om kvelden. Om morgenen er det så travelt, og dessuten går jeg tur sammen med hunden min. Da ber jeg og går og synger høyt for meg selv.
- Har du noen favorittvers?
- Favorittversene forandrer seg med situasjonene i livet. Men generelt er jeg veldig glad i Salmenes bok og Ordspråkene.
- Hva sier de andre som jobber her på kulturhuset om at du er kristen?
- Jeg har ingen problemer med det, sier Marina smilende. – Jeg er helt åpen om det, og andre folk godtar det.

Klikk på bildet for å forstørre. (Foto: Dag K. Smemo) Kunstner
- Du arbeider jo som kunstner. Bruker du noen gang dine kunstneriske evner i ditt religiøse liv?
Marina tenker seg om en stund, smiler litt, og forteller:
- Ja, jeg har noen tanker og ideer. Det er et bilde jeg har gått og båret på i lang tid inne i meg. Jeg har prøvd flere ganger å lage det. Men jeg er redd for at det ikke skal bli slik som jeg ser det for meg. Kanskje jeg får det til en dag?
- Er det rom for å bruke kunst i menigheten?
- Det er ikke så mye av det. Vi lager jo noe utsmykning til høytidene.
- Er det vanlig her i byen at folk har sin egen bibel, spør jeg.
- Nei, det er ikke vanlig, svarer Marina. - Men jeg tror mange har lest litt i den allikevel. Her i Lovozero er den ikke å få kjøpt. Du må dra tre timer til Murmansk. Men det er jo slett ikke alle som har råd, sier hun.
Vi forteller henne at Bibelselskapet nå selger en bibel i billigutgave for 150 rubler (35 kroner), tror hun det er billig nok for folk flest?
- Ja, da er det absolutt overkommelig for de som trenger en, sier hun. – Det er omtrent det samme som en flaske vodka. Bibelen varer jo hele livet, men en flaske vodka er det mange som kjøper daglig.

Marina forteller at hun er halvt kildin-samisk etter sin mor. – Hva betyr dine samiske røtter for deg, spør jeg.
- Jeg snakker jo ikke samisk. Jeg har gått og lært litt av språket, og vil gjerne lære mer. Dessuten er jeg opptatt av samisk håndverk. Jeg lager en del selv, og selger noe av det.

Last ned alle artiklene som Word-dokument
Last ned bilder (zip-fil)