Gå til innhold

34 Vær på vakt og la ikke hjertet bli sløvet av rangel og drikk og dagliglivets bekymringer, så den dagen plutselig kommer over dere

- Vi har alle forskjellige veier til Gud, sier Nikolai Kournikov.

Foto: - Vi har alle forskjellige veier til Gud, sier Nikolai Kournikov.

Nikolay fra Bibelselskapet: “Bibelen er en ukjent bok for mange”

30. januar 2009. Kjell Hagen

Jeg hadde aldri før lest en bok som fortalte så mye om livet mitt, sier Nikolai Kournikov (35), prosjekt-koordinator og assistent for generalsekretæren i Det russiske bibelselskap. - Hvert ord talte rett til mitt hjerte.

- Jeg vet hvordan det er å vokse opp uten det minste kjennskap til Guds ord. Det må vi gjøre noe med, sier den høyreiste russeren.
Han jobber med et prosjekt som skal forsyne skolebibliotekene med bibler, og på den måten gjøre Bøkenes Bok tilgjengelig for alle elever. I den forbindelse trenger også lærerne en innføring i stoffet, Bibelen er en ukjent bok for mange.
 - Andre aktuelle grupper for bibeldistribusjon er militært personell og innsatte i fengslene. Det ligger som en nød i mitt hjerte. Vi ser hvordan evangeliet forvandler mennesker, derfor må flest mulig får høre de gode nyhetene.

Forandring
- Så mye har forandret seg i dette landet. Jeg ble født under et strengt kommunistregime, og vokste opp i et hjem uten noen form for kristen påvirkning. Men det skjedde noe stort, og etter en del år ble også mine foreldre kristne, sier Nikolai Kournikov, som tilhører den ortodokse kirke, men trives sammen med kristne fra ulike sammenhenger.
- Det er jeg blitt vant til, Bibelselskapet favner alle, understreker han.
Da Nikolai tok fatt på studier ved universitetet, valgte han først og fremst utenlandske språk, litteratur og botanikk.
- Jeg benyttet enhver anledning til å praktisere mine engelskkunnskaper. Det bidro også til at jeg i dag er en kristen, poengterer han.

Søkende
I 1992 traff Nikolai noen amerikanske misjonærer som delte ut kristne bøker - ikke bibler - i hjembyen hans. Mer åpenhet og en åndelig oppvåkning gjorde at mange fra Vesten kom med bibler og snakket om kristen tro.
- Det var det også behov for. Jeg grep sjansen til å prate engelsk, og ble forært en bok om Noahs dager, smiler Nikolai.
På dette tidspunkt var han en søkende mann, som tenkte mye på Gud. En Gud han var blitt fortalt ikke finnes.
- Jeg tenkte at alt i denne verden kunne ikke ha blitt til av seg selv. Gud måtte eksistere likevel. Jeg så med mine egne øyne at Russland var preget av kristendommen. Vi hadde kirker og katedraler og malerier med kristne motiver.
Derfor spurte jeg en kvinne som delte ut bøker om det var mulig å få en bibel. Det skulle hun ordne, og inviterte meg med til bussen som gruppen kjørte rundt i. «Vi har bibler bare for slike personer som spør etter det», fikk jeg vite. «Da er jeg rett person», sa jeg.

Noe skjedde
Nikolai fikk en rød bok uten noen skrift på forsiden. Bibelen var trykket i Finland, og han har den fortsatt.
- Jeg gikk hjem og begynte å lese forfra i GT. Det gikk bra lenge, til jeg kom til alle detaljene om templet. Resignert la jeg fra meg Bibelen, jeg hadde håpet å finne mer som angikk mitt eget liv. Det ble min første bibelerfaring, og det gikk et halvt år før jeg åpnet boken igjen. Likevel skjedde det noe med meg, jeg innså at jeg var en synder som trengte Jesus. En dag jeg var alene hjemme, bøyde jeg mine knær og ba Jesus tilgi meg min synd. Vi har forskjellige veier til Gud.
- Hadde du gjort mye galt?
- Det var mer en lengsel etter indre fred og en god samvittighet. Det fikk jeg, en befriende god følelse for en 18-åring. Neste dag gikk jeg til en ortodoks kirke og ble døpt. Det gjorde godt.

Avklaring
- Kom leselysten tilbake?
Den robuste russeren smiler bredt.
- Jeg gikk rett hjem etter dåpen og begynte å lese i Det nye testamente. Da gikk det bedre, og jeg satt igjen med en spesiell følelse: Alt det jeg leser er sant! Jeg trenger ikke argumentere eller tvile, alt jeg leste talte rett til mitt hjerte.
I januar 1994 begynte Nikolai å arbeide som oversetter for et team fra Youth With a Mission (Ungdom i Oppdrag) som kom til Ivanovo, det gjorde at han også fikk delta i regelmessige bibelstudier.
- Etter endt utdannelse jobber jeg som lærer i engelsk ved en skole med kristen tilknytning i Moskva. På den måten kom jeg i kontakt med generalsekretær Anatoly Rudenko i Bibelselskapet og ble tilbudt jobb som koordinator i den europeiske delen av Russland. Det har jeg holdt på med siden, men har også besøkt Sibir og andre deler av det enormt vidstrakte landet vårt.

Pendler
Nikolai bor med sine familie i byen Ivanovo, 280 km nordøst for Moskva, og er ukependler. Hjem fredag kveld og tilbake mandag morgen. Togreisen tar fem-seks timer. Kona Natasja jobber i en farmasøytisk bedrift, og paret har en sønn, Ivan, 13 år
- Vi giftet oss i 1993, og Natasja ble en kristen på samme tid som meg. Men vi tok beslutningen på hver vår kant. Det har vært en styrke i ettertid. Vi elsket hverandre, men ble ikke kristen av den grunn. Det var et selvstendig valg.
Vi har begge en jobb som gjør at vi må reise en del, men prøver å unngå å være hjemmefra samtidig. De få gangene det skjer, bor sønnen vår hos nære slektninger, forklarer Nikolai, en samvittighetsfull far som nyter å være sammen med sine.

Nikolay og Olav D.Svanholm med bibelbøker til utdeling. Klikk på bildet for å forstørre. (Foto: Dag K. Smemo) Idrettsmann
I yngre dager var han sterkt opptatt av sport, med friidrett og boksing som favorittgrener. Den atletiske kroppen har måttet klare seg med mindre trening i senere år.
- Jeg har aldri hatt sans for alkohol, men det er en del av vår kultur å røyke og drikke. Unge menneskler er vokst opp med det i sin familie, dermed blir det naturlig å fortsette i samme spor. Men det holder på å forandre seg. Foreldrene vil at deres barn skal ha god helse, både alkohol og tobakk medfører store helseplager. Så det er startet en bevegelse for å få unge mennesker på bedre tanker.
- En tilfreds mann?
- Jeg er veldig fornøyd med livet i dag, konkluderer Nikolai Kournikov.

Last ned alle artiklene som Word-dokument
Last ned bilder (zip-fil)